En forskningsstudie resulterte nylig i en helt ny måte å bekjempe en av de største utfordringene for bomullsproduksjon i Israel og ellers i verden: Rotråte, forårsaket av Macrophomina-soppen.
To israelske forskere, Ofir Degani og Onn Rabinovitz har i samarbeid utført ett av de største felteksperiment som noen gang er gjort i Israel. Forsøket har demonstrert effektiviteten av biologisk sykdomskontroll både alene og i kombinasjon med lave doser kjemiske plantemidler, gjennom en hel sesong på rundt et halvt år.
Macrophomina phaseolina, som angriper bomullsplanten og andre sorter, distribueres med jorden og infiserer mer enn 500 forskjellige plantesorter i 75 familier. Patogenet forårsaker en tørr råtesykdom på bomullsplanten. Senere i sykdomsforløpet tørker både stamme og løv ut, og planten visner og dør til slutt.
I de senere år har sykdommen spredd seg med økende fart i Israel, noe man antar skyldes at soppen utvikler motstand mot kjemiske midler, samt global oppvarming, ettersom soppen trives når det er varmt og tørt.
Selve forskningsprosessen er en innviklet sak og ikke lett å forstå for ikke-fagfolk, men kort fortalt fant man ut en måte å bekjempe et tilsvarende problem på maisplanten, og så fant man fellestrekk i måten angrepene økte i omfang, samtidig, både på mais- og på bomullsplanten, og ved å analysere helt ned på molekylnivå hvorfor og hvordan disse to sykdommene hang sammen, fant man muligheter for å bruke biologi mot soppen i stedet for utelukkende kjemi. Dette ble gjort i selve frøplanten.
Ved bruk av utrolig sensitive sanntids PCR-baserte testmetoder fant de forskjeller i patogenets DNA i rotvevet. Dette var målbart forskjellig fra behandlingen startet til avlingen var moden.
Biologisk sykdomsbekjempelse viste en signifikant forbedring på mengde og kvalitet på avlingen. Og ved å kombinere dette med lave doser kjemisk forbehandling, klarte forskerne så å si å eliminere infeksjoner av Macrophomina-patogenet.
Degani sier at arbeidet representerer «en helt ny tilnærming til sykdomsbekjempelse», at man kan redusere bruken av kjemiske stoffer og maksimalisere miljøvern i prosessen. Metoden er dessuten kostnadseffektiv for alle typer kultiveringer, og man trenger ikke så mye spesialutstyr.
Ynet
