Har norsk venstreside et problem med det jødiske? IKAJ gleder seg over at dette spørsmålet blir stilt utenfor kristne sionisters rekker, fra en professor som har undersøkt saken grundig og vet å kunne forsvare seg mot den agressive retorikken fra den politiske venstresiden, som han eksponerer i den nye boken sin.
Onsdag 19. april inviterte Cappelen Damm og Civita til boklansering og frokostmøte. Tema var Torkel Brekkes bok om antisemittisme på venstresiden.
For venstresiden har det vært enkelt å klistre jødehatet på de andre, nazister og høyreekstreme. Venstresiden har sluppet å se seg i speilet og spørre hvordan man selv har omtalt og behandlet jøder. I boken Ingen er uskyldig – antisemittisme på venstresiden tar forfatter og religionshistoriker Torkel Brekke et nødvendig oppgjør med en politisk tradisjon som alt for lenge har blitt ignorert. Det blir samtale og diskusjon mellom Torkel Brekke, Øystein Sørensen, professor i moderne historie ved UiO og Jette F. Christensen, statsviter og tidligere stortingsrepresentant (Ap). Samtalen ledes av Mathilde Fasting. Møtet finner sted på Brød og Sirkus, Tordenskjolds gate 3, heter det i annonseringen av arrangementet.
I starten av den hyperaktuelle samtalen stilte Brekke spørsmålet: Finnes det bestemte former for antisemittisme på venstresiden. Og han besvarte spørsmålet selv, kort og presist: Svaret mitt er ja.
Brekke viste til at det i Norge ikke finnes en tradisjon der man forsker på og diskuterer antisemittisme i det politiske landskapet. Han viste til at det er helt annerledes blant annet i Tyskland.
Sørensen syntes Brekke hadde vært hard i klypa – men dette er ikke så viktig i denne sammenhengen. Han definerte temaet som et høyst problematisk terreng – et felt som det ikke er så lett å håndtere. Han slo fast at ikke all kritikk av Israel er antisemittisme, men at kritikk av Israel kan bære preg av antisemittisme. Det er et landskap med flytende overganger og delvise eller hele overlapper.
Leder av samtalen, Mathilde Fasting, stilte Brekke spørsmål om sammenhengen mellom anti-sionisme og antisemittisme. Forfatteren forklarte sionisme som jødenes nasjonale prosjekt og identitet, som oppstår samtidig med annen nasjonalisme i Europa. Den fikk en boost av at antisemittismen ble enda verre enn den hadde vært tidligere.
Brekke viste til hvordan kommunismen i Sovjetunionen forholdt seg til jødene som to grupper: Sionistene og “de snille jødene” som underkastet seg kommunismens idealer. Kommunistene definerte seg selv som anti-sionister, som Brekke definerer som en egen variant av antisemittismen.
Den politiske antisemittismen på venstresiden i Norge sprang i 1960- og 70-årene ut fra den komminstiske antisemittismen i Sovjetunionen. Kommunistene kopierte mye av den nazistiske propagandaen mot jødene.
Den nye antisemittismen
Brekke viste til hvordan den palestinske terrorismen, intifadaen, drepte fredsprosessen fra 1990-tallet og utover. Den globale boikott-bevegelsen vokste frem etter Durban-konferansen i 2001, der det forekom en rekke utslag og uttrykk for ren antisemittisme.
Jødene ble kjeppjaget og israelske flagg ble påmalt nazistiske hakekors, forklarte Brekke, som med dette viste til hvordan LO i kjølvannet av kongressen ble en del av den internasjonale boikottbevegelsen (viste til uttalelser fra LO-kongressene i 2017 og 2022). Vi må stille spørsmålet om hvor ideen om at Israel er en apartheidstat som skal boikottes kommer fra, sa Brekke.
Budskapet fra Durban-konferansen var at jødene representerer rasismen globalt – essensen av imperialisme og hvithet.
Eksempel 1: Brekke viste til at FNs generalforsamling årlig vedtar flere fordømmende resolusjoner mot Israel enn mot alle andre stater i verden til sammen.
Eksempel 2: Sørensen viste til hvordan mange folkegrupper i Europa ble forflyttet i det forrige århundre, og at det ikke er noen som for eksempel krever finners rett til å vende tilbake til Vyborg (forflyttet i 1940). Det vrimler av dobbeltstandarder – hykleri og selektiv moralisme, sa Sørensen.
Eksempel 3: Når FNs spesialrapportør for palestinske territorier, Francesca Albanese, ytrer at jødiske lobbyen styrer USA og den israelske regjeringen er som naziregjeringen, kobler hun seg på en tradisjon som i beste fall er veldig problematisk, ifølge Sørensen.
Sørensen viste til hvordan venstresiden i Norge systematisk overser konflikter i hele verden og har blinket ut den lille jødiske staten for massiv kollektiv fordømmelse.
Tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, sa hun var helt enig med Sørensen i dette. Allikevel slo hun fast at hun ikke fant eksempler på antisemittisme fra samtiden i Brekkes bok. Hun stilte seg helt uforstående til Brekkes kritikk av blant annet LO.
Christensen sa hun er åpen for en debatt om dette, men viste ikke et eneste tegn til å erkjenne antisemittisme i egne rekker. Underlig nok omtalte hun allikevel boken som et viktig prosjekt og en god gjennomgang.
Sørensen slo fast at det er en berøringsangst i Norge i dag, når det kommer til antisemittisme både på venstresiden og i muslimske miljøer i landet. Han problematiserte Brekkes omtale av Lars Gules debattstil på internett. Sørensen viste til at Brekke i boken har omtalt at Lars Gule i sosiale medier har omtalt en jødisk motdebattant som ond og dum. Sørensen mener Brekke selv, ved å omtale dette på denne måten, gjorde seg skyldig i selektiv moralisme.
Brekke avviste Sørensens kritikk av hans omtale av Lars Gule. Han gav uttrykk for håp om at boken skal skape en bredere debatt – mitt prosjekt fremover vil være å forske videre på dette. Det er en start på et mye større prosjekt. Først og fremst er jeg veldig takknemlig for at mange leser boka og er interessert, avsluttet Brekke.
SE hele debatten ved å følge Facebook-lenken HER: https://fb.watch/j-p3BTtvby/.
