- Gjenopprettelsen

Esekiel 36, 24 – 25: Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene.. 

Det har aldri tidligere skjedd at et folk har blitt fordrevet fra sitt hjemland, for senere å komme tilbake til sitt hjemland nesten totusen år senere. Men dette er jødenes historie. 

Gjennom hele perioden under diasporaen (landflyktigheten, hvor jødene ble spredd ut over hele verden i år 70 e.Kr) har jødene bedt «Neste år i Jerusalem». Årsaken til denne bønnen har vært forankret i løftene om at de en dag skulle komme hjem slik nesten alle profetene taler om i Bibelen. 

Det hevdes iblant at Bibelens løfter om å bringe jødene hjem til landet handler om hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon 538 f.Kr. og ikke dagens immigrasjon av jøder til Israel. Det er riktig at Bibelen taler om at jødene skal komme hjem fra Babylon etter 70 års fangenskap, det er disse profetiene av Jeremia som Daniel leser i Daniel kapittel 9, 1-2: 

I det første året Dareios, sønn av Ahasveros, var konge – han var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket – i det første regjeringsåret hans la jeg, Daniel, merke til i bøkene hvor mange år Jerusalem skulle ligge i ruiner ifølge Herrens ord til profeten Jeremia. Det var sytti år. 

Imidlertid taler Bibelens profeter om en gjeninnsamling av jødene som skal skje fra mange land, fra «jordens ytterste ender». Denne hjemkomsten passer ikke med profetiene om avslutningen av det babylonske fangenskap. Derimot passer de godt til dagens situasjon hvor jødene kommer hjem fra nesten hele verden.

Jesaja 43, 1 – 6: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: Vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke flomme over deg. Går du gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, som frelser deg. Jeg gir Egypt som løsepenge for deg, Kusj og Seba i stedet for deg. Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg, gir jeg mennesker i stedet for deg og folkeslag for ditt liv. Vær ikke redd, for jeg er med deg! Fra øst vil jeg hente din ætt, og fra vest vil jeg samle deg. Jeg sier til nord: «Gi fra deg!» og til sør: «Hold ikke tilbake!» Hent mine sønner fra det fjerne, mine døtre fra jordens ende, 

Jeremia 31, 8 – 10: Se, jeg fører dem tilbake fra landet i nord, jeg samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, gravide og fødende kvinner; de vender tilbake i store flokker. De kommer med gråt, jeg leder dem med trøst. Jeg fører dem til rennende bekker, på jevn vei der de ikke snubler. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte sønn. Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle og vokte det slik en gjeter vokter sin flokk.

Profeten Amos avslutter kapittel 9 med disse ordene:

Amos 9, 14 – 15: Da vil jeg vende skjebnen for mitt folk Israel. De skal bygge opp igjen ødelagte byer og bo i dem. De skal plante vinmarker og drikke vinen. De skal anlegge hager og spise frukten. Jeg planter dem i deres egen jord, og de skal aldri mer rykkes opp av jorden jeg har gitt dem, sier Herren din Gud. 

Disse løftene bekrefter forståelsen av at Gud har lovt å bringe jødene hjem fra den verdensvide fordrivelsen som begynte i år 70 og 135 e.Kr. Det var altså ikke bare hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon som profetene talte om, men også diasporaen som har vart frem til i dag. Profeten Amos skriver her at de skal aldri mer rykkes opp fra sitt land, med andre ord kan det ikke være hjemkomsten fra Babylon han taler om. 

Den britiske predikanten Charles H. Spurgeon, kjent som «predikantenes fyrste» talte i Metropolitan Tabernacle i Newington i 1864: 

«Det er dager som skal komme som vi ivrig kan vente på. Det er dagen da kunnskapen om Herren skal dekke jorden slik som vannet dekker havet. Det er også en annen dag, da Israel skal bli gjenopprettet til hennes eget land. Jeg tror ikke vi tilstrekkelig forstår viktigheten av jødenes gjenopprettelse, vi tenker ikke nok på det. 

