Jødene, som folk, tok ikke imot Messias. De forkastet ham.
Jødene er blitt forherdet, slik det står skrevet, skriver Paulus i Romerbrevet kapittel 11: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag.
Når deres [jødenes] fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
Er det blitt til forsoning for verden at de [jødene] ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand, skriver apostelen til de hedningkristne i Rom: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet..
Profetene forkynte at Messias skulle lide og dø
Like etter pinsedagen forkynte Peter for jødene i Jerusalem, som nylig hadde bidratt aktivt til at Messias ble korsfestet: Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide (Ap gj 3,17-18).
Profeten Jesaja er den profeten som aller tydeligst forkynner om at Messias skulle lide og dø, som et stedfortredende og sonende offer for sitt folks synd og skyld:
Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred … skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham. … Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse. … Men fordi han gav sitt liv til soning, skal han få etterkommere og leve lenge, og ved ham skal Herrens vilje ha fremgang. … Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder. … fordi han gav sitt liv i døden og ble regnet blant overtredere. Han tok på seg de manges synd og gikk i forbønn for syndere (Jes 53).
Israels forherdelse
Men hvor henter Paulus dette med Israels forherdelse fra? Omtaler Evangeliene denne forherdelsen?
Enda han [Jesus] hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle oppfylles: Herre, hvem trodde vårt budskap, for hvem ble Herrens makt åpenbart? Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: ‘Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg får lege dem’. Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham. Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene (Joh 12,37-42).
I Jesajas bok kapittel 6 kan vi lese beretningen om da Gud kaller Jesaja til profet. Budskapet Gud gav profeten å forkynne var ikke bare overraskende, det gjorde Jesaja bedrøvet og fortvilet:
«Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør hjertet sløvt hos dette folket, gjør ørene tunghørte, klin øynene til, så det ikke kan se med øynene og ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli leget!»
Jesaja kjenner Guds ord og løfter. Han vet at folket ikke kan forbli døve og blinde til evig tid. Jesaja kjenner Guds hjerte og frelsesplan. Derfor bryter han ut: «Hvor lenge, Herre?»
«Til byene er øde, og ingen bor i dem, til husene er folketomme, og landet ligger som en ødemark.» Langt bort skal Herren sende folket, øde og tomt skal det bli i landet. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den bli ryddet ut, som når en eik eller terebinte felles, og bare en stubb står igjen. Stubben skal være en hellig sæd, svarer Gud.
Israels forherherdelse og forkastelsen av Messias
Den samme teksten i Jesaja-boken som forteller om at Messias må lide og dø, forteller også om folkets forherdelse og forkastelse av Messias:
Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse, vi gledet oss ikke ved synet av ham. Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes mann, vel kjent med sykdom, en foraktet mann som ingen ville se på, vi regnet ham ikke for noe. … Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget.
Hvor lenge, Herre?
Jesaja spør Gud om hvor lenge tilstanden av forherdelse vil vedvare – tilstanden som gjør at folket ikke kan forstå, ikke vende om og ikke bli legt: Hvor lenge, Herre?
Gud svarer at tilstanden vil vedvare inntil folket er fordrevet langt bort, og landet ligger tomt og øde tilbake. Og først deretter vil altså forherdelsen avta/forsvinne – slik at folket kan forstå, vende om og bli leget.
Og det er denne tilstanden av forherdelse Paulus forkynner om til de hedningkristne i Rom. Forherdelsen som har medført at jødene ikke har tatt imot Evangeliet; forherdelsen som førte til at de aktivt bidro til å få Jesus korsfestet; forherdelsen som førte til at Jesus led og døde, slik profetene hadde forkynt; forherdelsen som førte til at hedningene fikk del i Evangeliet.
Men som Gud forsikrer Jesaja om, så forkynner Paulus at kommer det en tid etter tiden med negative konsekvenser – Guds dom og straff – fordi folket ikke forstod, vendte om og ble leget. Forherdelsen vil avta/forsvinne, og hele Israel vil ta imot Messias, Evangeliet, og bli frelst.
Folket og landet
Flere hundre år før Jesaja, hadde Moses profetert at folket skulle bli fordrevet fra landet sitt og bli spredte blant folkeslagene.
