Israel ble gjenopprettet 14. mai 1948. Guds ord og løfter gikk i oppfyllelse. Bibelen legger ikke skjul på at folkets adspredelse fra landet var en Guds dom og straff. Men Bibelen legger heller ikke skjul på at Gud vil hente folket tilbake og samle dem i landet ved sin kjærlighet og nåde.
Moses, profetene og Jesus taler med en og samme stemme om dette – de talte alle drevet av Guds Ånd.
Israels gjenopprettelse er en prosess: Først vil Gud føre dem tilbake til landet sitt, deretter gjenopprettes Israel med Jerusalem som hovedstad og til sist vil hele folket komme i et rett forhold til Gud ved Messias og En ny pakt.
Moses – om adspredelsen og tilbakevendelsen
Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre … Blant disse folkene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. … Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» (5Mos 28,64-67).
Igjen skal Herren din Gud samle deg fra alle de folk han har spredt deg iblant. Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre. Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve. Men alle disse forbannelsene vil Herren din Gud vende mot dine fiender og mot dem som hater og forfølger deg (5Mos 30,3-7).
Israels Gud er hellig. Israels Gud er sann. Israels Gud er rettferdig. Israels Gud er trofast. Israels Gud er full av nåde og kjærlighet.
Det første bilde er fra Tel Avivs grunnlaggelse i 1909, da 66 jødiske familier samlet seg på sandynene og kastet lodd om hvilke områder de skulle etablere seg på og bebygge. De to neste bilde er resultatet, omkring 100 år etter:
Profeten Esekiel – om adspredelsen og tilbakevendelsen
Jeg spredte dem blant folkeslagene; de ble strødd ut i landene. Jeg dømte dem etter deres liv og gjerninger (Esek 36,19). Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land (Esek 36, 23-24). Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden. Jeg lar dere få min Ånd inne i dere, og gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg gav deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud (Esek 36,26-28). Da skal de si: Den jorden der som lå øde, er blitt som Edens hage. Og byene som var herjet, ødelagt og revet ned, ligger der nå som faste borger. De folkene som ennå er igjen omkring dere, skal sanne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet der jorden lå brakk. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det (Esek 36,35-36).
Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de drog bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på Israels-fjellene. De skal alle ha en og samme konge. … Jeg vil berge dem fra alle stedene hvor de levde i synd, og jeg vil gjøre dem rene. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem. Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid.
Jeg slutter en fredspakt med dem; en evig pakt skal det være. Jeg lar dem bosette seg og øke i tall, og jeg reiser min helligdom blant dem for alltid. Min bolig skal være hos dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal folkeslagene sanne at jeg er Herren, som helliger Israel, når min helligdom er hos dem for alltid (Esek 37,21-28).
Profeten Jeremia – om adspredelsen og tilbakevendelsen
Likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren (Jer 31,28). For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem (Jer 32,42).
Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren.
Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels folk i dager som kommer, lyder ordet fra Herren: Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Da skal ingen lenger lære sin neste og sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd (Jer 31,31-34).
Jesus og apostlene – om adspredelsen og tilbakevendelsen
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi (Luk 21,20-24).
Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender» (Ap gj 1,6-7).
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet … (Rom 11,25-26).
Gud er trofast mot sitt ord og sine ord og løfter
Israel er Guds folk og Guds land, Guds eiendom fremfor noen andre folk og land på jorden. Gud har utvalgt Israel for å velsigne alle mennesker av alle folkeslag. Gud har gjort det, gjør det og vil gjøre det i evighet.
Jeg planter dem atter i egen jord, de skal ikke mer rykkes opp av sitt land, som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud (Amos 9,15).
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land … (Joel 3,6-7).
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak 14,16).
Israels gjenopprettelse kommer før alle tings gjenopprettelse. Israel er etablert med Jerusalem som hovedstad. Forente Nasjoner vedtar årlig flere fordømmende reslolusjoner mot Israel, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen. Forente Nasjoner har gjort kravet om å fordrive folket og dele landet til sin absolutte hovedsak. Jerusalem står igjen i begivenhetenes sentrum.
