I år 70 slaktet romerne en million jøder, og de som overlevde ble forvist fra Jerusalem. Byen der Jesus døde, gjenoppstod og reiste til himmelen fra; byen hvor disiplene mottok Den Hellige Ånd og Evangeliet utgikk fra; byen Jesus lovet å komme tilbake til når folket var rede til å ta ham imot som Guds Messias, Israels konge og Verdens frelser, var med det ikke lenger sentrum for den kristne bevegelsen.
Skarer av hedninger kom til tro på Evangeliet, og jødene ble tidlig en mioritet blant de kristne. Rom, Aleksandria og Antiokia vokste frem som nye sentre. Ikke-jødiske kristne lærere utviklet erstatningsteologien, som gikk ut på at Gud hadde forkastet israelittene og erstattet dem med de kristne – Guds evige ord og løfter ble annulert ved de såkalte kirkefedrenes pennestrøk.
Erstatningsteologien la det teoretiske grunnlaget for århundrer med diskriminering, utestøtelse, forfølgelse, fordrivelser og massakrer av jøder i Europa – i Jesu navn.
Erstatningsteologien er ofte blitt tolket som et uttrykk for at kristenheten mistet kontakten med sine røtter og sitt opphav. Men hvordan kunne det være mulig å bevege seg så langt bort fra Jesus og apostlenes lære, og sin egen historie, og fremdeles definere seg som deres etterfølgere?
Apostlenes Gjerninger forteller historien til den kristne bevegelsens begynnelse – som den gang utelukkende bestod av israelitter i Israel. Jesus er israelitt, apostlene er israelitter og de første kristne er israelitter.
De første kristne
Apostlenes Gjerninger begynner faktisk med at disiplene spør Messias om når han skal gjenreise Riket for Israel. Messias bekrefter både at Riket for Israel engang skal gjenreises og at det er han som skal gjøre det. Men Messias gav disiplene en oppgave som skulle utføres før det, og kraften til å utføre den.
På pinsedagen, da disiplene mottok Den Hellige Ånd, talte apostelen Peter til fromme jøder fra alle verdens land, idet han tiltale dem som israelitter, og 3000 menn kom til tro på Evangeliet.
Peter forkynte: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den Hellige Ånds gave. For løftet gjelder dere og deres barn og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.»
Også Paulus, Jesu apostel til folkeslagene, slår jo fast at paktene og løftene fremdeles tilhører israelittene; at Gud ikke har forkastet dem; at de ikke har snublet for å falle, men at hele Israel engang skal ta imot Evangeliet og bli frelst. Men la oss holde oss til Apostlenes Gjerninger.
Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles. De solgte sine eiendommer og annet gods og delte ut til alle etter som enhver trengte det. De holdt sammen, og hver dag samlet de seg trofast på tempelplassen; i hjemmene brøt de brødet, og de spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. De lovet Gud, og alle satte pris på dem. Hver dag ble nye mennesker frelst, og Herren la dem til menigheten.
Disiplene møttes daglig på Tempelplassen, i Salomos buegang. Antallet som var kommet til tro på Evangeliet økte til 5000 menn. Etter å ha helbredet en lam, tiltalte Peter igjen folket som israelitter. Da folkets ledere arresterte Peter og Johannes for å avhøre dem, svarte de at hele Israels folk skulle vite for visst at det var i Messias navn de hadde gjort det.
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
Dere er profetenes barn og har del i den pakt som Gud gav deres fedre da han sa til Abraham: I din ætt skal alle jordens slekter velsignes.
Etter at Peter og Johannes ble løslatt, samlet disiplene seg i bønn til Gud: Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje.
Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet, og de ble alle fylt av Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet. Hele flokken av troende var ett i hjerte og sinn, og ingen kalte det han eide for sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om Herren Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter.
Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang. Ingen andre våget å være sammen med dem, men folket satte dem høyt. Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall. De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.
Folkets ledere samlet seg igjen, og fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt, ba om ordet, idet også han tiltale sine tilhørere som israelitter. Gamaliel, som apostelen Paulus hadde vært disippel av i Jerusalem før han møtte Jesus på veien til Damaskus, var forøvrig disippel av den viden anerkjente rabbineren Shammai.
Flokken med disipler fortsatte å øke, og det hendte at de gresktalende jøder kom med klager mot de hebraisktalende, fordi deres enker ikke ble tilgodesett ved den daglige utdelingen. Apostlene innsatte diakoner for å ha oppsynet med den daglige utdelingen av mat til dem som trengte det – en av dem var Stefanus, den første kristne martyren.
