Det er interessant å være oppmerksom på at Jesus og apostlenes budskap om “de siste tider” ofte refererer til og siterer profetenes budskap, forkynt flere hundre år tidligere.
Når vi tror at det var Guds Ånd som talte gjennom dem alle, er det ikke fullt så merkelig. Guds ord står fast til evig tid. Gud forandrer seg ikke – han er i går, i dag og til evig tid den sammen.
Evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme, sier Jesus, før han fortsetter med å forkynne om en tid da det skal bli trengsler så store som det aldri har vært fra verdens begynnelse til i dag, og som det heller aldri mer vil bli. Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes (Mat 24,14, 21-22).
Jesus referer til profeten Daniels budskap: På den tid skal Mikael, den store fyrsten, stå fram, han som verner dine landsmenn [Israel]. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til helt siden folkeslag oppstod. Men på den tid skal ditt folk bli frelst [Israel], alle som er skrevet opp i boken. Og mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid (Dan 12,1-3).
Det er lett å kjenne igjen flere tema i Jesu og apostlenes budskap i denne teksten fra Daniels bok. Foruten den forferdelige trengselstiden, kjenner vi igjen tema som Israelsfolkets frelse, Livets bok og De dødes oppstandelse.
Bibelen presenterer sine egne fortolkningsprinsipper (hermenutikk). To prisnipp er helt sentrale:
- Summen av Guds ord er sannhet
- Skrift skal fortolke skrift – som innebærer at de ulike budskapene skal tolkes i lys av hverandre
Om vi følger disse prinsippene vil vi være tryggere på å ikke fare vill. Eksemplene på det motsatte er desverre alt for mange – ofte sikkert også i beste mening.
Paulus skriver for eksempel at at hele Israel skal bli frelst, og at det vil skje i forbindelse med at Evangeliet forkynnes for alle folkeslag (Rom 11,25-27).
Når deres [Israels] fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? … Er det blitt til forsoning for verden at de [Israel] ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde! (Rom 11,12,15).
Tolker vi Paulus’ budskap i lys av Daniels og Jesu budskap ser vi det tydelige bilde:
- Evangeliet vil fokynnes for alle folkeslag – folkeslagene vil komme inn i fullt tall
- Hele Israel vil bli frelst
- De døde skal gjenoppstå
Dette er Evangeliet – det er tre vidunderlige historiske begivenheter vi har foran oss!
Bibelen blir virkelig levende og spennede når vi leser og tolker den på dens egne premisser! Når vi for eksempel leser om Elven med livets vann, i Johannes åpenbaring (22,1-5), er det nærliggende å tolke budskapet i lys av eleven som skal strømme ut fra Jerusalem, beskrevet av profetene Esekiel (47,1-12) og Sakarja (14,3-9).
Når det gjelder de dødes oppstandelse, inneholder Paulus første brev til de kristne i Thessaloníki en sentral tekst:
Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid (4,13-17).
Så finnes det også flere andre tekster med budskap om denne begivenheten, som også kaster lys over dette høydepunktet. Kanskje gjør vi best i å tro det som det står, uten å skråsikkert påstå at vi ser hele bildet. I Åpenbaringsboken forkynner for eksempel Johannes om to ulike oppstandelser fra de døde (20,4c-6 – en før og en etter en epoke på 1000 år)! En ting er sikkert: Det beste ligger foran oss!
Jesus gjenkomst med englene
Menneskesønnen [Jesus] skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør! (Mat 13,41-43)
For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort (Mat 16,27).
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre (Mat 24,29-31).
Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. For i tiden før storflommen spiste og drakk de, giftet seg og giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken, og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer. Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. Så våk da! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer (Mat 24, 37-42).
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. … Deretter skal han si til dem på venstre side: «Gå fra meg, dere som er forbannet, bort til den evige ild, som er gjort i stand for djevelen og hans engler. … Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv (Mat 25, 31-34, 41,46).
Profeten Daniel om Menneskesønnen
Jesu omtale av seg selv som Menneskesønnen, finner vi forøvrig også igjen i profeten Daniels bok:
Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager [Gud], tok sete. Hans klær var hvite som snø og håret på hans hode som ren ull. Hans trone var flammende luer, og dens hjul var luende ild. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener stod foran ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet (Dan 7,9-10).
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn [Jesus]. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Dan 7,13-14).
Profeten forkynner at det skal fremstå en konge før Menneskesønnen/Jesus kommer tilbake. Kongen skal føre krig mot de hellige og vinne over dem, inntil den gamle av dager [Gud] kommer. Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie (7,21-22).
Denne kongen skal tale mot Den Høyeste [Gud] og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Da skal retten bli satt. Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt. Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem (7,25-27).
Den Høyestes hellige skal overta riket og beholde det for alle tider, i evigheters evighet (7,18).
Det er nærliggende å tolke budskapet om denne kongen, som den samme som Paulus omtaler som Den lovløse (2Tess 2,1-12) og Johannes omtaler som Antikrist (1Joh 2,18 – Jfr Dyret i Joh Åp).
Vi kunne holde på i nærmest det uendelige 🙂 Vi får sette punktum her.
