- Kampen gjennom historien

Salme 83, 5: De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket!»

Første gang vi møter den jødiske nasjon som et folk er i 2. Mosebok kapittel 1. Her treller de under en ond Farao. Gjennom hele dette folkets historie har det alltid vært krefter som ville ødelegge og utslette dem. I Bibelen leser vi om for eksempel Amalekittene, Goliat, Haman, i Nehemja leser vi om Sanballat og Tobias som «tok det ille opp at det hadde kommet en mann som ville israelittene vel».

Jødehat eller antisemittisme blir iblant omtalt som det «evige hatet» eller «det eldste hatet». Så lenge det har eksistert jøder, ja så lenge har dette fiendskapet mot dem eksistert. Man finner dette hatet i ulike deler av samfunnet, i ulike religioner, i ulike politiske ytterligheter og blant ulike etniske grupper. Det finnes ikke noen rasjonell forklaring på dette fenomenet, iblant kan det være behovet for en syndebukk, men ikke alltid. Iblant kan det være misunnelse, men ikke alltid. Dette eldgamle hatet er drevet frem av den åndelige kampen som pågår imot dette folket.

Salme 83, 1 – 5: En sang. En salme av Asaf. Gud, hold deg ikke i ro, vær ikke stille og taus, Gud! Dine fiender buldrer! De som hater deg, løfter hodet. De legger listige planer mot ditt folk, de rådslår med hverandre mot dem du verner. De sier: «Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke lenger blir husket!» 

Asaf viser her en forbindelse mellom hatet mot Gud og hatet mot jødene. Det er vanskelig å forstå hatet mot jødene uten å se den åndelige kampen de er gjenstand for.

I 2. mosebok 17, 8-15 leser vi om Amalekittene som angriper jødene og det er som om det pågår en troskamp hvor Moses må få hjelp av Aron og Hur til å løfte hendene slik at Israel kan vinne. Fortellingen om denne hendelsen avsluttes i vers 15 og 16: Da bygde Moses et alter og kalte det «Herren er mitt banner».  Han sa: «En hånd på Herrens banner! Herren skal kjempe mot amalekittene fra slekt til slekt.» Amalekittene har i Bibelen blitt som en inkarnasjon av hatet og fiendskapet mot jødene, og Gud gir løfte om Han vil beskytte sitt folk.

Guds Ord gir oss en rekke eksempler på denne kampen mot jødene. Da jødene levde i landflyktighet i det persiske riket gikk budet ut om å utrydde dem. Vi leser I Esters bok:

Ester 3, 8-9 Da sa Haman til kong Xerxes: «Det finnes et folk som bor spredt og for seg selv blant de andre folkene i alle provinsene i riket ditt. Lovene deres er forskjellige fra lovene til alle andre folk, og de holder ikke kongens lover. Det er ikke en konge verdig å la dem være i fred. Dersom kongen finner det for godt, så la det kunngjøres skriftlig at man skal gjøre ende på dem. Ti tusen talenter sølv skal jeg da kunne veie opp og gi til tjenestemennene dine, så de kan legge det i kongens skattkammer.»

Ester 3, 13 Så gikk det ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder, både unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. Eiendommene deres skulle plyndres.

Nehemja beskriver perioden da jødene kom hjem fra fangenskapet for å gjenreise Jerusalem. Tekstene har mange paralleller til hva vi ser i dag.

Nehemja 2, 10 Sanballat fra Horon og embetsmannen Tobia fra Ammon fikk høre dette. De tok det ille opp at det hadde kommet en mann som ville israelittene vel.

Nehemja 4, 1 Da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge opp muren, ble han sint; han var fra seg av raseri. Han spottet judeerne 2 og sa til landsmennene sine og til hæren i Samaria: «Hva er det disse elendige judeerne driver på med? Skal de bygge opp igjen, ofre og fullføre på én dag? Kan de gjøre de brente steinene i grushaugene levende?» 3 Tobia fra Ammon, som var sammen med ham, sa: «La dem bygge så mye de vil! Bare en rev hopper oppå, river den steinmuren ned.»

Nehemja 4, 7 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene nå var i ferd med å fylles, ble de rasende. 8 Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og skape forvirring der.

Bibelens forklaring på det irrasjonelle hatet

I Johannes Åpenbaring kapittel 12 beskrives en krig mellom en drage og en kvinne: 

Johannes Åpenbaring 12, 1- 5: Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier. Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone.»

I Bibelen er slangen eller dragen et vanlig bilde på satan, kvinnen her er med barn og føder et guttebarn som en dag skal styre folkeslagene. Gutten er opplagt Jesus, men hvem er kvinnen? Hun er kledd i solen med månen under sine føtter og med en krans av stjerner. Dette bilder kjenner vi igjen fra Josef som omtaler sin familie, datidens jøder. Kvinnen som føder guttebarnet, er nok det jødiske folket som fødte Jesus. I teksten ser vi at dragen forsøker «å sluke barnet». Senere i kapittelet kommer det frem at det er ikke bare barnet dragen er ute etter. Vi leser videre at dragen angriper kvinnen.

Johannes Åpenbaring 12, 13- 17. Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted og få den maten hun trenger i én tid og tider og en halv tid, langt borte fra slangen. Ut av gapet spydde slangen vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort i strømmen. Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av gapet sitt. Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus.

Dragen, satan forfølger kvinnen eller det jødiske folket som fødte guttebarnet. Jødene ble redskapet til å ikke bare bringe frelse til menneskeheten, men også til at slangens hode skulle bli knust slik det står i 1. Mosebok 3.15. Derfor blir dette folket en målskive for den onde. Gud selv har inngått en kollektiv pakt med dem og de er hans redskap her i verden. Derfor fører den onde krig mot dem. Dette har materialisert seg gjennom antisemittisme og jødehat gjennom hele historien til det jødiske folk. I vers 17 står det om at dragen også fører krig «mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus». Hvem er de andre i hennes ætt som holder fast ved vitnesbyrdet om Jesus? Det må jo være oss kristne. Både jødefolket og kirken befinner seg i den åndelige kampen.

Jesus har jo vunnet kampen mot hele fiendens hær en gang for alle på korset. Bibelens beskrivelse av endepunktet for denne krigen er detaljert og viser hvor suveren Herren er fra begynnelse til slutt.

Refleksjonsspørsmål- Kampen

1. – Finnes det jødehat i dag og hvordan arter det seg?

2. – Hvordan vil du beskrive årsakene til antisemittismen?

3. – Hvilke bibelvers talte spesielt til deg?