Charles H. Spurgeon, 1864

Charles H. Spurgeon sier videre: 

«Om det er noe som det er gitt løfte om i Bibelen så er det dette. Jeg kan ikke forestille meg at du kan lese Bibelen uten klart å se at det vil bli en gjenopprettelse av Israels barn. En dag kommer, ja den er allerede på vei, da hele verden skal se den sanne verdigheten til den utvalgte ætten og søke fellesskap med dem. Fordi Herren har velsignet dem.»  Pakten Gud gjorde med Abraham, hvor hele verden skulle bli velsignet gjennom hans ætt er ikke tilbakekalt. Himmel og jord skal forgå, men den utvalgte nasjonen skal ikke bli fjernet fra «minneboken» (book of remembrance). Herren har ikke forkastet sitt folk, Han har ikke gitt dem noe skilsmissebrev. Han har ikke fjernet dem. I en liten vrede har har skjult sitt ansikt for dem, men med stor nåde vil Han samle dem. O tid, fly av gårde med raske vingeslag og bring denne lykkebringende dagen. 

– Charles H. Spurgeon 6. desember 1863 – Metropolitan Tabernacle, Newington

Det vil bli en innfødt regjering igjen, det vil nok en gang bli en konkret politisk stat; en innfødt regjering vil bli etablert, og en konge skal regjere. Israel er nå blitt fremmedgjort for sitt eget land. Hennes sønner, selv om de aldri kan glemme Palestinas hellige støv, dør i håpløs distanse fra hennes innviede kyster. Men det skal ikke bli slik for evig, for hennes sønner skal igjen glede seg i henne; hennes land skal igjen bli kalt Beulah, for som en ung mann gifter seg med en jomfru slik skal hennes sønner gifte seg med henne. «Jeg vil plassere deg i ditt eget land», er Guds løfte til dem». 

 – Charles H. Spurgeon, 16. juni 1864 Metropolitan Tabernacle, Newington

Og slik ble det, 14.mai 1948 ble staten Israel, det jødiske hjemland gjenopprettet etter 2000 år i landflyktighet.

Bibelen gir løfte om at når Gud bringer det jødiske folket hjem, så vil han først gjenopprette dem som en nasjon og deretter vil det skje en åndelig gjenopprettelse. Et bilde på denne prosessen kan være da Gud skapte mennesket i 1 Mosebok 2, 7 «Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» Først skapte Gud en kropp, deretter blåste han livsånde inn i han. 

Profeten Esekiel beskriver dette i kapittel 36, 23 – 28: 

Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. 

Gud vil altså åpenbare sin hellighet for nasjonene, når jødene kommer hjem:     

Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. 

Deretter vil Han gjøre sitt verk i deres hjerter: 

Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.» 

Israels gjenopprettelse er knyttet til  høsten (hedningefolkenes frelse)

Paulus bekrefter i Romerbrevet 11 at dette vil finne sted: 

Rom 11, 12. 15: Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død! 

Rom 11, 25 – 26: Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob.

Paulus beskriver her at en delvis, midlertidig forherdelse vil fjernes fra jødefolket når hedningen er «kommet med i fullt tall». Deretter kommer hele Israel til å bli frelst. Dette er et kolossalt løfte som skriften gir om dette folkets fremtid. Dette harmonerer med andre løfter i Guds Ord. 

Folket vil ønske Jesus velkommen

Jesus selv profeterte i Matteus 23, 37: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. 38 Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! 39 For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: ‘Velsignet er han som kommer i Herrens navn!’» 

Jesus selv profeterer at det kommer en dag da dette folket skal si

«Baruch haba beshem Adonai» 

«Velsignet er han som kommer i Herrens navn!».

Profeten Sakarja sier det slik i kapittel 12, 10: 

«Men over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem, øser jeg ut en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret. De skal klage over ham som en klager over sin eneste sønn, og sørge bittert over ham som en sørger over den førstefødte.» 

Profetene, Jesus og apostlene er tydelige på at dette folket har løfte om en åndelig vekkelse og frelse som ingen annen nasjon.

Refleksjonsspørsmål- Gjenopprettelsen

1. – Hva går gjenopprettelsen ut på ut fra Guds ord.

2. – Hva skal til for at vi kan si at Israel er helt og fullt gjenopprettet?

3. – Hva sier Herren om gjenopprettelsen av jødene som folk og Israel som land?

4. – Hvilke bibelvers talte spesielt til deg?