Flere hundre år etter Jesaja profeterte Jesu det samme: Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. … For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag (Luk 21,21,23-24).
Vi leste også om hvordan Gud i Jesaja-boken fortalte om hvordan forherdelsen ville innebære at folket ble fordrevet fra landet og spredt blant folkeslagene. Men at forherdelsen ikke ville vedvare til evig tid. Vi skal legge merke til det lille tidsbegrepet inntil.
I fortsettelsen av teksten vi leste fra Luk 21, sier Jesus: Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi. Det kommer med andre ord en tid etter at hedningene har regjert over Jerusalem, da jødene igjen skal regjere der.
Også dette er i tråd med en rekke ulike profeter, inkludert Moses, som forkynner om at Gud vil føre folket tilbake og samle dem i landet sitt.
Israels frelse
Både Moses, Jesaja og Jesus forkynner at Gud vil fordrive folket fra landet og spre dem blant folkeslagene. Jesaja forkynner at det er en konsekvens av forherdelsen. Jesus forkynner at det er en konsekvens av forherdelsen, som medførte at de ikke tok ham imot som Messias.
Og både Moses, Jesaja og Jesus peker frem på en tid etter fordrivelsen og adspredelsen – frem mot en tid da Gud skal føre folket tilbake og samle dem i landet sitt. Noe som altså for øvrig også samstemmer med utallige andre profetier.
Paulus skriver at en del av Israel vil forbli forherdet inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall, og først i den forbindelse vil forherdelsen avta/forsvinne og hele folket ta imot Messias, Evangeliet og bli frelst.
Dette samstemmer for øvrig med en rekke profetier som forteller om hvordan hele folket engang – for første gang – vil stå i et rett forhold til Gud. Blant annet i forbindelse med profetiene om Messias, Den messianske tidsalder og En ny pakt.
Men også teksten vi siterte fra Peters tale til jødene i Jerusalem, peker frem mot denne tiden:
Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
Peter forkynner at Jesus ikke kommer tilbake før jødene, som folk, omvender seg og tar imot Messias og Evangeliet. Jesus vil forbli i himmelen inntil forherdelsen avtar/forsvinner og jødene blir frelst. Først da vil Jesus komme tilbake. Jesu gjenkomst og alle tings gjenopprettelse, vil altså ikke skje verken før eller uavhengig av Israels gjenopprettelse.
Konklusjon
Jødene, en del av Israel, er forherdet så de ikke forstår, ikke vender om og ikke blir legt – forherdet så de ikke tar imot Messias og Evangeliet. Dette innebærer konsekvenser: Gud vil ikke la dem bo i landet, men fordrive dem og spre dem blant folkeslagene på jorden.
Denne tilstanden og situasjonen vil vedvare inntil det kommer en ny tid. Da vil Gud føre folket hjem og samle dem i landet. De skal igjen regjere over Jerusalem og hele Israel blir frelst.
Og alt dette vidunderlige vil inntreffe i forbindelse med at oppdraget om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag fullføres, og folkeslagene kommer inn i fullt tall.
Israel og folkeslagene i Guds frelsesplan
Ved Evangeliet får folkeslagene del i Guds ord og løfter til Israel – del i arven og velsignelsen.
Noen av grenene [jødene] er nå brukket av, og du [hedningene] som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! … Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen. Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? (Rom 11).
Dere [hedningene som har tatt imot Evangeleit] var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de [jødene] andre var ulydige. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle. Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver? Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag? Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen (Rom 11).
Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk (Rom 15).
Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk da at dere en gang var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet (Ef 2).
Altså er dere [hedningene som har tatt imot Evangeliet] ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges [jødenes] medborgere og tilhører Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv (Ef 2).
Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet (Ef 3).
Guds ord og løfter står fast. Gud har ikke forkastet Israel. Ved Evangeliet innbyr Gud oss hedninger til å få del i Israels arv og velsignelse. Vi har ikke erstatettet dem! Vi er podet inn blant dem og blitt del av dem ved Jesus Kristus.
Israels gjenopprettelse er uløselig knyttet til vårt kristne håp om den fullstendige gjenopprettelse av alle ting.
