- Pakten

1 Mos 15, 18  Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram …

Det hevdes iblant at Guds utvelgelse av det jødiske folk er forankret i pakten Gud inngikk med dem ved Sinai, og at det var ved denne hendelsen at jødene ble Guds folk. Imidlertid skriver Paulus i Galaterbrevet 3, 17 følgende: «Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har stadfestet, blir ikke opphevet av loven som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft». 

Hvilken pakt er det Paulus viser til som kom 430 år før loven, og som loven ikke kunne endre på? Loven kunne verken erstatte eller endre denne pakten. 

Pakten Paulus taler om er den som finner sted i 

1. Mosebok 15, 1-6. Her samtaler Gud og Abraham:

Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: «Vær ikke redd, Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!» Men Abram svarte: «Herre, min Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og Elieser fra Damaskus er arving til mitt hus.» Og Abram sa: «Du har ikke gitt meg etterkommere. Se, en av husfolkene mine skal arve meg.» Da kom Herrens ord til ham: «Han skal ikke arve deg, men en av ditt eget kjøtt og blod skal arve deg.» Så førte han Abram ut og sa til ham: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem!» Og han sa: «Så tallrik skal ætten din bli.» Abram trodde Herren, og det ble regnet ham til rettferdighet.» 

Det er her Abraham tror og blir rettferdiggjort. 

Gud inngår en pakt med Abraham

Det neste Bibelen beskriver i dette kapittelet er hvordan Gud inngår pakten med Abraham. På Abrahams tid ble en pakt inngått ved at flere dyr ble skåret over på langs og lagt imot hverandre. Personene som skulle inngå pakten gikk så imellom de halve dyrene, samtidig som de uttalte pakten. I dette lå følgende betydning: Den av oss som bryter denne pakten, han må dø liksom disse dyrene. Det kunne for eksempel være to stammeledere som inngikk en gjensidig forsvarspakt hvor man lovte å forsvare hverandre.

Personlig inngikk jeg en ektepakt med kona mi Ingunn 6.august 1994, her ga jeg mitt ja til henne og hun sitt ja til meg. Vi er begge gjensidige ansvarlige for denne pakten. Også i Den Nye pakt er det to parter som inngår pakten. Bibelen sier: «Av nåde er dere frelst ved tro». Dette betyr at Jesus ved sin nåde gjorde det fullbrakte verk tilgjengelig for alle mennesker, men det er bare de som tror som får del i frelsesverket og blir en del av Den nye pakt i Hans blod. 

Dette var annerledes i Guds pakt med Abraham, vi leser at Abraham ikke var delaktig når pakten ble inngått på noen som helst måte. 

1 Mos 15, 7- 18  Og han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i arv.» Abram sa: «Herre, min Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i arv?» Da svarte han: «Hent meg en treårs kvige, en treårs geit og en treårs vær, en turteldue og en dueunge.» Abram hentet alt dette til ham, skar dyrene i to og la delene rett overfor hverandre. Men fuglene skar han ikke i to.  Rovfugler slo ned på skrottene, men Abram drev dem tilbake.

Da solen holdt på å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, redsel og stort mørke falt over ham. Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene. Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat. 

Pakten opprettholdes av Gud selv

Det var Gud alene, suverent og enerådende som inngikk sin pakt med Abraham. Det er grunnleggende viktig å forstå denne sannheten, fordi den innebærer at Abraham og hans etterkommere aldri kan bryte denne pakten. Den er noe helt annet enn den mosaiske pakt ved Sinai. Det er faktisk bare Gud selv som kan bryte sin pakt med Abraham og det jødiske folk, og det kan Han ikke siden Han i så fall må dø. Det kommer selvsagt ikke å til å skje, like lite som han kommer til å bryte pakten.

Paktens realitet er at uansett hva Abrahams etterkommere kom til å gjøre ville de ikke kunne endre på pakten. Denne pakten er selve grunnmuren i Guds store frelsesplan. Den Nye pakt endrer ikke på pakten med Abraham. Tvert imot kan vi si at Den nye pakt bygger på denne pakten. 

I Abrahams-pakten gir Gud løfte om frelse for en fortapt menneskeslekt, i Den nye pakt blir denne frelsen tilgjengeliggjort. 

I 5 Mosebok kapittel 7, 6 leser vi: For du er et hellig folk for Herren din Gud. Blant alle jordens folk har Herren din Gud valgt deg til å være hans folk, hans dyrebare eiendom. 

I begrepet «Et hellig folk for Herren din Gud», beskriver et folk som er tatt ut fra verden og tilsidesatt for Guds bruk. Det er nettopp dette som er tilfelle når det gjelder det jødiske folk. Gud har tatt dem ut og satt dem kollektivt til side som et folk og en nasjon for å gjennomføre sin egen vilje her i verden. Han bruker deres naturlig/overnaturlige historie for sin vilje. Mysteriet er at Han bruker dem både i deres lydighet og deres ulydighet. Når de tok imot loven så var det etter Hans vilje. Når de brøt loven ble den en tuktemester til Kristus. Da Jesus ble født var det i henhold til Guds vilje. Når de korsfestet Jesus var det også i henhold til Guds vilje, slik Paulus sier i Romerbrevet kapittel 11, 30: «… nå har dere fått barmhjertighet fordi de andre var ulydige.». Dette er veldig annerledes enn hvordan Gud bruker sin menighet i Den nye pakt. 

Erstatningsteologien er feil

Dersom Gud bryter sin ensidige inngåtte pakt med jødene, hvordan kan vi da med trygghet hevde at Den nye pakt vil frelse oss? Erstatningsteologien som hevder at Gud er ferdig med jødene etter deres avvisning av Jesus som Messias er alvorlig feil. Den ikke bare aviser de som har gitt oss frelsen, den presentere de facto Gud som troløs, men vår Gud er ikke troløs: 

Salme 105, 7 – 11.  Han er Herren vår Gud, lovene hans gjelder over hele jorden. Han husker sin pakt til evig tid, ordet han ga, i tusen slektsledd, pakten han sluttet med Abraham, og eden han sverget til Isak. Dette satte han opp som en forskrift for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: «Jeg gir deg landet Kanaan til arv og eiendom.

I Apostlenes gjerninger kapittel 3, 25 taler Peter til jøder som ikke tror på Jesus, han er tydelig på at Guds pakt med dem fortsatt står ved lag. Den har altså ikke blitt annullert etter Jesus død og oppstandelse:

Dere er barn av profetene og har del i den pakten som Gud opprettet med fedrene deres da han sa til Abraham: ‘I din ætt skal alle slekter på jorden velsignes.’ 

Like fullt er det ikke frelse i Abrahams pakten, frelsen er kun tilgjengelig i Jesu forsoningsverk. Men folket og landet er kollektivt utvalgt av Gud til å tjene i Hans frelsesplan.

Refleksjonsspørsmål -Pakten

1. – En pakt må inngås mellom to parter, hvorfor inngår Gud pakten med seg selv slik vi kan lese i 1 Mos 15, 7-18?

2. – Gjelder pakten som Gud inngår med Abraham fortsatt og hvorfor i så fall?

3. – Hva menes med erstatningsteologi, og hvorfor er det perspektivet feil?

4. – Hvilke bibelvers talte spesielt til deg?