For hver gang Israel har måttet forsvare seg mot terrorisme, kommer det flere angrep på landet enn før. For å illustrere poenget: tenk på vårt eget terror-traume, da Anders Behring Breivik skjøt og drepte 69 unge på Utøya. Den gangen lette venstresiden i Norge febrilsk etter sympatisører. Men de fant ingen. Alle som én, uansett politisk ståsted, fordømte myrderiene som pur ondskap.
Med jøder stiller det seg noe annerledes, har historien vist. Vi så det i krigen mot Hamas i 2008/9. Vi så det i krigen mot Hamas i 2014. Denne gangen kom det nær sagt umiddelbart. Allerede dagen etter terroren så vi de første spede forsøkene i norske medier, anført av NRK, på å bagatellisere terroren og snu opinionen mot offeret.
Ett av trickene disse Israel-fiendtlige mediene har i ermet, er bruk av ordet «proporsjonalt». De viser til Genève-konvensjonene.
Reuters skriver slik i en artikkel, skrevet i denne sammenheng:
En beleiring kan anses som krigsforbrytelse dersom den finner sted for å ramme sivile, i stedet for å være et lovlig middel for å underminere Hamas’ militære muligheter, eller det kan finnes ikke å være forholdsmessig.
Angrep på militære mål er i folkeretten nødt å være proporsjonale. Dette betyr at de ikke må lede til betydelige tap av sivile liv eller skade på sivile objekter sett i forhold til den direkte og konkrete militære fordel man forventer.
På israelsk TV kom også en arabisk journalist med dette kravet, skriver Israel National News. Talkshow-verten spurte araberen derfor:
Hva vil du si er en passende respons til drapet på 1.400 israelere, blant dem kvinner og barn? Du sier responsen som er kommet, ikke er proporsjonal. Så hva er det?
Araberen svarte:
Vi har lidd under den israelske okkupasjonen i syttifem år. Fem tusen palestinere er fremdeles i okkupasjonsfengsel. Over ett hundre barn, og mer enn førti kvinner. Du sier at når vi er journalist i Gaza må vi finne oss i å lide. Du vet ikke hvordan det har vært i Gaza de siste sytten årene.
TV-verten nektet på det:
Jeg kjenner til situasjonen i Gaza. Synes du ikke det er et passende spørsmål det jeg stiller deg?
Araberen svarte:
Du ser utelukkende på den israelske siden, og det er ikke det som skjer her. Jeg bare prøver å fortelle deg hva som skjer her, som journalist. Jeg ser det palestinske folket lide under okkupasjonen, og jeg ser Israel bruker den internasjonale støtten de får, til det. Jeg bodde i en flyktningeleir.
Programlederen bare avsluttet samtalen og kommenterte at hun ikke syntes spørsmålet hennes hadde blitt besvart.
Etter terroren er det en hel del seriøse mennesker som har utfordret medienes lettvinte omgang med uttrykket. En av dem er den britiske forfatteren og kommentatoren Douglas Murray i en kommentar på X/Twitter.
Det er en dyp perversjon at når Israel er involvert i en konflikt, og det er ordet du nettopp brukte: proporsjonal, proporsjonal, proporsjonalitet. Storbritannia er besatt av dette. De siste dagene har jeg hørt det ustanselig.
Han setter virkelig skapet på plass:
Proporsjonalitet i konflikter eksisterer sjelden. Det ville bety at Israel som gjengjeldelse for det Hamas gjorde på lørdag, måtte for eksempel finne en musikkfestival i Gaza – og hell og lykke med det – og voldta presis like mange kvinner som Hamas voldtok på lørdag. De måtte drepe presis like mange unge mennesker Hamas drepte på lørdag. De måtte finne en by som er like stor som Sderot og gå fra dør til dør og drepe presis like mange babyer som Hamas drepte i Sderot på lørdag. De måtte skyte presis like mange pensjonister i hodet som ble skutt i Sderot på lørdag – bare for å ta én av byene Hamas angrep.
Også den tidligere journalisten i Stavanger Aftenblad, jødiske Peter Beck svarer kontant til mennesker med slike holdninger:
En statsminister som nekter å kalle Hamas for en terrororganisasjon, en utenriksminister som har «god kontakt» også med Hamas, og en statlig kringkaster som gir åpen mikrofon til Palestinakomiteens representant, som nærmest er over seg av beundring og full av forståelse for Hamas’ blodige suksess. Før hun forsiktig modifiserer seg en smule for sarte norske lyttere.
Og vi, i det lamslåtte Israel, skal vise «måtehold» og «proporsjonalitet» hvis eller når vi forventes å slå tilbake. Hamas har allerede truet med å henrette gisler hvis vi ikke stilltiende finner oss i massakren.
Ragnar Larsen, tidligere redaktør i Haugesund avis skriver også om denne underlige forståelsen enkelte har:
Både statsminister Støre og utenriksminister Huitfeldt har hele tiden fremholdt at Israel har rett til å forsvare seg, men de siste dagene er det blitt lagt til et men: Israels tiltak må være proporsjonale, de må stå i forhold til noe, antakelig Hamas.
For noe sludder! For å vinne en krig er hele poenget at egne stridskrefter ikke er proporsjonale med fiendens, men overlegne. Overlegenheten utgjøres ikke bare av tallet på soldater, men også deres utrustning, trening, kamperfaring, moral, stridsevne, motivasjon, ledelse, terrengkjennskap, mobilitet, forsyninger, kjennskap til fienden og luftmaktkontroll.
