Herman Gøring, Joseph Goebbeles, Rudolf Hess og Adolf Hitler gikk i kirkefedrenes fotspor – Tertullian, Hieronymus, Augustin og Krysostomos.
Den romersk-katolske kirke hadde banet veien. Nazistene gjeninnførte alle de antisemittiske lovene som kirken hadde innført gjennom århundrene.
Under rettssaken i Nürnberg ble en høytstående tysk general spurt om hvordan det var mulig for det tyske folket å utrydde 6 millioner jøder i løpet av en periode på få år – tyskerne var jo blant de mest siviliserte folk i hele verden! “Jeg er av den oppfatning at det ikke er mulig å unngå et slikt resultat når læresetningen om at jødene ikke engang er menneskelige blir forkynt gjennom flere hundre år”, svarte generalen.
Den endelige løsningen
Kirkemøte i Elvira i år 306 utstedte et forbud mot at kristne kunne gifte seg med jøder. I 1935 vedtok de tyske nazistene Loven om beskyttelse av tysk blod og ære.
Ved det samme møte ble det også vedtatt et forbud mot at kristne kunne spise sammen med jøder. I 1939 vedtok nazistene at jøder skulle utestenges fra spisevogner.
Kirkemøte i Clermount i år 535 vedtok et forbud mot at jøder skulle inneha offentlige stillinger, beslutningen ble gjentatt under Det fjerde Laterankonsilet i 1215. De tyske nazistene gjorde det samme vedtaket i 1935.
Kirkemøte i Orleans i år 538 utstedte et forbud mot at jøder kunne ansette kristne arbeidere. I 1935 vedtok nazistene at tyskere ikke kunne ansette jøder.
Kirkemøte i Orleans vedtok også et forbud mot at jøder fikk vise seg i offentlige bygninger under de kristnes påskefeiring. I 1938 vedtok Nazi-Tyskland at jøder kunne fjernes med makt på visse dager – nazistiske høytidsdager.
Kirkemøte i Toledo i år 681 beordret at jødiske hellige skrifter skulle brennes. Nazistene ble kjent for det samme.
Kirkemøte i Trullanum i år 692 forbød kristne å oppsøke jødiske leger. Det gjentok seg i Nazi-Tyskland i 1938.
Det tredje laterankonsilet i 1179 besluttet at jøder skulle nektes å opptre som sakførere eller fremføre vitnemål mot kristne i rettssaker. I 1942 fratok nazistene jødene retten til å føre sak mot noen.
Det fjerde laterankonsil i 1215 påla alle jøder å betale avgifter til Den romersk-katolske kirken. I 1940 ble det bestemt at jødene skulle betale egne avgifter til nazistiske formål.
Laterankonsilet besluttet også at jødenes klær skulle merkes med et eget symbol. I 1941 innførte nazistene påbudet om at alle jøder skulle merkes med den gule Davidsstjernen,
Konsilet i Oxford i 1222 la ned forbud mot å bygge synagoger. 10. november 1938 begynte nazistene ødeleggelsen av alle landets synagoger.
Kirkemøte i Breslau i 1267 besluttet å samle alle jøder i egne ghettoer. Nazistene gjorde det samme fra 1939.
Under det kirkelige rådsmøte i Basel i 1434 ble jødene fratatt retten til å oppnå akademiske grader. Alle jøder ble bortvist fra skoler og universiteter etter lovgivningen i Det tredje riket fra 1933.
Det fjerde laterankonsil i 1215 oppfordret myndigheter til å “utrydde alle vranglærere”. Det gikk særlig ut over jødene. Hitlers “Endelige løsning” forlangte en systematisk utryddelse av alle jøder i Europa.
“Dere anerkjente ikke Vår Herre, derfor kan ikke kirken anerkjenne det jødiske folk.”
Pave Pinus X ord i møte med sionimens grunnlegger Theodor Herzel i 1904.
“Jeg fortsetter rett og slett den romersk-katolske kirkes virksomhet.”
