Ifølge den jødiske tradisjonen ble Loven gitt til israelittene i pinsen (shavout) – ved Sinai-fjellet under ørkenvandringen.
På tremåneders-dagen etter at Israels barn var gått ut av Egyptens land, kom de til Sinai-ørkenen. Gud ba Moses be folket om å forberede hjertene sine på å møte Den levende Gud.
I 2. Mosebok kap. 19 kan vi lese at Gud ba folket om holde seg borte fra Sinai-fjellet. Så brøt det ut lyn og torden. Det la seg en tung sky over fjellet, og det lød en sterk hornlåt. Alle som var i leiren, skalv av redsel. Hele Sinai-fjellet stod i røk, fordi Herren var kommet ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, hele fjellet skalv og hornlåten ble sterkere og sterkere.
Vi kan se en paralell mellom pinsebegivenheten under ørkenvandringen og pinsefestens dag etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart. Jesus ba disiplene sine om å holde seg i Jerusalem og vente på Den Hellige Ånd. Disiplene forberedte seg – de samlet seg og ba.
I Apostlenes gjerninger kap. 2 kan vi lese fra pinsefestens dag: Med ett kom det en lyd, et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
Under pinsefestens var jøder fra hele verden samlet i Jerusalem. Pinsen er en av tre høytider som pålegger israelittene å reise opp til Jerusalem. Mange jøder ankom i påsken og ble der frem til pinsen var over. Jerusalem var overfylt av jøder fra hele verden.
Dr. Erez Soref, fra One For Israel, mener teksten forsøker å lede leserens oppmerksomhet til fortellingen om Babels tårn i 1. Mosebok kap. 11, der Gud sprer menneskeheten ved å gi dem ulike språk og forvirre dem. Ved Den Hellige Ånds komme skjer det helt motsatte! Gud talte til hver enkelt på et språk de kunne forstå.
Enkle ulærde galileiske menn talt om Guds storhet og godhet, flytende på tilhørernes morsmål. Tusener tok imot Evangeliet, lot seg døpe og ble del av fellesskapet. Vi kan lese om hvordan enhet preget den første menigheten.
Deretter utgikk Evangeliet til folkeslagene. Skarer av hedninger tok imot Evangeliet, lot seg døpe og ble lagt til fellesskapet.
Forvirringen i Babel førte til skiller og adskillelse, Den Hellige Ånds komme førte til enhet blant mennesker i alle aldre, av ulike folkeslag og ulik stand og stilling.
Enheten bare Evangeliet og Den Hellige Ånd kan bringe, vil en gang føre alle israelitter inn i et varmt og inkluderende enhetlig fellesskap. Vi som tror er blitt en del av det. Folkeslagene vil komme opp til Jerusalem for å tilbe Jesus. Forvirringen fra Babel, som Gud sendte for å forhindre menneskehetens forfall og utslettelse, vil bli fullstendig gjenopprettet.
I disse dager feirer verdens jøder pinse – de feirer at Loven ble gitt dem ved Sinai-fjellet under ørkenvandringen. Profeten Jeremia (kap 31) forteller om en tid da Loven skal bli skrevet i israelittenes hjerter!
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren. Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd.
Gud gjør store ting, men det beste ligger foran oss.
Dr. Erez Soref.
