Helt feilaktig fremstiller mange kristen sionisme som et moderne fenomen. Man ynder å knytte fenomenet til den britiske teologen John Nelson Darby (1800-1882) og dispensasjonalismen. Men Darby var ikke engang sionist!
Man forholder seg med andre ord verken til den kristne sionismens historie, dens utbredelse og innflytelse eller dens betydning for Israels gjenopprettelse.
I 2020 tok preses i Den norske kirke og et samlet bispekollegium “et oppgjør med kristensionismen”.
Biskopene omtalte kristen støtte til Israel på bibelsk grunnlag som en “dypt problematisk teologi” og en “potensielt farlig teologi”.
Den norske kirkes samlede lederskap uttalte at kristne Israelvenner “direkte eller indirekte motarbeider forsøk på å skape fred, f.eks. ved å kritisere Netanyahu for ikke å gå videre med annektering av deler av Vestbredden.”
Den kristne sionismen ble fordømt og avvist for å gi “staten Israel og jødene en kosmologisk funksjon som driver det store endetidsdramaet fremover.”
Man avviste kristen sionisters overbevisning om at “opprettelsen av staten Israel i 1948 forstås som starten på endetiden og er styrt av Guds plan”, og videre rystet man på hodet av troen på at “landet er gitt eksklusivt til jødene av Gud og etableringen av staten Israel bekrefter dette. Det jødiske hjemland må omfatte israelsk suverenitet over Jerusalem..”.
Man advarte også mot evangeliske kristne som “forstår jødenes tilbakevending til området som en forutsetning for Jesu gjenkomst.” Og enda verre: “Mange kristensionister arbeider aktivt for at det tredje tempelet skal gjenreises på Tempelhøyden/Haram al-Sharif, hvor Al Aqsa-moskeen og Klippedomen ligger i dag, og tolker dette som en del av Guds plan med Israel.”
Helt krise er det også at “kristensionister er kritiske til, og iblant demoniserende overfor, det internasjonale samfunnet, representert ved FN og andre institusjoner knyttet til internasjonal rettsorden. Disse anses å være på ‘feil’ side i den kosmiske krigen mellom det gode og det onde.”
“Bispemøtet ser på dette som en svært betenkelig og potensielt farlig teologi. Gjennom uttalelsen ønsker vi å advare mot at den får mer innflytelse i landet vårt. Den norske kirke er en del av det globale, økumeniske fellesskapet som står sammen med de som blir direkte rammet av denne teologien.”
Biskop Atle Sommerfeldt på vegne av Den norske kirke (Vårt Land 28. okt. 2020).
“..vi må som biskoper med ansvar for kirkens lære advare mot dette. Det er det uttalelsen vår gjør.”
Den norske kirke og erstatningsteologiens forførelse
Den norske kirkes ledere er forsvarere av erstatningsteologien. Denne ubibelske læren ble utviklet av de såkalte “kirkefedrene”. Den hevder at kristenheten har erstattet Israel. Og alle Guds vidunderlige ord og løfter til Israel er ved det annulert.
I dag er det ikke mange som vil vedkjenne seg å være ertstaningsteologer. I stedet ynder man å bruke begreper som “oppfyllelsesteologi” og “utvidelsesteologi”, men konklusjonen er den samme: Kirken har erstattet Israel. Guds vidunderlige ord og løfter til Israel er ved det annulert – det vil si enten “oppfylt” eller “utvidet”.
Guds løfter i den evige pakten med Abraham, har ingen verdi eller betydning. Heller ikke Guds løfter i den evige pakten med David. Det vil si: De har ingen betydning for dem løftene ble gitt til og paktene ble opprette med. Løftene anses å være enten “oppfylt” eller “utvidet” til å gjelde kristenheten.
Apostelen Paulus forkynnelse forklarer, med all mulig tydelighet, det helt motsatte: Guds ord og løfter står fast. Gud er trofast. Hedninger som tar imot Evangeliet “får del i” det som tilhører Israel og “blir del av” dem!
“JEG planter dem atter i egen jord, de skal ikke mer rykkes opp av sitt land, som JEG har gitt dem, SIER HERREN DIN GUD.”
Amos 9,15.
“Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold. De kommer med jubelrop til Sion-fjellet..”
Jeremia 31,10-12.
“For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land..”
Joel 3,6-7.
Kristen sionisme
Med boktrykkerkunsten kom nye Bibeloversettelser på språk menigmann kunne forstå. Reformasjonen og de påfølgende vekkelsesbevegelsene innebar en fornyet tro på Guds ord og løfter, også til Israel.
Henry Finch (1558-1625) var britisk jurist og parlamentsmedlem. I 1621 utga han det banebrytende verket “Jordens gjenopprettelse”. Han var en av datidens mest respekterte og anerkjente lærde. Finch argumenterte for at løftene til jødefolket måtte forstås bokstavelig – altså ikke som annulert, oppfylt eller utvidet. Kong James ble så rasende over at Finch lærte at jordens nasjoner i fremtiden ville være under Israels innflytelse, at han fratok Finch alle titler og posisjoner.
Sir Isaac Newton (1642-1727) anså Israels gjenopprettelse som “en hovedsak i Guds frelsesplan”.
Chrales Wesley (1707-1778) mente jødefolkets hjemvendelse og Israels gjenopprettelse var så godt bevitnet at han var “overrasket over at en kristen kunne tvile på det.”
“Det er en jøde som går i forbønn for oss ved Guds høyre hånd.”
Charles Simon, 1818,
“Om det er noe som er klart i Bibelen, så er det dette”, forkynte Charles Spuregon (1834-1892) knyttet til jødefolkets hjemvendelse og Israels gjenopprettelse.
Den kristen sionismen fulgte bølgene av vekkelse som skylte over de britiske øyer og nord-Amerika. Det preget hele den britiske kulturen, og britiske statsledere la grunnlaget for Israel gjenopprettelse.
Den sekulære jødiske sionismen vant ikke gehør blant Europas rabbinere. Man fryktet et jødisk krav om et hjemland kunne forverre jødenes allerede utsatte posisjon, og dessuten knyttet med disse Guds ord og løfter til Messias fremtidige komme.
To elver fløt i sammen og la grunnlaget for Israels gjenopprettelse: Den sekulære jødiske sionismen og den kristne sionismen. Israels statsminister, Benjamin Netayahu, har uttalt til evangeliske kristne at “dere var sionister før oss”, og at Israels gjenopprettelse ikke hadde funnet sted uten den kristen sionismen. Han har utvilsom rett. Historien bekrefter det.
Israel er ikke bare noe som hører fortiden og samtiden til. Apostelen Johannes får syner om hvordan det himmelske, åndelige Jerusalem kommer ned fra himmelen og forenes med Jerusalem i Israel, på jorden. Jerusalem har grunnstener med navnene til Jesu tolv jødiske apostler. Byens tolv porter har inngravert navnene til Israels tolv stammer. Jesus, eller Yeshua som han egentlig heter, går under navnet “Løven av Juda-stamme”, og selv omtaler han seg som “Davids rotskudd og ætt”.
