– Jeg var 13 år da to fly styrtet inn i tvillingtårnene i New York 11. september i 2001.
Dette gjorde inntrykk på meg, og kampen mot terror og ondskap var det som formet mitt politiske engasjement. Og derav også mye av støtten til Israel, for Israel var stadig selv et offer for terrorangrep, blant annet mot busser og kafeer som ble sprengt, sier Himanshu Gulati (36).
Stortingspolitikeren fra Frp er i dag en nær Israel-venn som ofte er å se på møter, markeringer og sammenkomster som har med Israel å gjøre. Hans sterke engasjement for Israel og det jødiske folket var noe som kom tidlig i livet.
– Jeg husker at parallellklassen min på ungdomsskolen skulle på tur til Sachsenhausen i Berlin og konsentrasjonsleirene der. Min klasse skulle ikke, men jeg ba likevel om å få bli med. Det ble en opplevelse jeg ikke glemmer.
Lege, film og politikk
Gulati har selv indiske foreldre som kom til Norge på 1970-tallet. De første årene bodde familien i Høyanger i Sogn og Fjordane før de flyttet til Lillestrøm. Etter videregående begynte Gulati å studere medisin, men etter ett år reiste han i stedet til Mumbai India for å studere filmproduksjon. Året etter var han likevel tilbake i Norge og tok økonomi og ledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Film har alltid vært en lidenskap, og legeutdanningen var det eneste jeg hørte om fra barndommen siden alle rundt meg i familien tilhører helsesektoren. Men det var politikken og tjeneste for folket som var mitt kall, så etter litt prøving og feiling var det der jeg havnet til slutt.
Liker utenrikspolitikk
– Du valgte å engasjere deg i Fremskrittspartiet?
– Ja, jeg var aldri i tvil i valget av partitilhørighet. Jeg var stor fan av Carl I. Hagen sin «rett fra levra» holdning, og følte partiet var det tydeligste og eneste alternativet for meg.
Fra 2013–2027 var Gulati statssekretær i Solberg-regjeringa. Siden 2017 har han vært stortingsrepresentant for Akershus, og sitter i dag i utdannings- og forskingskomiteen.
– Jeg er veldig opptatt av utenriks- og sikkerhetspolitikk og bruker mye av min tid og engasjement til å reise for å møte politikere og vanlige folk rundt i verden. Jeg mener det er viktig å se verden og de ulike konfliktene med egne øyne, i stedet for gjennom media og andre filter.
175 land
Gulati har besøkt nærmere 175 land, til tross for at han bare er 36 år gammel. I Israel har han vært rundt 20 ganger.
– Hva er det beste med Israel?
– He, he. Israel er på mange måter der Østen og Vesten møtes. De har en fantastisk kultur, og det er et så allsidig land at man nesten må oppleve det selv, alt fra strendene i Tel Aviv til gamlebyen i Jerusalem med sin historiske betydning. Det er vanskelig å beskrive, men Israel er en miniatyr av hele verden.
Savner mer engasjement
Da Gulati ble valgt inn på Stortinget i 2017, ble han med i gruppen Israels Venner.
– Det var helt naturlig for meg. Jeg var først nestleder under Hans Fredrik Grøvan (KrF) i fire år før jeg selv ble leder. Nå er jeg igjen nestleder under Ingjerd Schou (H).
– På 1960-70-tallet var to tredeler av Stortinget med i gruppa. I dag er det rundt 20 medlemmer totalt. Hva tenker du om det?
– Det er trist. Jeg skulle ønske at flere fra arbeiderbevegelsen og venstresiden engasjerte seg i Israels venner på Stortinget. Norsk arbeiderbevegelse med Haakon Lie (1905–2009) hadde en sterk og stolt tradisjon med kontakt med Israel. Jeg har stor forståelse at det er ulike synspunkter rundt konflikten mellom israelerne og palestinerne. Men jeg synes det er trist at det går ut over å ha god kontakt med israelske politikere og det israelske sivilsamfunnet. Vi er venner av alle og ikke fiender av noen.
Trenger venner
– Er det vanskelig å være politiker om dagen og gi sin støtte til Israel?
– Dette er ikke en enkelt tid for venner av Israel å stå frem, men vi har et valg. Tenk på alle de med jødisk bakgrunn som blir trakassert og utsatt for rasisme fordi de tilhører en viss religion og kultur. For dem er dette ikke et valg, og de kan ikke legge bort sin identitet. Derfor trenger jødene venner av Israel mer enn noen gang.
– Men la meg likevel legge til: Det at man er en venn eller ønsker samarbeid med Israel, betyr ikke at man støtter landet i alt. Det er fult lov å være uenig i mye av det de gjør, men samtidig stå opp som venn av Israel.
Ingen boikott
– Hva har Norge å lære av Israel?
– Israel har utviklet seg veldig innenfor høyteknologi og økonomi med mange spennende innovasjonsbedrifter på ulike felt. Det er i sterk kontrast til Norges prestasjoner på innovasjonsindeks og gründerskap, så her kan vi få mye inspirasjon av Israel. I mange år har de også vært langt foran innenfor innovasjon og utvikling, landbruk, sikkerhetsutstyr og på en del andre områder. Det er derfor trist at boikottbevegelsen har blitt en så sentral del av fokuset på Israel. Vi har mye å lære og utveksle med et så høyteknologisk og fremoverlent samfunn.
