Hasidisme er en jødisk mystisk vekkelsesbevegelse, en fromhetsretning, som oppstod i Øst-Europa (de områdene som idag utgjør Ukraina) i andre halvdel av 1700-tallet. Bevegelsen ble født i en tid der jødene erfarte stadige pogromer.
Hasidismens lære bruker kabbalistisk terminologi og vektlegger den enkeltes personlige streben etter kontakt med guddommen. Dens religiøse ledere kalles rebbe (jiddisk for rabbiner) og nyter stor personlig anseelse. Viktig er læren om hellige mestre (tsaddikim), som er uten synd, men tar på seg samfunnsmedlemmenes onde tanker og handlinger og omformer dem til gode gjennom en dynamisk forening med guddommens gode krefter. Slike hellige menn ble ofte grunnleggere av egne dynastier, hvorav flere fremdeles eksisterer (Store Norske Leksikon).
Kabbalismen hevder det finnes en dypere og skjult budskap i de hellige skriftene, som leseren ikke forstår ved kun å lese dem. For å få del i en slik åpenbaring kreves en grundig kunnskap om skriftene og den rabbinske tradisjonen, og en betydelig dedikert innvielse. Hensikten er å få del i en hemmelig, skjult viten (esoterisk) kunnskap om Gud og universet.
Utover på 1800-tallet spredte hasidismen seg til USA. Flere grupper innen hasidismen har hovedsete i New York. Idag regnes hasidiene som ultraortodokse (haredim), men har fremdeles en særegen identitet.
Hasidismen ble etter hvert et alternativt jødisk samfunn utenfor de tradisjonelle rabbinernes kontroll, med en betydelig litteratur og med sin egen organiserte ledelse. Ledelsen ble snart delt i ulike familier, hus eller dynastier, der ledelsen har gått i arv fra far til sønn helt frem til i dag. Dynastiene har navn etter grunnleggerens opprinnelige hjemby. Tilhengerne har også beholdt sin klesdrakt fra 1700-tallets Øst-Europa (Store Norske Leksikon).
Hasidismen er ikke sionistisk. De har opprettet egne utdannelsesinstitusjoner og etablert egne nabolag i Israel.
Hasidiene setter fornuften til side og legger livet i Guds hender – og forventer at han skal rydde opp. .. Hasidiske jøder lever uten TV og uten smarttelefoner. Ikke alle, men de fleste .. De lever avsondret fra storsamfunnet. Barna deres får svært begrenset opplæring i sekulære fag, ifølge Erwin Kohn, forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo (Vårt Land, 30/04 2020).
De danner parallellsamfunn og er kvinneundertrykkende. De er ikke slemme mennesker, men de utfordrer oss sterkt når de tror så annerledes – og ender opp med å handle ufornuftig, uttalte Kohn til Vårt Land i forbindelse med at hasidiske jøder i New Yourk nektet å etterkomme myndighetens koronarestriksjoner.
Kohn har en hasidisk oppvekt og kjenner bevegelsen innenfra. Han er lite begeistret for at bevegelsen vokser, noe som nok er representativt for mer liberalt orienterte religiøse og sekulære jøder, både i Israel og diasporaen – jeg står langt fra tankene som i dag kommer fra disse ultraortodokse grupperingene. De er til dels preget av vrangforestillinger ..
Det ultraortokdokse jødiske samfunnet i Israel
Ultraortodokse jøder er lett å kjenne igjen ved klesstilen. Ultraortodokse menn kjennetegnes ved sine skjegg og sidelokker, gifte kvinner dekker håret, enten med skaut, hatt eller parykk.
Få gjør militærtjeneste i Israel og mange jobber ikke. De får flere barn enn noe sted i verden. 52 % av de ultraortodokse jødene i Israel lever under fattigdomsgrensen. Andelen barn som anses som fattige er 67 % (Aftenposten/The Israel Democracy Institute 19/11 2017).
I snitt får kvinnene 6,9 barn hver og den ultraortodokse befolkningen i Israel er forventet å øke fra i overkant av 1 million til 3 millioner de neste 25 årene. I dag sitter de ultraortodokse partiene i regjering med ortodokse partier. Avstanden til partiene i sentrum og på venstresiden er stor, og tiltagende. Mange anklager de ultraortodokse for å være en økonomisk byrde båret av andre hardtarbeidende israelere – og en betydlig utfordring for Israels fremtidige økonomiske bærekraft.
Avstanden mellom ultraortodokse og mer liberalt orienterte religiøse og sekulære jøder tiltar. Israel erfarer en økende polarisering. Ultraortodokses verdier og holdninger anses av mange som en trussel for det liberale demokratiet. Flere partier i den israelske nasjonalforsamlingen ønsker å innføre tvungen verneplikt for ultraortodokse, på linje med alle andre jøder i Israel, men partiene har ikke et tilstrekkelig flertall bak seg. De ortodokse partiene er avhengig av støtte fra de ultraortodokse for å sikre seg regjeringsmakt.
Ifølge Jerusalem Post vil 49 % av alle jødiske barn i Israel være ultraortodokse innen 2065.
