Vi lever i en tid der ulike narrativer kjemper om å få definere historien – og ofte vinner løgnen frem.
Dette blir tydelig når palestinerne og deres støttespillere markerer nakba-dagen – markeringen av Israels gjenopprettelse som “en katastrofe”. I 1948, 1967 og 1973 forsøkte jødenes fiender å kaste dem på havet og utslette Israel. Nå markerer til og med FN jødenes og Israels ovrlevelse som en katastrofe.
Ofte er det mangel på både kunnskap om og anerkjennelse av strømmen av jødiske flyktninger fra arabiske land – over 850.000 jøder ble fordrevet eller flyktet fra arabiske og andre muslimske land etter Israels gjenopprettelse i 1948.
Denne gruppen historie er ofte oversett eller glemt. 50% av Israels jøder er etterkommere av disse flyktningene. Som jødene i Russland og Europa bærer de med seg en historie av undertrykkelse, forfølgelse og massakrer.
Ikke glem Farhud
De mange skrekkelige hendelsene som gikk forut for den etniske rensingen og masseflukten får lite oppmerksomhet i mediene. Gruppen arabere som reiste eller flyktet fra Israel i forbindelse med de mislykkede forsøkene på å kaste jødene på havet og utslette Israel fra kartet, får langt mer oppmerksomhet – til tross for at denne gruppen bedrev aktiv krigføring i strid med folkeretten, og også var mindre i antall enn flyktningstrømmen som gikk den andre veien.
Under Den andre verdenskrig erfarte også jødene i den muslimske verden forfølgelse – folkemordet berørte også de orientalske jødene (mizrahim).
Haj Amin al-Husseini, stormuftien av Jerusalem, tilbragte nesten hele krigen som Adolf Hitlers æresgjest i Berlin. Etter krigen var han ettersøkt for krigsforbrytelser, men man gjorde ingen nevneverdig innsats for å pågripe han.
Bilde: Stormuftien av Jerusalem Haj Amin al-Husseini med Adolf Hitler i Berlin under Den andre verdenskrig (Heinrich Hoffmann Collection/Wikipedia, i The times of Israel).
Stormuftien bistod Adolf Hitler i folkemordet på jødene i Europa, spredte antisemittisk nazi-propaganda over hele den muslimske verden via radiosendinger og planla også en operasjon som hadde som siktemål å utrydde jødene i det britiske mandat-området Palestina.
Mange arabiske ledere stod på Nazi-Tysklands side og ønsket å frigjøre seg fra den innflytelsen Storbritannia og Frankrike hadde vunnet seg etter Det ottomanske imperiets fall i Den første Verdenskrig. Det gikk ofte ut over jødene.
Stormuftien hadde nære bånd til og samarbeidet tett med de nazi-vennlige irakiske myndighetene.
Bilde: Iraks statsminister Rashid Ali al-Gaylani sammen med stormuftien av Jerusalem Haj Amin al-Husseini i Berlin i 1941 (Wikimedia Commons, i Jerusalem Post).
Under den jødiske pinsefeiringen 1. og 2. juni 1941 utførte irakiske myndigheter en nazi-inspirert pogrom i Bagdad og Basra.
Over 180 jøder ble myrdet. De ble slaktet i hjemmene sine eller ute på gatene – overalt hvor de morderiske gjengene kunne finne dem.
Kvinnene ble voldtatt og synagogene plyndret. Over 2000 ble såret og eiendommene til mer enn 50.000 jøder ble plyndret og ødelagt.
Pogromen satte frykt i hele den jødiske befolkningen i Irak – mange av dem var etterkommerer av jøder som ble fordrevet fra Israel 2500 og 2000 år tidligere.
Bilde: Irakiske jøder på flukt i 1951 (Wikimedia Commons, i Jerusalem Post).
Det fantes selvfølgelig mange rettferdige mennesker blant den generelle muslimske befolkningen, modige mennesker som risikerte livene sine for å redde sine jødiske naboer og venner. Men de var en minoritet.
Jerusalem Post.
I 1948 var det omkring 150 000 jøder i Irak, 140 000 i Algerie, 75 000 i Egypt, 38 000 i Libya, 30 000 i Syria, 105 000 i Tunisia, 55 000 i Yemen. I dag er det nesten ingen jøder igjen i disse landene – alle ble fordrevet eller flyktet.
Jerusalem Post.
I dag anklager Israels fiender, motstandere og kritikere jødene for etnisk rensing – på bakgrunn av at arabere som kjempet for å kaste jødene på havet og utslette Israel enten reiste eller flyktet i forbindelse med det overraskende og skamfulle nederlaget.
Samtidig hører man nesten aldri noen anklage de arabiske statene for etnisk rensing – og i alle fall hører du aldri ett ord om denne siden av historien fra Israels fiender, motstandere og kritikere.
Den israelske nasjonalforsamlingen, Knesset, skal i disse dager stemme over et lovforslag som krever en offentlig årlig minnedag for ofrene for Farhud. Men vi trenger ikke å vente på at forslaget blir godkjent for å minnes og hedre alle dem som ble rammet, led og fordrevet på flukt.
- Fritt oversatt, forkortet og endret innlegg i Jerusalem Post.
