Det er ikke hver dag du får en ny venn som har flyktet fra Iran, og langt mindre en kristen som ble dømt til døden ved henging, skriver Jonathan Feldstein i Jerusalem Post.
Den israelske journalisten omtaler det som et privilegium å ha fått tilbringe tid med Marziyeh “Marzi” Amirizadeh, under hennes andre besøk i Israel.
Marzi ble dømt til døden i Iran for å ha konvertert til den kristne troen. Ifølge det sjiamulsmske presteskapet representerer det “en forbrytelse”.
Hun er forfatter av bøkene Captive in Iran og Love Journey with God som forteller om hennes spennende reise.
Marzi anser Israel som sitt åndelige hjemland. “Israel er dyrebart for meg som kristen fordi Jesus var en jøde, og dette er profetenes og Bibelens land”, forteller hun til den israelske journalisten.
Marziyeh “Marzi” Amirizadeh.“Gud elsker Israel og det jødiske folk, og jeg elsker Israel fordi Gud elsker Israel.”
Marzi ble født samme år som den iranske revolusjonen. Hun vokste opp i et hjem med bøker og magasiner som formidlet om tiden før det sjiamuslimske preseskapet kom til makten – litteratur som var blitt forbudt av det undertrykkende regimet.
Marzi vokste også opp som en annenrangs borger. Hun husker godt hvordan brødrene hennes ønsket å dominere livet hennes, fordi sharialovene beordrer at kvinner skal være underdanige sine fedre, brødre og ektemenn.
Mazris søken etter sannhet og rettferdighet førte henne til en kristen omvendelse – og med det en ektefølt kjærlighet til Israel. Hun ønsket ikke å la seg undertrykke og delte frimodig om den nye troen sin på Jesus.
Troen på en Gud som elsket henne stod i sterk kontrast til de muslimske mullaenes budskap, som skaper frykt for allahs vrede og straff. Hun kunne ikke la være å forteller andre om det. Hun har delt ut 20.000 nytestamenter i poskasser, inkludert mange moskeer.
I 2009 ble hun arrestert. Fremfor dommeren forklarte hun hvordan det iranske folket var tvunget til å underkaste seg islam, og at hun ikke hadde til hensikt å gjøre det. Dommeren sverget på at hun skulle henges.
Mazri ble ikke voldtatt, slik mange andre kvinner opplever i fengslene. Men hun ble torturert på andre måter. Tårene triller ned over kinnene hennes når hun forteller om minnene fra det beryktede Evin-fengselet.
Internasjonalt press førte til at regimet løslot henne på en måte som kunne fremstå som at hun hadde flyktet for å unngå dødsstraff.
Ved sabbatsbordet med sine jødiske venner i Jerusalem forteller Mazri om et posttarumatisk angstanfall under et besøk under bakken i Jerusalem. Omgivelsene brakte frem minner fra den underjordiske cellen i Evin-fengselet.
Det første hun gjorde etter å ha ankommet Israel, var å besøke Vestmuren. “Det var vanskelig å tro at jeg faktisk var i Jerusalem. Jeg var så sliten, men det var så spennende. Jeg begynte å be – du kan kjenne en veldig god ånd når du er omgitt av mennesker som også ber med rene hensikter. Jeg kjente Guds nærvær på en tydelig måte. Dette landet, folket og historien er dyrebart for meg”, sier hun.
Hun besøkte også Yad Vashem, på minnedagen for Holocaust. Hun gråt over drapene på seks millioner uskyldige jøder. Titalls av millioner europeere stod passive da jødene ble massakrert, mange deltok også i grusomhetene, også kristne. Hun ble også konfrontert med hvordan store deler av den kristne tradisjonen har påført jødefolket enorme lidelser gjennom århundrene.
Mazri er tydelig på at israelerne og iranerne har samme fiende. Hun mener iranere flest ikke hater Israel, og hun ønsker å være en katalysator for å gjenopprette de varme relasjonene som tidligere eksisterte mellom Israel og Iran. Hun tror på, ber om og venter på en fremtidsdag da folkene i Israel og Iran kan omgås som gode venner.
- Oversatt, forkortet og endret utdrag fra Jonathan Feldsteins artikkel i Jerusalem Post. LES hele saken ved å følge lenken HER: https://www.jpost.com/christianworld/article-739815.