Adolf Hitler etter at han hadde undertegnet en pakt med Vatikanet i Roma.
“Fra paven – først Pius XI ogs så Pius XII – kom det ingen kom det ingen protester mot de nüenbergske raseloven i 1935 og jødeforfølgelsene, heller ikke da nazistene satte inn med sin dødsindustri.”
Biskop emeritus Ole Ch. M Kvarme.
Reformasjonen
Martin Luther videreførte den antisemittiske arven fra kirkefedrene og kirkemøtene i Den romersk katolske kirke. Han oppfordret myndighetene til å sette fyr på jødenes hjem og synagoger, og begrave ruinene under jorden. “Dette skulle gjøres til ære for Gud og kristendommen. På den måten blir det mulig for Gud å oppfatte at vi er kristne”, skrev Luther i avhandlingen Om jødene og deres løgner.
Luther oppfordret også myndighetene til å frata jødene deres hellige skrifter og nekte rabbinere å undervise. Pass og muligheter til å reise skulle frates jødene. “La dem holde seg hjemme”, skrev Luther. Kanskje ikke så rart at norske lutherske teologer foreslo og kjempet i gjennom forslaget om at jøder ikke skulle ha adgang til Det norske riket, da Den norske grunnloven ble vedtatt i 1814.
“Vi bør drive dovenpeisene ut av vårt system”, skrev Luther. Han tok også til orde for å landsforvise jødene – “på den måten kan både dere og vi bli befridd fra denne ulidelige, djevelske byrden – jødene”.
“Slik en desperat, gjennomført ondskapsfull, giftig og djevelsk flokk er disse jødene, som gjennom [disse] fjorten hundre årene har vært og er vår pest, plage og ulykke.”
Martin Luther, Om jødene og deres løgner (1543).
“Det sammenfaller imidlertid med Kristus vurderinger, som fastslår at de er giftige, bitre, hevngjerrige, listige slanger, snikmordere og barn av djevelen, som stikker og gjør skade i smug der de ikke kan gjøre det åpent.”
Martin Luther, Om jødene og deres løgner (1543).
“Hans [Luthers] friske og uredde måte å si tingene på vil sikkert finne mange meningsfeller i vår tid, som oplever jødenes forsøk på å sette sig i besittelse av verdensmakten ved å sette en krig i gang som setter alt annet i skyggen.. Hvad Luther skrev om dette folk i 1543 har i dag ikke bare sin fulle gyldighet, men ennu langt mere enn det. Det Luther sa og forutså er til fulle gått i opfyllelse..”
Pamflett fra Nasjonal Samling, Oslo 1940.
Jødehat i dag
Kirkefedrenes og reformatorenes skrifter førte til at jødene ble fordrevet fra sted til sted i Det kristne Europa. Sammen la de grunnlaget for nazistenes jødeutryddelses-program.
I dag mener millioner av europeere at jødene skal fordrives fra sitt historiske hjemland. Den lille staten som ble en nødhavn for jøder undertrykket og massakrert i kristne og muslimske samfunn gjennom århundrene.
Fellesutvalget for Palestina er ikke den mest ekstreme av de norske anti-jødiske og anti-israelske organisasjonene. 31 organisasjoner er medlemmer av Fellesutvalget. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og LO er de toneangivende politiske medlemsorganisasjonene. I tillegge er det flere organisasjoner som bærer kristennavnet.
Sammensetningen av styret til Fellesutvalget for Palestina tydeliggjør hvor stueren antisemittismen igjen er blitt i Europa, og særlig innenfor den politiske venstresiden og den liberale kristenheten i Norge: Kirsti Næss (Palestinakomiteen). Aksel Hagen (SV). Kjell Næss (Norsk Jernbaneforbund). Agnete Masternes Hanssen (AUF). Aurora Nome (Norges kristelige studenforbund). Håvard Skjerdal (KFUK-KFUM Global). Alida Johanne Domaas (Industri Energi).
