Tusener av evangeliske kristne fra hele verden strømmer nå til Israel for å bidra med praktisk hjelpe, samt vise trøst og solidaritet til et folk i nød.
– Vi var 23 personer fra tolv ulike land som deltok på ICEJs «Hands on surviver» tur.
Dette var første gang de arrangerer en tur der man fysisk kan reise til Israel og hjelpe på en praktisk måte, sier Elisabeth Ødegaard (54).
Nylig kom hun hjem fra et to ukers langt opphold i Israel. Sammen med mange andre evangeliske kristne har hun valgt å reise til Israel for å vise sin solidaritet og støtte etter Hamas-angrepet 7. oktober i fjor. I følge Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem har krigen redusert antallet daglige besøkende til Israel fra 15.000 til kun 3.000. Men av disse utgjør nå 35 til 45 prosent evangeliske kristne som kommer for å arbeide som frivillige.
Gråt av takknemlighet
I Israel er det nå mangel på arbeidskraft blant ulike bedrifter som selger frukt og grønnsaker. Flere store produksjoner står på vent. En av årsakene er at arbeiderne er sendt i krigen.
– Vi arbeidet blant annet på store kibbutzer og mashavaer langs Gazas grense. Der plukket vi appelsiner, sitroner og klementiner, og vi plantet meloner og luket hvitkål. En annen dag renoverte vi også ulike bomberom i byen Ashkelon.
– Mange lurte på hva vi gjorde i Israel. Flere begynte å gråte av takknemlighet, fordi vi brukte tid og penger på å komme til landet deres. Folk fortalte at de tror hele verden er imot dem. «Det føles som at alle hater oss, vi har ikke fremtid og håp», sa de. Da var det fint å kunne være der og trøste, sier Ødegaard beveget.
Mat til 600 familier
Ødegaard forteller at de også var med å pakke mat og dele ut måltider til over 600 fattige familier. Flere hadde familiemedlemmer som var gisler i Gaza.
– Hvordan reagerte de?
– De viste stor takknemlighet for jobben vi gjorde. Vi fikk mange gode hjertesamtaler som jeg opplevde virkelig nådde inn til folk. Det er helt annerledes å komme til Israel nå, i forhold til sist jeg var der for 1,5 år siden. Du møter menneske som er knust og som ikke ser noen fremtid. Da kan vi gi trøst og oppmuntring, samt fortelle at vi står sammen med dem.
Fortvilelse
Ødegaard forteller at hun hadde mange samtaler med mennesker i nød. Flere hadde barnebarn som var i fangenskap hos Hamas.
– En gammel bestefar hadde installert seg i et telt på minneplassen foran kunstmuseet i Tel Aviv. Han sa: «Her skal jeg være til mitt barnebarn kommer tilbake.»
– Jeg møtte også tre bestemødre som alle hadde et barnebarn fanget i Gaza. Det var tungt for dem å gå rundt og ikke vite hva som skjer. Hvordan har barna det? Lever de? Får de mat og medisiner?
Trøst i Guds løfter
– De tre bestemødrene fortalte at de fant styrke i Den hebraiske bibelen (Tanakh) som inneholder mange av Guds løfter. De gråt sammen, lagde mat sammen, spilte musikk og sang. Da slapp de å være alene med følelsene sine. Det gjorde inntrykk på meg!
Ødegård og arbeiderne var også med å lage middag til israelske soldater.
– Det var spesielt å møte dem. De lever under et konstant trykk. For en byrde og et ansvar! Mange har ikke sett familiene sine på lenge. Da var det fint å kunne tilby et slags «hjem» der de kunne komme å få en god middag og en prat.
Kjente på mørke
Ødegaard tok også turen til det mye omtalte NOVA musikkfestival-området der Hamas gikk til angrep. Flere hundre mennesker ble slaktet ned og drept, og mange ble tatt som gisler.
– De hadde ryddet plassen, men vi så fortsatt avsvidde områder. Nå er det satt opp minnesmerker for de som ble drept. Små trær er plantet, og det er hengt opp bilder av de døde, slik at hver familie har et sted å gå til.
– Det var en vanskelig opplevelse å være der. Jeg følte fysisk på kroppen en trykkende og mørk atmosfære som lå over stedet.
Reddet broren
Ødegaard besøkte også kibbutz Be’eri som var et av områdene som ble fullstendig massakrert under terrorangrepet.
– De fortalte historier om hvordan Hamas hadde kommet inn på motorsykler og skutt rundt seg for å drepe. Det var en total nedslaktning og et mørke.
– En historie som gikk veldig inn på meg, var en familie på fire der begge foreldrene ble drept. Deres 15 år gamle datter la seg over broren på åtte år for å beskytte ham. Hamas sto på balkongen og skøyt. Søsteren døde, men gutten overlevde og rømte til besteforeldrene sine i et bomberom.
Tilbake snart
– Vil du dra ned igjen?
Ja, det har jeg veldig lys til. Det er viktig at vi viser takknemlighet for alt som det jødiske folket har gitt oss. Vi kristne står i gjeld til dem. Vi har en plikt til å gi dem praktisk hjelp og støtte. Jeg sa til flere som jeg møtte: «Når dere blir angrepet, er det også et angrep på meg!»
