Jesus profeterte Guds dom over landet og folket – akkurat som Moses og profetene hadde gjort det før ham. Israel ville bli inntatt av fiender, tempelet ødelagt og folket bortført til folkeslagene.
Da han [Jesus] kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg» (Luk 19,41-44).
Og da han [Jesus] gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger! Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned (Mar 13,1-2).
Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke dra inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt. Stakkars dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vredesdommen skal ramme dette folk. De skal falle for sverd og bli bortført som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal bli trådt under fot av andre folk inntil folkeslagenes tid er forbi (Luk 21,20-24).
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn (Mat 23,37-39).
Jesus forkynte ikke annet enn det Moses og profetene hadde forkynt før ham. Gud ville dømme og staffe sitt folk fordi de vendte ham ryggen og gikk på sine egne veier. I 5. Mosebok kap. 28 kan vi lese Moses advare folket mot frafall fra Gud, og de konsekvensene det ville medføre:
Et folk du ikke kjenner, skal ete opp grøden av jorden din og det du har vunnet med alt ditt strev. Du blir undertrykt og tråkket på, dag etter dag.
Innflytteren som bor hos deg, skal komme høyere og høyere over deg, men du skal komme lavere og lavere. Han skal låne ut til deg, men du kan ikke låne ham noe. Han skal bli hode, og du skal bli hale.
De kringsetter deg i alle dine byer, inntil de høye festningsmurene som du setter din lit til, styrter ned. Og de omringer deg i alle byene i hele landet Herren din Gud gir deg
Mens dere før var tallrike som stjernene på himmelen, skal det bare bli en liten flokk igjen av dere, fordi du ikke adlød Herren din Gud. Likesom Herren før gledet seg over å gjøre godt mot dere og la dere øke i tall, slik skal han glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp av det landet du nå går inn i og legger under deg.
Herren skal spre deg blant alle folkene fra den ene enden av jorden til den andre …
Blant disse folkene skal du aldri få ro og aldri finne hvile for din fot. Der skal Herren gi deg et skjelvende hjerte, sviktende syn og en motløs sjel.
Ditt liv skal henge i en tynn tråd. Dag og natt skal du leve i angst og aldri være trygg for ditt liv. Om morgenen skal du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden: «Bare det var morgen!» Slik angst skal du kjenne i ditt hjerte, og så forferdelig er det du får se.
I år 70 rammet denne tragedien folket. Jerusalem og tempelet ble ødelagt av romerne, folket ble slaktet og forvist – og senere spredt blant folkeslag over hele jorden. Der er de blitt forfulgt like til denne dag.
Guds fredstanker
Men Moses profeterte (5. Mosebok kap. 30) også at Gud ville føre folket tilbake til landet igjen! I dag går disse profetiene i oppfyllelse like for våre øyne.
Igjen skal Herren din Gud samle deg fra alle de folk han har spredt deg iblant. Om du så er drevet bort til verdens ende, skal Herren din Gud samle deg og hente deg der. Herren din Gud vil føre deg til det landet som dine fedre vant, og du skal vinne det igjen. Han skal gjøre vel mot deg og gjøre deg tallrikere enn dine fedre.
Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, og du skal få leve. Men alle disse forbannelsene vil Herren din Gud vende mot dine fiender og mot dem som hater og forfølger deg.
Med evig kjærlighet har jeg elsket dere, proklamerer Gud gjennom profeten Jeremia – jeg vet hvilke tanker jeg har for dere, sier Herren, fredstanker, ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp!
Igjen og igjen bringer profetene Guds ord og løfter til folket, om hvordan Gud en gang skal velsigne dem som aldri før. Gud vil føre folket hjem og samle dem i landet. Messias vil fremstå og Gud vil opprette En ny pakt med dem, annerledes enn Lovpakten som folket brøt (Jer. 31,31-34). Og da skal Guds løfter i de evige paktene Gud inngikk med Abraham og David få sin fullstenige oppfylellelse.
Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren (Jer. 31,28).
For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem (Jer. 32,42).
I samsvar med Moses og profetene profeterte Jesus om en ny og annerledes tid, en tid som vil følge etter Guds dom og straff. Folkeslagene skal ikke for evig regjere over Jerusalem. Det kommer en tid da folkeslagenes tid er forbi. Og folket skal se ham igjen, idet de tar ham imot som Guds Messias, Israels konge og Verdens frelser – da de skal hilse ham velkommen med: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!
Jesu utsendinger, apostlene, forteller oss også om dette. Like etter pinsedagen, da Jesus hadde sendt Den Hellige Ånd til disiplene sine, forkynte apostelen Peter for jødene i Jerusalem at Jesus vil komme tilbake når folket er rede til å ta ham imot. Og da skal alle de vidunderlige profetiene, Guds ord og løfter, gå i oppfyllelse.
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Ap.gj. 3,17-21).
Apostelen Paulus advarer hedningene som er kommet til tro på Israel Gud ved Israels Messias – Jesu Evangelium – mot å rose seg overfor jødene som ikke har tatt imot Evangeliet. Han proklamerer at Gud elsker dem, at paktene og løftene tilhører dem, at Gud ikke har forkastet dem og at de ikke har snublet for å falle. Langt ifra!
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet … (Rom. 11:25-26).
Det siste disiplene fikk spørre Jesus om handlet om Israels fremtid. Jesus bekreftet både at Riket for Israel skulle gjenreises og at det er han som skal gjør det (Ap.gj. 1,6-7), men at det ikke ville skje uten at også hedningene får del i Guds nåde og velsignelser.
Guds trofasthet
Gud har fra evighet av uttenkt en frelsesplan for menneskeheten – før verdens grunnvoll ble lagt.
Gjennom den evige pakten med Abraham åpenbarer Gud at han vil velsigne alle slekter på jorden gjennom nasjonen Israel – landet og folket. Gjennom den evige pakten med David åpenbarer han at Israels konge skal regjere over alle folkeslag (J.fr. 1. Mos. 49,10; Sak. 14,16; Dan. 7,13-14).
Gud har forherdet en del av Israel (J.fr. Jes. 6,8-13). Men forherdelsen vil avta/forsvinne i forbindelse med at Evangeliet er forkynt for alle folkeslag og folkeslagene kommer inn i fullt tall. Hele Israel vil bli frelst og Guds Messias, Israels konge og Verdens frelser, kommer tilbake til sitt land og sitt folk – til Jerusalem.
Om vi er troløse, så forblir Gud trofast – for han kan ikke fornekte seg selv, skriver apostelen Paulus. Det profetiske ord er som en lampe som lyser på et mørkt sted, skriver apostelen Peter, idet han slår fast at Guds ord og løfter står fast.
Hedningene som har tatt imot Evangeliet er blitt del av Israel – i likhet med blant annet mobitten Rut. Vi er podet inn og blitt en del av dem, forklarer Paulus (Rom. 11,17-23; J.fr. Ef. 2,11-3; 2,19-20).
Israels gjenopprettelse er en påbegynt prosess i Guds frelsesplan for alle slekter på jorden. Israels gjenopprettelse vil føre til alle tings gjenopprettelse.