Krig mot terror
– Hvordan ser du på tiden etter 7. oktober 2023?
– Den 7. oktober var en trist dag! Hele verden ble overrasket og sjokkert. Ikke bare over angrepet, men også over hvor barbarisk det var.
– Krig er forferdelig, og det er ingen tvil om at tusenvis av sivile, også på palestinsk side, har lidd i tiden etter. Mange har måttet betale prisen for denne konflikten. Dette viser at det ikke er lett å bekjempe terrororganisasjoner og at sivile ofte bli brukt som levende skjold av de som har onde agendaer. Alle Israels venner bør anerkjenne de store lidelsene som folk på Gaza har blitt påført, selv om det har vært nødvendig å bekjempe Hamas.
Håper på roligere tider
– Hva tenker du om våpen-hvilen?
– Det er bra at den er på plass. Den kommer ikke en dag for tidlig. Det er gledelig å se at gislene kommer tilbake etter over ett år i fangenskap og at mange på Gaza kan returnere til sine hjem. Og så er det ikke tvil om at det er et annet Midtøsten i dag enn for ett år siden, både når det gjelder Hamas, Hizbollah og Irans mulighet til å utøve terror og angrep.
– Vil fredsavtalen fungere?
– Midtøsten fortjener nå ro. Vi har jo sett at normalisering mellom arabiske land er mulig. Selv om det fortsatt er mørke skyer der ute, så er det også et håp om en annen fremtid.
– Men, Hamas har uttalt at deres mål er å utslette Israel?
– Jeg betviler ikke at det fortsatt vil være terrororganisasjoner som vil kjempe mot Israels eksistens, men jeg håper at de er mer ubetydeligere enn før.
Vrangforestillinger
– Hvorfor får dette lille landet så mye oppmerksomhet både i mediene, FN-sikkerhetsråd og blant folk i verden generelt?
– Dessverre er alt rundt Israel kontroversielt. Det handler om både politiske forskjeller, religiøse motsetninger, og veldig mange der ute prøver å bruke konflikten mellom Israel og palestinerne til å nøre rundt egne vrangforestillinger og eget hat. Israel er på mange måter et samfunn som både eksisterer og blomstrer på tross av alle odds.
India og Israel
– Du har selv foreldre fra India, et land som har en god relasjon til Israel, men også til Iran?
– India har et veldig godt forhold til Israel. Samtidig har de en utenrikspolitikk der de forsøker å ha et godt forhold til alle, uavhengig av landenes forhold seg imellom. Akkurat det må India svare for selv. Men jeg husker første gangen jeg besøkte Israel som tenåring. Da sa folk, at hvis israelerne dro på ferie østover, så var India det første landet, utenom Jordan, som de kunne besøke. Det gir meg stor glede at det bildet har endret seg kraftig.
– I dag er det ikke bare India som er Israels «nærmeste nabo», men også andre arabiske land har fått en bedre relasjon til Israel.
80 år for sent
– Fortsatt opplever jøder i Norge antisemittisme, noe som også har økt etter 7. oktober-terroren. Hva tenker du om dette?
– Dessverre er hatet mot jøder ikke noe nytt, men det er en skam at det i et fritt, europeisk demokrati som Norge, fortsatt er mange jøder som velger å skjule sin identitet for egen trygghet i 2025. Dette kan vi ikke akseptere. Politiske uenigheter er lov, men ikke trakassering og hat på bakgrunn av noen sin religion.
– Jeg har selv besøkt synagogen i Oslo flere ganger siden 7. oktober, samt lest rystende historier i pressen om angrep på nordmenn, kun fordi de er jøder. Det er nå 80 år siden 2. verdenskrig sluttet. Vi skulle sørge for at dette aldri skulle gjenta seg.
Ungdom og Holocaust
Gulati tror det er viktig at skolebarn i Norge fortsatt får reise på klassetur til konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland. Dette gjelder også ungdom med innvandrerbakgrunn i Oslo som i følge Utdanningsdirektoratet i liten grad deltar på slike turer.
– Alle unge generasjoner burde lære om Holocaust, som er et av de mørkeste kapitlene i menneskehetens historie. Og vi vet at antisemittiske holdninger og fordommer mot jøder, har høyere prevalens i muslimske miljøer. Det er derfor spesielt viktig at unge muslimer også tar del i den opplæringen.
– Vi må kjenne vår historie for å sikre at fortidens feil ikke gjentar seg. Dette blir enda viktigere dess lengre unna 2. verdenskrig vi kommer. Da jeg gikk på skole, hadde de fleste i klassen besteforeldre som levde under krigen, men de blir det stadig færre av. Vi må derfor sørge for at skolene har resurser og muligheter til å send elever til «hvite busser» og tilsvarende besøk fremover. Det vil jeg og Frp jobbe for. Dette er viktig, spesielt i en tid der vi ser at antisemittismen stadig øker.
Av: Dag Buhagen
