Kong David, Israel og Jesu gjenkomst i Koranen

Vi kjenner David fra jødedommens og kristendommens hellige Skrifter. David var Israels konge. David og pakten Gud inngikk med ham er en hovedsak i Skriftene. Mange av fortellingene om Kong David er godt kjent for mange, blant annet fortellingen om David og Goliat, og David og Batseba.

Men visste du at mange av de mest betydelige personene i Skriftene omtales som Guds profeter i Koranen, islam og muslimenes hellige skrift?

Jerusalem nevnes ikke i Koranen, men israelittenes tempel nevnes flere ganger.

I Koranen er David en Guds profet (nabi), og omtalt 16 ganger. Han er Israels konge, den største av Israels konger. Koranen gjenforteller blant annet også omskrevne gjenfortellinger av Skriftenes beretninger om David og Goliat, og David og Batseba. David er også omtalt som mottager av guddommelig åpenbaring og forfatteren av salmer, som er defnert som hellige skrifter.

Kong David, Israels konge, blir presentert som en prototype på en rettferdig hersker og et symbol på Guds autoritet på jorden, fordi han var både profet og konge.

Gud innsatte David til en “vikar” (khalīfa), en tittel Koranen ellers bare gir Adam. Tittelen antyder at var David noe mer enn en budbringer, men en guddommelig innsatt og utrustet leder som etablerte Guds styre på jorden. Gud ga David av sin visdom (hikmah) og autoritet (mulk).

Koranen lærer at Gud virkelig talte til israelittene, og senere til de kristne, men at jødene og de kristne forfalsket (taḥrīf) Skriftene. Profeten Muhammed, som fremstid på 600-tallet, var Guds siste sendebud. Koranen gjenoppretter ved omskrevne gjenfortellinger de forfalskningene av Skriftene som ble utført av jødene og de kristne.

I Koranen er for eksempel araberen Ismael Abrahams løftessønn, ikke israelitten Isak.

Zabur (Salmene) er den hellige boken Koranen tilskriver David av Gud, akkurat somMoses (Musa) mottok Toraen (Tarwat) og Jesus mottok Evangeliet (Injil) og Muhammed mottok Koranen.

Jesus er også hyppig omtalt i Koranen, også han som en profet – Marias sønn (Isa ibn Maryam). Som alle de andre profetene omtales han som muslim. Jesus blir nevnt direkte ved navn 25 ganger, og indirekte henvist til omkring 150 ulike steder i Koranen. I flere vers fornektes Jesu guddommelighet.

Jesus er den nest siste av profetene, sendt av allah for å veilede “Israels barn” (Banī Isra’īl) på “den rette veien” (Ṣirāṭ al-Mustaqīm).

Koranen lærer at Jesus ble født av en jomfru, at han gjorde mange enorme mirakler og at han skal komme tilbake igjen fra himmelen.

Fortellingen om jomfrufødselen starter med at Maria, som vokste opp og tjente i tempelet, får en tiltale av engelen Gabriel. Engelen Gabriel forteller henne at han kommer med et gledens budskap og at hun skal bli hedret fremfor alle kvinner på jorden.

Gabriel erklærer at sønnen hennes skal hete Jesus Messias, og forkynner at han vil bli kalt en stor profet. Maria spør da Gabriel om hvordan hun skal bli gravid uten at hun har vært berørt av en mann og Gabriel svarer at bare Gud vet det og vil gjøre det på sin måte.

I fødselssmerter blir Maria forsynt med en vannstrøm under føttene som hun kunne drikke av og med et palmetre hun kunne røre ved så modne dadler falt ned og kunne spises. Etter fødselen bar Maria Jesusbarnet tilbake til templet hvor de eldste spør henne om barnet. Gabriel ba Maria være stille, og Jesus talte til dem.

Han sa: Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg boken og gjort meg til en profet. Han har velsignet hvor enn jeg er, og har pålagt meg tilbedelse og almisser, så lenge jeg lever; å være pliktoppfyllende overfor min mor; og han har ikke skapt meg til undertrykkelse og ugudelighet. Fred er over meg den dagen jeg ble født, den dagen jeg skal dø, og den dagen jeg skal reises opp igjen som levende.

Jesus taler som spebarn i tempelet (Koranen).

Koranen lærer at Jesus ikke ble korsfestet eller døde. Koranen beskriver at «det fremstod» som om Jesus døde. 

Det iranske regimet tilhører en retning innefor sjiaislam kalt tolverne. Denne retningen er kjent for sin endetidsforventning. Mange frykter det iranske presteskapet ønsker å skape konflikter og kaos, fordi det fremskynder ventede endetidsfigurers gjenkomst. Tolverne venter på at Mahdien, Imam Muhammed al-Mahidi, den tovte imamen, som forsvant i år 837 e.Kr., skal vende tilbake til jorden. Mahdi er forventet å dukke opp i forbindelse med at verden blir ødelagt av fullstendig kaos og krig. Mahdi vil utslette urettferdigheten fra jorden, og skal sammen med Jesus regjere på jorden.

Muslimske lærde, uavhengig av hvilken retning de tilhører, mener profeten Jesus skal stige ned fra himmelen etter at Imam Mahdi dukker opp igjen. I løpet av den tiden vil Jesus og Imam Mahdi skape en enestående rettferdighet og fred på jorden. Jesus vil være som en som en minister for Imam Mahdi, og hans hovedoppgave vil være å lære jøder og kristne sannheten om seg selv – blant annet å korrigere treenighetsdogmne.

Mange muslimer forventer at stedet Jesus vil komme tilbake til er Damaskus i Syria, til Umayyad-moskeen – fordi Hadith (den muntlige tradisjonen) beskriver at han skal komme “i øst”.

Hadith forteller også at det vil komme en dag da muslimer vil vinne seier over jødene, og da vil steinene jødene gjemmer seg bak snakke og kalle de som har underkastet seg [muslimene] til å gå og drepe jødene som gjemmer seg bak dem.

Jesus vil blant annet drepe Al-Masih ad-Dajjal (Den falske Messias) og sammen med Mahdi vil han deretter gå i rette med de gamle stammene Gog og Magog (Yaʾjūj Maʾjūj).