Hedningene får del i Evangeliet
Peter befant seg på taket av et hus i Jaffa da Gud kalte ham til å besøke Kornelius, som ikke var jøde. Peter ble sjokkert, for jødene skulle etter loven ikke omgås hedningene. Men Gud overtalte ham.
Apostlenes Gjerninger fortsetter med å fortalle om at Peter forkynte Evangeliet for hedningene samlet i Kornelius hus.
Peter begynte da å tale: Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han enn tilhører. Dere kjenner det ord han sendte til Israels barn med evangeliet om fred ved Jesus Kristus, han som er alles Herre. … Mens Peter fremdeles talte, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte Ordet. De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene. For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da sa Peter: «Disse har fått Den Hellige Ånd like så vel som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir døpt?» Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå bad de ham bli hos dem noen dager.
Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord. Da Peter kom opp til Jerusalem, bebreidet de omskårne ham og sa: «Du tok inn hos uomskårne og spiste sammen med dem.» Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist … “Og da jeg begynte å tale, kom Den Hellige Ånd over dem likesom over oss i begynnelsen. … Når Gud har gitt dem den samme gave som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem er da jeg, så jeg skulle kunne hindre Gud? Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også latt hedningene få vende om og vinne livet!»
Evangeliet utgår fra Jerusalem og Israel
Under den forfølgelse som brøt løs på grunn av Stefanus, var noen av de fordrevne kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia. Men de hadde forkynt Ordet bare for jøder. Noen av dem, folk fra Kypros og Kyréne, kom til Antiokia, hvor de også talte til grekere og forkynte evangeliet om Herren Jesus. Og Herrens hånd var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren. Det som var skjedd, kom også menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas til Antiokia. Da han kom dit og fikk se Guds nådes gjerning, ble han glad, og han oppfordret alle til å holde fast ved Herren av hele sitt hjerte. For han var en god mann, fylt av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor mengde mennesker ble vunnet for Herren. Han drog så til Tarsus for å oppsøke Saulus, som han fant og tok med seg til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og gav mange mennesker opplæring i troen. Det var i Antiokia disiplene for første gang ble kalt kristne.
Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.» Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste. Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene. Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til. Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.» Apostlene og de eldste kom så sammen for å drøfte saken.
Etter en heftig diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: «Brødre, dere vet at Gud for lenge siden utvalgte meg blant dere, så hedningene av min munn skulle få høre evangeliets ord og komme til tro. Og Gud som kjenner menneskets hjerte, viste at han godtar dem ved at de fikk Den Hellige Ånd likesom vi. Han gjorde ikke noen forskjell på oss og dem, for ved troen renset han deres hjerter. Hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har orket å bære? Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu nåde, på samme måte som de.» Da ble hele forsamlingen stille, og de hørte på Barnabas og Paulus som fortalte om alle de tegn og under Gud hadde latt dem gjøre blant hedningene. Etter at de hadde talt, grep Jakob ordet … “«Brødre, hør på meg! … dette stemmer med profetenes ord … Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedninger som vender om til Gud.
Paulus og Barnabas ble sendt tilbake til de hedning-kristne med et brev fra apostlene i Jerusalem: Deres brødre apostlene og de eldste sender sin hilsen til brødrene av hedensk ætt i Antiokia, Syria og Kilikia. Vi har fått høre at noen fra oss har forvirret dere med sine ord og gjort dere urolige. Men vi har ikke gitt dem noe oppdrag. … Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendige ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel.
Så sendte de dem av sted, og de kom til Antiokia. De kalte menigheten sammen og overbrakte brevet. Da det var blitt lest, gledet alle seg over den trøst det gav.
Apostelen Paulus ble senere arrestert, og i sin forsvarstale for kong Agrippa forklarer apostelen årsaken: Jeg står anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte Gud gav våre fedre, det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt – derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. Paulus blir deretter ført i lenker til Rom fordi saken hans skulle frem for keiseren.
Da vi var kommet inn i Roma, fikk Paulus tillatelse til å bo privat sammen med den soldaten som skulle overvåke ham. Tre dager senere kalte han sammen de ledende menn blant jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Brødre, jeg har ikke gjort noe galt mot vårt folk eller mot fedrenes skikker, og likevel kommer jeg som en fange fra Jerusalem, hvor jeg ble utlevert til romerne. … Av denne grunn har jeg bedt dere komme hit, for at jeg kan treffe dere og tale med dere. For jeg bærer disse lenker på grunn av Israels håp. De svarte: «Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er noen av brødrene kommet hit for å melde fra eller gi beskjed om at det er noe galt med deg. Men vi vil gjerne høre av deg hva for meninger du har. For vi vet i alle fall så meget om denne sekten at den overalt støter på motstand.»
