Torkel Brekkes bok er ingen analyse. Det er et propagandainnlegg, skriver ekstremisten Lars Gule i Klassakampen tirsdag 28. mars.
Gule, som blant annet er kjent for å hevde at Israel ikke har noen legitim rett til å eksistere, er mer enn kritisk til professor Torkel Brekkes nye bok om antisemittisme på den politiske venstresiden i Norge.
Man må kunne forventet en seriøs behandling av saken fra en akademiker … boka skjemmes av et gjennomgående lavt presisjonsnivå, hevder Gule, som er kjent for å skyte fra hoften.
Gule går videre med å kritisere den velrennomerte professoren for at han ikke på en tilstrekkelig måte gjøre rede for hva antisemittisme innebærer. I kjenet stil kverulerer Gule rundt alt annet enn det Brekke anklager ham for: Jødehat – antisemittisme.
Antisemittismen har eksistert like lenge som jødefolket. Den dukker opp i stadig nye forkledninger, på nye steder og til nye tider. Aldri erkjenner antisemitten sin antisemittisme.
Kirkefedrene og Martin Luther legitimerte sitt jødehat med at Gud hatet dem. Nazistene mente det var selve rasen det var noe galt med. Jødene er blitt forfulgt fordi de ikke har latt seg assimliere, og forfulgt fordi de har lykkes når de har gjort det.
Under Den andre verdenskrig skrev norske antisemitter på jødiske foretninger i Norges hovedstad: REIS HJEM TIL PALESTINA og PALESTINA KALLER! I dag demonsterer den politiske vensresiden og den liberale kristenheten sammen med norske muslimer under slagordet: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE!
Jødene ble fordrevet fra Israel og spredt over hele Europa. I Europa forfulgte man dem og ba dem reise tilbake til hjemlandet. Og nå som de er kommet tilbake til landet sitt, anklager man dem for å ha stjålet (okkupert) det fra araberne.
Sionismen er en moderne politisk ideologi fra andre halvdel av 1800-tallet, skriver Gule, i et forsøk på å avvise jødenes historiske tilhørighet til Israel og folkets totusenårige lengsel etter å få vende tilbake.
Mange jøder avviste den politiske sionistiske bevegelsen da den oppstod på slutten av 1800-tallet. Rabbinere gjorde det fordi de trodde jødenes tilbakevendelsen ikke ville kunne finne sted før Gud hadde sendt Messias. Andre fordi jødene som etnisk gruppe hadde blitt systematisk undertrykket og forfulgt av kristne og muslimer gjennom århundrene, og man av den grunn ikke engang kunne forestille seg at et jødisk krav om Israels gjenopprettelse ikke kunne føre til annet enn mer forfølgelse og flere massakrer.
Kollektivt bar allikevel folket på lengselen etter å en gang å få vende tilbake til hjemlandet de ble fordrevet fra. De bevarte sin etniske identitet – religionen. kulturen og språket. Gule reduserer det hele til det han kaller for et “koloni-prosjekt” – et moderne fenomen uten noen som helst slags legitimitet.
Israel eksisterer på 0.2% av det arealet de 21 arabiske nabostatene er opprettet på. Det bor 6 millioner jøder i Israel (2 millioner arabere) og over 300 millioner arabere i de arabiske statene. Dette i en del av verden med 1,7 millioner muslimer fordelt på 57 muslimske stater.
Å være jøde i ett av disse 57 landene er like utrygt som det var å være jøde i det kristne Europa gjennom århundrene. Allikevel argumenterer Gule for at det er sionismen er “grunnleggende rasistisk”. Han finner ikke over hodet rom for noen jødisk stat i området de er urbefolkning i.
Jødene – som ble forfulgt av kristne, muslimer, nazister og kommunister – er i følge Gule “rasister” når de gjør krav på en bitte liten flik av sitt historiske hjemland.
Følger man Gules ressonnement burde jødene latt seg forfølge, fordrive og massakrere av kristne, muslimer, nazister og kommunister fremfor å søke ly i Israel – landet som enda en gang ble en nødhavn for alle verdens jøder.
Gule avviser også at de folkerettslige beslutningene som utgjorde det juridiske grunnlaget for gjenopprettelsen, har noen som helst legitimitet.
Jo mer Gule raser mot at han anklages for antisemittisme, dess tydeligere åpenbarer han årsaken til hvorfor han anklages for det.
Martin Gellein.
