For noen måneder siden i Brussel fortalte Arthur Langerman videregåendeelever om hvordan han mistet familiemedlemmer i Holocaust og selv unnslapp en naziraid, da han ble avbrutt av to muslimske tenåringer som ville snakke om Gaza.
– «Det er et folkemord, og det har pågått i 75 år», sa en av jentene, noe som utløste en opphetet diskusjon om den israelsk-palestinske konflikten.
For historielæreren deres, Olivier Blairon, oppsummerer dette hvor vanskelig det er å undervise om folkemordet på seks millioner jøder under andre verdenskrig etter Hamas’ brutale invasjon av det sørlige Israel 7. oktober 2023, som utløste den pågående krigen i Gaza.
Blairon underviser ved en stor videregående skole i bydelen Koekelberg i Brussel, et område med stor marokkansk befolkning, hvor han sier mange elever «identifiserer seg med volden Gazas befolkning blir utsatt for».
– «Jeg har hørt antisemittiske uttalelser,» sa Blairon. «Noen av mine elever blander ting sammen» ved å likestille alle jøder med Israel. Noen opptrer også bevisst «provoserende».
– «Derfor tar jeg meg tid til å plukke fra hverandre fordommene deres,» sier han.
Blairons elever utgjorde størsteparten av ungdommene som var til stede under møtet med den 82 år gamle Langerman, som AFP overvar ved det sekulære jødiske samfunnshuset CCLJ i Brussel.
– «Angrepene 7. oktober viser hvor vanskelig det har blitt å snakke om Holocaust,» sa senterets meddirektør, Nicolas Zomersztajn.
– «Det er mer komplisert i dagens situasjon,» sier Zomersztajn, som uttrykker frustrasjon over at det jødiske samfunnet stadig blir bedt om å ta stilling til Gaza-krigen.
Ved det jødiske museet i Brussel, hvor fire personer ble drept i et jihadistisk angrep i 2014, ble flere skoleturer kansellert umiddelbart etter 7. oktober.
Noen elever melder seg syke den dagen de skal på besøk, eller finner måter å unngå å dra til en nærliggende synagoge, forteller Frieda Van Camp, som jobber med undervisning ved museet.
Hatmeldinger
Antisemittismen har økt kraftig over hele verden i et omfang man ikke har sett på mange år, etter at krigen i Gaza ble utløst av Hamas-angrepet som drepte rundt 1.200 mennesker i Israel, for det meste sivile. Over 5.000 terrorister krysset grensen i en blodig massakre, der 251 også ble tatt som gisler og ført til Gaza. 59 holdes fortsatt fanget.
Israel svarte med en militær kampanje for å ødelegge Hamas, fjerne gruppen fra makten i Gaza og sikre gislene frihet.
Hamas-styrte helsemyndigheter i Gaza hevder over 50.000 mennesker har blitt drept eller antas døde, men tallet er ikke verifisert og skiller ikke mellom sivile og stridende. Israel sier de har drept rundt 20.000 Hamas-krigere fram til januar, samt 1.600 terrorister på israelsk jord 7. oktober.
Israel sier de forsøker å minimere sivile tap, og peker på at Hamas bruker Gazas sivile som menneskelige skjold ved å operere fra hjem, sykehus, skoler og moskeer.
Den belgiske antidiskrimineringsorganisasjonen Unia registrerte 91 antisemittiske hendelser mellom 7. oktober og 7. desember 2023 – sammenlignet med 57 i hele året før.
De fleste gjaldt hatmeldinger på nett rettet mot det jødiske samfunnet, som teller rundt 30.000 personer i Belgia.
En meningsmåling fra mai 2024 viste at omtrent én av sju belgiere føler «antipati» mot jøder.
Forhåndsdømming mot jøder var særlig utbredt blant personer langt til venstre, langt til høyre, og i muslimske miljøer, ifølge undersøkelsen av 1.000 voksne.
Når man snakker om jøder og Holocaust i skoler i Brussel, «kan man merke at folk blir anspente», sier Ina Van Looy, som leder et prosjekt mot diskriminering ved CCLJ.
– «For enkelte lærere har det blitt vanskelig å ta med elever til jødiske steder,» sier hun.
– «Noen lærere er helt overveldet av hvordan elevene får informasjon og hvordan de snakker om konflikten mellom Israel og palestinerne. Mange av dem føler seg maktesløse.»
Under møtet med Langerman var det Van Looy som måtte gripe inn og roe ned stemningen da samtalen dreide mot Gaza.
Senere ble det avtalt at hun skulle besøke Koekelberg-skolen for å snakke med elevene om begrepet folkemord.
– «Disse unge menneskene er såret, de er sinte. Vi må lytte til dem,» sa hun til AFP.
Ikke la seg tie
I Belgia får alle elever opplæring om nazistenes systematiske utryddelse av Europas jøder før videregående skole er ferdig.
Skolene organiserer turer til Holocaust-minnesteder som Fort Breendonk nær Antwerpen og transittleiren Kazerne Dossin i Mechelen, hvor jøder ble samlet før deportasjon.
Elever i Brussel deltar også jevnlig i avdukingen av såkalte «snublesteiner» til minne om jøder drept i nazistenes dødsleirer.
Mellom 1942 og 1944 ble rundt 25.000 jøder deportert fra Belgia til Auschwitz-Birkenau i Polen. Færre enn 2.000 overlevde.
Men de siste månedene har to rektorer ved barneskoler i Anderlecht – en annen bydel i Brussel med stor muslimsk befolkning – bestemt at elevene deres ikke skulle delta i avdukingen av nye snublesteiner.
– «De mente det ikke var riktig å påtvinge det elever og foreldre midt under Gaza-konflikten,» sa Bella Swiatlowski fra den belgiske foreningen for Holocaust-minne.
Ingen av rektorene ønsket å kommentere saken til AFP.
Til slutt grep borgermesteren i Anderlecht inn og sørget for at skolene likevel var representert under seremonien i januar.
Samme måned deltok flere titalls elever fra grunnskole og videregående i en annen snublesteinsseremoni for å markere 80-årsdagen for frigjøringen av Auschwitz, og la ned hvite roser i en høytidelig og rørende markering.
Faouzia Hariche, Algerie-født viseborgermester i Brussel med ansvar for offentlig utdanning, hyllet motet til lærere som nekter å «la seg tie» i undervisningen om Holocaust.
– «En liten minoritet av lærere kvier seg for å ta opp temaet,» sa hun. «Vi må gi dem verktøyene de trenger.»
