Israels befolkningen nærmer seg 10 millioner, viser nye tall offentliggjort i forkant av den jødiske statens 75-årsdag.
Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet innbyggere er 12 ganger høyere enn det var ved Israels gjenopprettelse i 1948 – 14. mai 1948 hadde landet 806 000 innbyggere.
73,5%, 7 145 000, av landets 9 727 000 innbyggere er jøder. 21%, 2 048 000, er arabere og 5,5%, 534 000, av andre minoriteter.
Det siste året har befolkningen økt med 216 000 innbyggere, en økning på 2,3% – 79 000 av dem er immigranter og det ble født 183 000 barn. 51 000 døde i fjor.
Siden 1948 er det kommet 3,3 millioner immigranter til Israel, nesten halvparten av dem kom etter 1990 – 1,5 millioner (43%).
Ifølge Statistisk sentralbyrå bodde 46 % av verdens totale jødiske befolkning i Israel ved utgangen av 2021.
Israels 75. uavhengighetsdag starter tirsdag kveld.
I 1933, året Adolf Hitler kom til makten i Tyskland, bodde det 9,5 millioner jøder i Europa, som utgjorde 1,7% av Europas befolkning. 60% av verdens totale jødiske befolkning bodde i Europa. I 1945 var de fleste jødene i Europa myrdet (2 av 3). 6 millioner uskyldige jøder ble myrdet, bare fordi de var jøder – blant dem 1,5 millioner barn.
Det totale antaller jøder i verden er med andre ord fremdeles lavere enn det var før folkemordet på jødene i Europa.
I århundrene før folkemordet hadde jøder blitt diskriminert, forfulgt og massakrert gjennom århundrene i Europa, helt siden fordrivelsen fra hjemlandet i år 70 og år 137.
Historikeren Josefus forteller at en million jøder ble myrdet i Judea i år 70. Jødene ble deretter forvist fra landet sitt og spredt blant folkeslagene, mange av dem som slaver.
De såkalte “kirkefedrene” utformet en lære som la grunnlaget for kristen antisemittisme. Jøder ble forfulgt av kristne i Europa, i Jesu navn. Da den romersk-katolske varianten av kristendommen ble innført som offentlig religion i det romerske riket, ble forfølgelsen insitusjonalisert og pågikk systematisk i Europa helt til moderne tid.
Også i de muslimske samfunnene (fra 600-tallet) ble jødene diskriminert, forfulgt og massakrert – men ikke like systematisk eller i like stor utstrekning som blant kristne.
Over halvparten av Israels jøder i dag er etterkommere av jøder som aldri forlot Midtøsten. De ble fordrevet fra de muslimske landene etter 1948. De fleste flyktet til Israel. Majoriteten av de andre er i hovedsak etterkommere av jøder som flyktet fra kommunismen eller overlevet nazismen.
Nesten halvparten av verdens totale jøldiske befolkning bor i dag i USA. Her erfarer de en eksplosiv økning i antisemittisk hatkriminalitet. Den arabiske verden, og den muslimske verden forøvrig, er så godt som etnisk renset for jøder.
Historikere har ingen andre folkegruppers historie å sammenligne jødefolkets historie med. Aldri før har historien sett en folkegruppe bli fordrevet fra landet sitt, bevare språket, religionen og sin etniske identitet, for så å vende tilbake igjen etter 2000 år og gjenopprette en moderne stat. Israels moderne historie er, som nasjonens eldre historie, et mirakel.
For flere hundre millioner evangeliske kristne, over hele jorden, er jødenes hjemvendelse og Israels gjenopprettelse et uttrykk for Guds trofasthet – at Guds ord og løfter går i oppfyllelse og blir virkelighet.
Ifølge eldgamle profetier er Israels gjenopprettelse en prosess som vil føre til folkets totale åndelige gjenopprettelse. Messias vil komme tilbake til sitt land og sitt folk, til Jerusalem. Han skal regjere over alle folkeslag over hele jorden. Og for ham skal hvert kne bøye seg.
Israels gjenopprettelse er derfor uløselig knyttet til evangeliske kristnes håp om alle tings gjenopprettelse. Den irrasjonelle antisemittismen – løgnene og hatet verdens nasjoner retter mot jødefolket og Israel i dag – tolkes som et uttrykk for en pågående og eskalerende åndelig kamp, der mørkets krefter kjemper mot Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag.
Den evangelisk-kristne sionismen bidro markant til Israels gjenopprettelse. I Storbritannia ble troen på Guds ord og løfter del av kulturen. Kristne statsledere satt seg fore å legge til rette for jødenes tilbakevendelse og Israels gjenopprettelse med Jerusalem som hovedstad.
Den evangelisk-kristne sionismen var en bevegelse som hadde sin begynnelse kort tid etter reformasjonen. Britiske puritanere, og senere også angelikanere, ønsket å befri jødenes land og Jerusalem fra islams og Den romersk-katolske kirkes herredømme. Det var utbredt å tolke islam som det Johannes åpenbaring benevner som “den falske profet” og Den romersk-katolske kirke som “den store skjøgen”.
I dag omtaler israelske statsledere evangeliske kristne som “våre beste venner”. I Knesset, den israelske nasjonalforsamlingen, finnes et eget rom for et forum der troende jøder og troende evangeliske kristne møtes for å fremme Israels sak blant nasjonene.
I dag forsvarer flere hundre millioner evangeliske kristne, over hele jorden, Israels rettferdige sak. Man argumenterer for at jødenes hjemvendelse og Israels gjenopprettelse, med Jerusalem som hovedstad, lar seg forsvare ved historiske, juridiske og moralske argumenter.
Evangeliske kristne er også en svært sentral aktør når det kommer til å legge til rette for, finansiere og hjelpe jøder som ønsker å vende tilbake, hjem til Israel – også dette i samarbeid med israelske myndigheter.
Evangeliske kristne anerkjenner at Jesus er jøde, at apostlene er jøder og at den første kristne menigheten bestod av utelukkende jøder. Kristendommen er en jødisk tro. Ved Evangeliet får mennesker av alle folkeslag del i det som hører dem til – Guds ord og løfter. Vi har ikke erstattet jødene som Guds folk, men blitt del av dem ved blodet fra den rettferdige jøden Yeshua Messiah (Jesus kristus), Guds enbårne sønn.
