Jerusalem Post forteller om et TV-intervju med tre overlevende etter «Supernova», musikkfestivalen i det sørlige Israel, hvor terroristene kom inn aller først og drepte rundt 270 deltagere, som hadde kommet dit for å kose seg og nyte «venner, kjærlighet og absolutt frihet» som de uttrykker seg.
I intervjuet med Channel 4 News i Storbritannia, forteller de tre om hvordan de opplever inntrykkene så langt, og også hva de tenker om den militære operasjonen i Gaza. De tre er ikke navngitt, og Jerusalem Post omtaler dem derfor som «overlevende 1, 2 og 3.»
7. oktober invaderte Hamas Israel og myrdet på brutalt vis 1400 israelere og folk av andre nasjonaliteter. Hamas kidnappet også over 200 og holder dem som gisler i Gaza. Terrorister fra organisasjonen invaderte folks hjem, de voldtok og torturerte familier som bodde i nærheten av Gaza, og også konsertdeltagere på Supernova-festivalen. Som respons på angrepet og alle rakettene som ble sendt fra Gaza og deres samarbeidspartnere, begynte IDF å angripe Hamas med det mål å utslette gruppen. Dette har kostet mange sivile innbyggere i Gaza livet.
«Vi danset, og disse sekundene da vi var så ubeskrivelig lykkelige og trygge, og følte all kjærligheten, og da, et halvt sekund etter det, løper du for livet», forteller en av deltagerne. «Jeg var så utslitt og livredd, det er jo en ørken, veldig åpent og ikke noe sted å gjemme seg, og så fant vi noen busker og urter et sted, og så vi krøp inn der og dekket oss med løv. Vi lå der i seks timer.»
«Jeg var livredd hele tiden,» sier en av de tre. «Ærlig talt følte jeg at jeg allerede var død. På en måte føler jeg det som om jeg har dødd. Jeg vet at det ikke er rettferdig å si, fordi det er folk som ikke klarte seg, men det føles som å være et spøkelse.»
«Da det sto på, løp jeg to ganger, men så stoppet jeg fordi jeg ikke trodde at dette skjedde i virkeligheten,» forklarer en av de andre. «Nå tenker jeg at alt mulig kunne ha skjedd. For meg føles det helt logisk hvis en terrorist kommer hit og skyter meg akkurat nå.»
Den tredje forteller: «Jeg tror at en masse folk som var der føler at det er et mirakel, fordi det er ingen måte … som om de har et bilde av de hvite hendene med alle likene. Jeg var der da de startet å skyte, så alle menneskene som er døde nå der de ble myrdet, jeg kunne ha vært en av dem, hvis jeg ikke gjorde det jeg gjorde hadde jeg sannsynligvis vært død. Hvis jeg ikke gjorde akkurat det, hadde jeg vært død. Så du kan se deg selv dø igjen og igjen.»
«Det er å oppleve en mengde overlevelser», forteller førstemann igjen. «Vi tenker tilbake og forsøker å huske alt vi gjorde. Vi skjønner at hver eneste avgjørelse vi tok var avgjørende.»
Intervjueren fortsetter med å spørre de overlevende: «Fortell meg, hva hjelper? Er det noe overhodet som hjelper?»
«For min del,» sier den andre overlevende, «jeg snakker. Når jeg forteller min historie, så føler jeg at jeg tenker.»
«Dette traumaet vil ikke forsvinne noen gang», legger tredjemann til. «Men det er bare tid som skal til, tror jeg. Bare tid.»
«Tror dere dette har forandret dere som mennesker?» spør intervjueren. «Eller hvordan ser dere på verden?»
«På en måte,» svarte den andre overlevende, «- okay, det er sånn at denne verden er mye verre enn jeg trodde. Mye mer kynisk, for sånn som noen ser på det og tenker at det er frihetskjempere – jeg kommer bare ikke over det.»
«Vi har sluttet å være naive,» legger andremann til.
«Jeg føler det som om hele tilværelsen har blitt knust, du vet, at andre mennesker faktisk er i stand til å le og feire det som landet mitt går igjennom akkurat nå. Det er så hinsides fryktelig,» sier den første av de tre.
«I tillegg,» sier andremann, «jeg er masse på sosiale medier … jeg ser folk fra andre land som benekter det og på en måte bagatelliserer det, som presidenten i Tyrkia som sier dette ikke er terrorhandlinger. Så hva er terror hvis ikke dette er terror? Dette er sånt som får meg til å tenke at vi lever i en forferdelig verden.»
Situasjonen i Gaza
Intervjueren fortsetter så å spørre dem «hva tenker dere om bombingen på Gaza? Det er bekymringer rundt antall sivile, folk som dere, ungdommer, gutter og jenter som blir drept i Gaza..»
Tredje overlevende svarer kjapt: «Jeg vet at Hamas bruker menneskelige skjold. Vi vet det, vi har vært der. Vi vet at dette er strategien deres. Vi er ikke bare på den gode siden, vi vet at bombingen på Gaza, det er fryktelige. Jeg ønsker virkelig ikke at barn og kvinner og gode folk som er imot Hamas skal dø. Men hvis du er med Hamas, og du tror på deres måte, hvordan vil du vi skal oppføre oss? De er menneskeslaktere, det er ikke hevn, det er virkeligheten.»
«Vi vet virkelig ikke hva vi skal gjøre,», fortsetter førstemann. «Folk forstår det ikke: Hvilke valg har vi? Uskyldige mennesker blir drept uansett hva vi gjør. Det er sånn det er når en terrororganisasjon er aktiv. Det er det.»
Intervjueren fortsetter: «Finnes det noen annen måte?»
«Nei, uheldigvis ikke. Hvis vi bare … Hvis hæren vår hadde gått inn uten å bombe først, ville vi hatt enorme tap, og vi hadde nok av det den 7. oktober,» slår den andre av de tre fast.
Jerusalem Post
Channel 4 (originalintervjuet)
Hele intervjuet på Youtube (fra ca 14. 31)
