Michael Solomon Alexander ble født i Preussen 1. mai 1799. Fra han var syv år gammel ble han opplært i Talmud, og han underviste over Talmud fra han var 16 til 20 år.
I 1820 emigrerte han til England hvor han ble privatlærer for en familie i Colchester. Etter at han ble innsatt som rabbiner i Norwich kom han i kontakt med William March i London, som tilhørte Society for Promoting Christianity Amongst the Jews (nå kjent som CMJ). Etter harde indre kamper kom han frem til en tro på at Jesus er Messias i 1825.
Sammen med sin kone dro han til Dublin hvor han ble ordinert som prest i Den angelikanske kirke. I de påfølgende 15 årene samarbeidet han tett med CMJ. Han arbeidet som professor i hebraisk ved King’s College London i perioden 1832 – 1841. I denne perioden bisto han også CMJ i arbeidet med en oversettelse av Det nye testamentet til hebraisk, som ble utgitt i 1935.
I 1841 inngikk den britiske og prøyssiske regjeringen, sammen med Church of England og Evangelikal Church of Preussen, en unik avtale – og sammen opprettet de et protestantisk bispedømme i Jerusalem og en kirke for hebraisktalende.
Michael Solomon Alexander ble innsatt som biskop av Jerusalem av United Church of England and Ireland 7. desember 1841. Han ankom Det hellige landet i januar 1842.
Alexanders datter, Deborah, var ti år da familien ankom Jerusalem. Hun forteller fra reisen: “På den tiden var det ingen veier i Det hellige land, bare kamelspor; ingen tog, ingen vogner av noe slag; å ri var vår eneste fremgangsmåte, og vi måtte reise enten på kameler, hester, muldyr eller esler. Hvis du red på en kamel ble du sjøsyk, på et muldyr eller et esel var sjansen stor for at du ville bli kastet av; og hester var sjeldne.”
Etter å ha nådd Det hellige landet stanset reisefølget for å spise i Judea, før de vedte opp til Jerusalem: “Etter måltidet klatret vi opp en tøff stigning til en topp, og der, like foran oss, omgitt av åser, lå den skinnede Store Konges by. Foreldrene mine ble så rørt at de knelte ned på bakken og gråt gledestårer.”
Dette var den første protestantiske kirken i Midtøsten – etablert av kristne som trodde på Guds ord og løfter knyttet til Israels gjenopprettelse. Dette stod i sterk kontrast til de eldre kirkesamfunnene som alle promoterte erstatningsteologien.
Alexanders stilling var alltid kontroversiell. I nært samarbeid mellom Biskop Alexander og CMJ ble det opprettet flere betydelige institusjoner i Jerusalem – inkludert skoler og sykehus. Institusjonene skulle få betydning for bølgene av jødisk immigrasjon som startet på slutten av 1800-tallet.
Alexanders tilstedeværelse skapte kontroverser både med det jødiske samfunnet og de eldre kirkesamfunnene i Jerusalem. De jødiske rabbinerne definerte han som frafallen og lederne i andre kirkesamfunn motarbeidet ham – Den romersk katolske kirke sendte en patriark til Jerusalem for å motarbeide Biskop Alexanders innflytelse. Jerusalem var den gang en del av Det ottomanske riket, og de offentlige myndighetene satte også kjepper i hjulene for Alexander.
Korrespondanse fra den britiske konsulen i Beirut og den britiske utenriksministeren viser at de mistenkte at russerne var involvert da De ottomanske myndighetene stanset byggingen av den protestantisk kirken i Jerusalem. Russiske myndigheter var svært misfornøyd med at tre russiske jøder forlot Den russisk-ortodokse kirke til fordel for Den angelikanske kirke. Spenningen blant verdensmakter knyttet til at deres undersåtter skiftet kireasamfunn og deres ønske om innflytelse over “de hellige stedene” i Det hellige landet utløste Krim-krigen (1853-1856).
Etter at tre jødiske rabbinere ble døpt i Jerusalem i 1843 (en av dem forlot sin bekjennelse), sammen med to andre jøder, skrev Ewald Nicolayson fra CMJ: “To rabbinere i Jerusalem har blitt innlemmet i den gjenopprettede jødiske kristne menigheten på Sionsfjellet.”
Biskop Alexander døde på en reise til Egypt 23. november 1845. Han ble gravlagt på Mount Zion Cemetery i Jerusalem.
Alexander og fikk ni døtre (Sarah Jane Isabella Wolff, Fanny Vincent Steele, Deborah Rebecca Marsh, Anna, Elizabeth, Mary Anne, Louisa, Salome og Emilie) og to sønner (Michael Robert Richard Hawtrey og Alexander Benjamin).
Alexander fikk hjemlov før den første protestantiske kirkebygget i Jerusalem ble innviet 21. januar 1849. Kirken ligger der ennå, like innefor Jaffaporten. Området eies fremdeles av Den angelikanske kirke, som i dag driver et sted for overnatting og en cafe på stedet. Kristne frivillige fra hele verden arbeider der, og gir besøkende innholdsrike og interessante omvisninger som gir godt innblikk i denne delen av Jerusalems historie. Kirken rommer i dag både kristne og messianske felleskap, som sammen feirer de jødiske høytidene.
Kilde: Wikipedia, Kehila News og Christ Church Jerusalem.