Fellesutvalgets Facebook-side er organisasjonens ansikt utad. Her fremstilles Israel og israelske soldater som hjerteløse og hensynsløse lystmordere.
Når israelske soldater går inn i byer som Jenin og Nablus for å arrestere en terrorist, mistenkt for å ha stått bak eller å ha planlagt et terrorangrep mot sivile, inkludert uskyldige jødiske småbarn, fremstiller man det som om Israel har invadert Jenin og Nablus.
Ofte fører slike aksjoner til at palestinere i disse byene angriper og skyter på soldatene, og det oppstår trefninger. Når de israelske soldatene forsvarer sine liv og palestinske liv går tapt, fremstiller man det som om israelske soldater har slaktet uskyldige sivile.
Hjerte til denne utgaven av antisemittisme, er kampen for å gjøre hele den jødiske staten Israel til den arabiske og muslimske staten Palestina – FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! Om ikke annet så krever men i alle fall at halve Jerusalem, og Judea og Samaria skal bli jøderene – jødenes, Israel og Bibelens historiske kjerneområder.
Alle medlemsorganisasjonene i Fellesutvalget for Palestina kjenner til det som er godt dokumentert og også forsvart av De palestinske myndighetene: Alle palestinere dømt og fengslet for terrorisme mot sivile jøder mottar høye månedlige belønninger fra De palestinske myndighetene. Utbetalingen øker i takt med hvor bestialsk ugjerningen er. Også familiene til selvmordsbombere mottar slike månedlige belønninger. Alle palestinske skolebarn opplæres til at slike terrorister er frigjøringshelter og hellige krigere for allah.
Du hører aldri en eneste av disse organisasjonene kritisere denne antisemittiske ideologien, kulturen og politikken – løgnene og hatet blir fortiet, samtidig som jødene demoniseres og fordømmes. De har også blinket ut den jødiske staten, som den eneste i verden, for FULL INTERNASJONAL BOIKOTT.
“1920-tallets jøder i Europa hadde selvsagt ikke noen krav på et imaginært, religiøst-mytisk hjemland i Palestina.. Det er beklagelig at israelske innbyggere ikke erkjenner sin rolle som kolonister og settlere – og derfor som okkupanter og undertrykkere.”
Lars Gule, NRKs Midtøstenekspert og forsker på ekstremisme ved OsloMet Storbyuniversitetet.
“Dagens israelere er ikke noe urfolk i Palestina. Det er å postulere historiske eventyr som relevante realiteter for dagens politikk.. Det er nettopp en ideologisk konstruert myte for å legitimere koloniseringen av landet.”
Lars Gule, NRKs Midtøstenekspert og forsker på ekstremisme ved OsloMet Storbyuniversitetet.
“Det er også noe absurd ved påstanden om at jøder ble fordrevet fra muslimske land.. Migrasjonen av arabiske jøder til Israel var nok en langt mer sammensatt prosess – som også handlet om å skremme, bestikke arabiske ledere, internasjonalt press m.m. – for å sikre overføring av arabiske jøder til Israel.”
Lars Gule, NRKs Midtøstenekspert og forsker på ekstremisme ved OsloMet Storbyuniversitetet.
Historiens dom
Historien har dømt både kirkefedrene, reformatorene og nazistene som antisemitter. Selv mente de alle at de ved sin antisemittisme representerte kampen for rettferdighet, frihet og fred. Det gjordet de ikke. Og det gjør ikke dagens antisemitter heller – historien vil dømme dem.
“Synagogen er ikke bare et utuktens hus og et teater, men også en røverhule og et ly for ville dyr – riktignok finnes ingen avguder der, men desto mer hygger demonene seg. Det er et samlingssted for kristusmordere, for dem som forfølger korset – hvis noen kaller den et horehus, lastens hule, djevelens asyl, Satans borg, sjelens forderv, all ulykkes gapende avgrunn eller hva som helst, så sier han mindre enn den har fortjent”.
Kirkefaderen Krysostomos, kalt Gullmunn av sine samtidige, dømt av historien.
