Dette er en viktig debatt som – så vidt jeg vet – manglet så langt i Norge: Antisemittisme på venstresiden. Tyskland har hatt denne debatten i omtrent 30 år, skriver Georg Picot på Twitter.
Picot kommenterer Torkel Brekkes nye bok om antisemittisme på den politiskie venstresiden i Norge. Brekke er professor i religionshistorie ved OsloMet storbyuniversitetet.
Picot er ingen hvemsomhelst. Han er professor i sammenliknende politikk, ved Universitetet i Bergen. Jens Saugstad, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, er en annen stemme som tidligere har støttet Brekkes uttalelser.
Det varmer evangeliske kristne sionisteres hjerter at den intelektuelle elite taler sannhetenes og rettferdighetes sak.
Jeg er takknemlig overfor Torkel Brekke for at han tok opp denne debatten. Reaksjonene (Klassekampen, 21. og 22. mars) viser hvor nødvendig dette er, skriver Picot i Klassekampen 3. april 2023.
Det finnes en veldig enkel, internasjonalt kjent regel å følge. Unngå de tre D-ene: Delegitimering, demonisering og dobbeltmoral. Disse tre D-ene skiller mellom legitim kritikk av den israelske regjeringen og antisemittiske ytringer, skriver professoren treffende.
Første D: Kritikk av Israel blir antisemittisk når den delegitimerer eksistensen av staten Israel. Hvorfor? Fordi Israel beskytter jødene.
Andre D: Slik kritikk blir antisemittisk hvis den demoniserer Israel, for eksempel ved å fremstille Israel som iboende ond eller som en del av en jødisk elite som kontrollerer verdens historie. Det første (iboende ond) er nært knyttet til den første D-en (delegitimering). Det andre (jødisk kontroll) er en typisk antisemittisk konstruksjon: å fremstille jøder som en usedvanlig mektig gruppe som kontrollerer myndigheter i forskjellige land.
Den tredje D-en gjelder kritikk som fokuserer nesten utelukkende på Israel, mens den ikke brukes i samme grad mot urettferdigheter i andre land. Hvorfor kritiserer noen venstreorienterte alltid Israel, men bruker svært lite tid på det å kritisere andre demokratier der minoriteter behandles dårlig (for eksempel India)? Det er en form for diskriminering mot den eneste staten i verden som er ment for å ivareta jøder.
Ja, da har man en målestokk å rette sin angivelige legitime Israel-kritikk etter. Den bør anvendes av den politiske venstresiden (Ap, SV, Rødt og deres ungdomspartier), bistandsorganisasjoner (Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens nødhjelp og Røde Kors), LO, Den norske kirke (preses og biskopene) og de enda mer ekstreme grupperinger (Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomiteen, BDS Norge, Ship to Gaza og Amnesty International).
Delegitimering
Holder man fast på jødenes historiske, juridiske og moralske rett til sitt hjemland, Israel?
Lars Gule, styremedlem i BDS Norge, gjør det ikke. Palestinakomiteen gjør det heller ikke.
Gule har allikevel gjennom en årrekke blitt brukt som en ekspertkommentator på Israelrelaterte spørsmål av NRK. Han har også i mange år fått forelese over ekstremisme på OsloMet storbyuniversitetet.
Støtte til Den palestinske folkebevegelsen innebærer støtte til bevegelsens slagord: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINA WILL BE FREE! Det er et de facto opprop for utslettelse av den jødiske staten, opprettet på den smale landstripen mellom Jordanelven og Middelhavet.
Dobbeltmoral
Tidligere biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, har sammenlignet palestinernes situasjon med Bibelens fortellig om israelittene som slaver i faraos Egypt (juni 2021). Farao beordret blant annet egyptiske jordmødre til å myrde alle jødiske guttebarn ved fødselen. Da jordmødrene ikke ville lystre, påbød han at guttebarna skulle kastes i Nilen.
Tidligere biskop i Hamar, Solveig Fiske, har sammenlignet israelske myndigheter med de tyske nazistene som stod bak folkemordet på seks millioner jøder under Den andre verdenskrig, inkludert 1,5 millioner barn.
Da Palestinakomiteen 15. mai 2021 markerte sørgedagen – nakba – for Israels gjenopprettelse, holdt biskop Fiske en brennende antisemittisk apell i Oslo.
“Det vi i Norge opplevde i fem år under andre verdenskrig, har palestinerne levd med i over 50 år siden seksdagerskrigen”, tordnet biskopen.
Oslo-biskop Kari Veiteberg profilerer seg som medlem av Palestinakomiteen, som åpenlyst støtter grupperinger som legitimerer og lovpriser terrorisme mot sivile jøder som nasjonal motstandskamp.
Palestinavennene i Norge danner en felles front mot verdens eneste jødiske stat. De har singlet ut den jødiske staten og krever internasjonal boikott. Dette er den moderne antisemittismen, den politiske antisemittismen.
Hva er ellers årsaken til at så mange blinker ut den bitte lille jødiske staten og samtidig unnlater å både kritisere og fordømme verdens 57 muslimske diktaturer? Sammen roper de om internasjonal boikott av Israels 6 millioner jøder, pakket inne blant 1,7 milliarder muslimer som i hovedsak forkaster jødenes historiske, juridiske og moralske rett til sitt eget land.
Kan du tenke ut en annen rasjonell forklaring på hvorfor det lille jødiske demokratiet demoniseres som en hensynsløs overgriper, og nasjoner som ønsker å utslette dem ikke engang kritiseres nevneverdig?
Israel har 2 millioner arabiske statsborgere. De har like rettigheter og deltar på alle områder i samfunnet som alle andre borgere. De omkringliggende 21 arabiske statene er bokstavelig talt etnisk renset for jøder (de ble fordrevet og flyktet etter 1948, etter å ha ovelevd som en undertrykket minoritet gjennom århundrene). Allikevel er det jødene – som kjemper for å overleve på et område som utgjør 0.2% av det området de arabiske statene disponerer – som anklages for apartheid. Hvordan er det mulig?
Hvorfor roper man ikke om boikott av Iran eller Saudi-Arabia, der kvinner knapt har lov til å spille fotball og sykle? Disse regimene er offentlige kritikere av demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter!
Konklusjon
Den politiske venstresiden (Ap, SV, Rødt og deres ungdomspartier), bistandsorganisasjoner (Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens nødhjelp og Røde Kors), LO, Den norske kirke (blant annet preses, biskopene og mellomkirkelig råd) og de enda mer ekstreme grupperinger (Fellesutvalget for Palestina, Palestinakomiteen, BDS Norge, Ship to Gaza og Amnesty International) bedriver delegitimring, demonisering og dobbeltmoral overfor 6 millioner jøder i Israel.
Det er antisemittismens stygge hode som dukker opp enda en gang, i en ny tid og med en ny forkledning. Aldri har antisemitten vedkjent seg sin antisemittisme.
Hjertelig takkk til enhver som våger og velger å heve røsten, og ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer en selv.
Henrik Wergeland talte Roma midt imot og kjempet til sin alt for tidlige død for opphevelse av Grunnlovens jødeparagraf, som nektet jødene å sette sin fot i Norge.
Trygve Lie, FNs første generalsekretær, trosset det ledende embetsverket i det norske utenriksdepartementets og muliggjorde ved det Israels gjenopprettelse i 1948.
Det er ikke første gang i jødefolkets historie at et enkelt menneskes gode gjerning har fått en livsforvandlende og historisk betydning for de mange.