De avtalte en dag med ham og kom dit hvor han bodde; de var enda flere enn første gang. Han forklarte alt for dem og vitnet om Guds rike. Ut fra Moseloven og profetene forsøkte han å overbevise dem om Jesus, fra tidlig morgen til sent på kveld. Noen av dem lot seg overbevise av hans ord, mens andre var vantro. De kunne ikke bli enige og gikk fra hverandre, mens Paulus sa dette ene ord: «Det var rett, det som Den Hellige Ånd talte gjennom profeten Jesaja til deres fedre: Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre og ikke forstå, se og se og ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt. Ørene deres er blitt tunghørte, og øynene har de lukket til, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, og ikke vender om, så jeg får lege dem. Så skal dere vite at denne Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal høre.» Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort mens de diskuterte heftig med hverandre.
Den underlige erstatningsteologien
Dette er den kristne historiens begynnelse. Paulus ble ført til Rom flere tiår etter Jesu død, oppstandelse og himmelfart; flere tiår etter at disiplene mottok Den Hellige Ånd og Evangeliet utgikk fra Jerusalem.
De såkalte kirkefedrens læresetninger er ikke i nærheten av å samstemme med Jesus og apostlenes lære. Allikevel vant den terreng og gehør hos kristne gjennom 2000 år, og mange er fremdeles forblindet i dag.
Det nye testamentet definerer landet som Israel og folket som israelitter. Apostlene slår fast at Gud er trofast mot sitt ord og sine løfter. Paulus slår tydelig fast at Gud ikke har forkastet sitt folk, og at hele Israel vil bli frelst i forbindelse med at oppdraget om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag – som fører til at folkeslagene kommer inn i fullt tall – fullføres.
Peter forkynte, som Mesteren selv, at Jesus vil komme tilbake når folket er rede til å ta ham imot som Guds Messias, Israels konge og Verdens frelser. Da skal alt det profetene har forkynt få sin oppfyllelse og bli virkelighet.
Jesus kommer tilbake til sitt folk og sitt land – med himmelens skyer til Jerusalem. Hedningene som har kommet til tro på Evangeliet har blitt del av Israel, ikke erstattet dem!
Den fengslede apostelen Paulus skrev et brev til de kristne i Efesus, hvor han forklarer dem om hvordan hedningenes har fått del i Guds evige ord og løfter til Israel.
Dere som en gang var hedninger, ble kalt uomskårne av dem som kalles de omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. Husk da at dere en gang var uten Kristus; dere var utestengt fra borgerretten i Israel og hadde ikke del i paktene og løftet og var derfor uten håp og uten Gud i verden. Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær (Ef 2,11-13).
Gjennom ham har vi begge i én Ånd adgang til Faderen. Altså er dere ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og tilhører Guds familie. Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv (Ef 2,18-20).
Derfor bøyer jeg mine knær, jeg, Paulus, som for dere hedningers skyld nå er Jesu Kristi fange. Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg: å være en forvalter hos dere over den hemmelighet som ble kunngjort for meg i en åpenbaring. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi hemmelighet. Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet. Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt (Ef 3,1-9).
Tiden vi lever i
I våre dager fører Gud folket sitt hjem og samler dem i landet sitt, akkurat slik som han lovet dem ved profetene. Israel er gjenopprettet, med Jerusalem som hovedstad. Hedningefolkene har nå sammen gjort delingen av Israel og Jerusalem til en hovedsak.
Israels fullstendige gjenopprettelse er en prosess. Den begynner med folkets hjemvendelse, fortsetter ved at hele folket kommer til tro på Evangeliet og fullføres ved Jesu gjenkomst – da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter.
I dag heier flere hundre millioner evangeliske kristne frem det Gud gjør med sitt folk og sitt land. Aldri før har så mange hedninger tatt imot Evangeliet. Og aldri før har så mange israelitter, både i og utenfor Israel, tatt imot Jesus som Guds Messias, Israels konge og Verdens frelser.
Jesus kommer tilbake
Paulus: Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror (2Tess 1,7-10).
Jesus: Den som vil vinne sitt liv, skal miste det, men den som mister det, skal bevare det. Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To kvinner skal male på samme kvern; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake. To menn skal være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir tilbake (Luk 17,33-36).
Paulus: Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid (1Tess 4,13-17).
