USAs president er dypt bekymret over situasjonen i Israel, og svært kritisk til hvordan landets leder hånderer den.
Da journalister spurte Joe Biden om han hadde planer om å invitere Benjamin Netanyau til Washington, kom svaret kort og kontant: “Nei, ikke i nær fremtid”.
“Regjeringen jeg leder er forpliktet til å styrke demokratiet. Vi streber etter å gjenopprette den riktige balansen mellom de tre myndighetsorganene, ved bred konsensus,” responderte Netanyahu.
LES om maktfordelingsprinsippet – fordelingen av makt mellom den lovgivende, dømmende og utøvende makt: https://snl.no/maktfordelingsprinsippet.
“Israel er et uavhengig land som tar sine beslutninger i henhold til sine innbyggeres vilje – ikke basert på eksternt press, heller ikke fra våre beste venner,” la statsministeren til.
Kilde: Jerusalem Post, 29. mars 2023.
Hva består uenigheten i?
Israels regjering har ønsket å innføre endringer for å fordele makten mellom de folkevalgte i Knesset og Høyesterettsdomstolen. Man mener ordningen i dag, som gir Høyesterett myndighet til å avvise og annulere politiske vedtak fra Knesset og regjeringen, ikke er tilstrekkelig demokratisk.
De foreslåtte reformene ønsker å frata Høyesterettsdommerne myndighet til å utpeke og innsette de kandidater de selv har valgt, og frata Høyesterett myndighet til å avise og annullere politiske vedtak fattet av et folkevalgt flertall.
Opposisjonen, som i utgangspunktet nærmest er besatt av å demonisere og avsette Netanyahu, er milevis borte fra den politiske kursen Knessets flertall ønsker seg. De hevder at regjeringen ved de foreslåtte reformene søker å tilrane seg makt på en måte som svekker demokratiet, og særlig minoriteters rettigheter.
Regjeringepartiene, som utgjør et folkevalgt flertall, mener sammensetningen av Høyesterettsdommere reflekterer en politisk ideologi som samsvarer med opposisjonens og mindretallets politikk, og motarbeider regjeringen og flertallet av israelere.
Majoriteten av jødene i USA er demokrater, som sammen med Biden-administresjonen stiller seg på opposisjonens side og er sterkt bekymret for den israelske regjeringens foreslåtte endringer. Netanyahu har nå lagt reformene på is. Han hveder de er misforstått av opposisjonen og vil søke å legge grunnlag for debatt og konsensus.
Det er konsensus om at det innebærer en demokratisk utfordring at Israel ikke har vedtatt noen egen Grunnlov, kun styrende grunnleggende lover. Mange tar nå til orde for at det må utarbeides og vedtas en Grunnlov, som både dommere og politikere er forpliktet til å rette seg etter. Mer og mindre subjektive vurderinger av lovverket er ikke tilstrekkelig.