Bibelen befinner seg mellom to permer. Boken begynner med skapelsen og slutter med Johannes’ åpenbaring om en ny jord. Det er fortellingen om Guds frelsesplan for menneskeheten, gjenopprettelsen av det menneskes synd førte inn i tilværelsen – urettferdighet, lidelse og død.
Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.» Han som sitter på tronen, sa da til meg: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er pålitelige og sanne ord.»
Johannes åpenbaring 21:3-5.
Gud har en frelsesplan, uttenkt fra evighet av. Og han hadde hele tiden alle mennesker av alle folkeslag i sine tanker – både du og meg og de andre.
I fortellingen om det som hendte i Edens hage kan vi lese den første Messias-profetien, moderprofetien til alle de senere profetiene. Gud gir Adam og Eva løfte om at det skal komme en mann i Evas slekt som skal knuse Satans hode – han som fristet og lurte mennesket til ulydighet og frafall fra Gud.
I pakten med Abraham lover Gud sin venn å gjøre ham til et folk og gi folket et land, og Gud vil velsigne alle mennesker av alle folkeslag gjennom denne nasjonen – Israel.
Abrahams slekt går videre gjennom Isak og Jakob, som får navnet Israel av Gud. På sitt siste profeterer Jakob over en av sine 12 sønner, Juda, om at det skal komme en konge fra slekten hans som både israelittene og alle andre folkeslag skal lyde.
Siden inngår Gud en pakt med David, av Juda-stamme, og lover ham at hans rike skal stå fast til evig tid.
Deretter følger en periode på 500 år der Gud sender profeter med stadig nye budskap om Israel, Messias og Guds frelsesplan. I profeten Daniels bok kan vi lese om et syn:
Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne.
Daniel 7:13:14.
Det nye testamentet proklamerer at Jesus (Yeshua på hebraisk/jødisk) er Messias (Kristus på gresk). Han er Israels konge Gud gav løfter om; hans rike skal bestå til evig tid; og alle mennesker av alle folkeslag skal lyde og tjene ham. Fullendelsen av dette innebærer den fullstendige gjenopprettelsen av det synden bragte inn i tilværelsen, og som Johannes forteller om fra sin åpenbaring – utslettelsen av urettferdighet, lidelse og død.
Jødene (benevnelsen viser til israelitter av Juda-stamme) forkastet Jesus som Guds Messias. Israelittene, som folk, forkastet også Guds tidligere sendebud – både Josef, Moses, David og profetene erfarte forkastelse. Og det er ikke bare israelittene som er av denne støpning, nei, vi avviser alle av naturen det som er hellig. I dette er det i ikke forkjell på noen av oss. Profetene forteller også om hvordan Gud forherder israelittene (Jes. 6, J.fr. Joh. 12:27-41, Rom. 11:7-10, 2. Kor. 3:14), så de ikke skal forstå at Jesus er Messias.
Apostelen Paulus forklarer jødenes forkastelse av Messias som del av et mysterium som innebærer at deres feiltrinn gav de andre folkeslagene muligheten til å få del i Evangeliet – Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag, uttenkt fra evighet av.
Apostlene var ikke i tvil om at Guds ord og løfter stod fast – hans frelsesplan innebar på det grunnlag åpenbaringen av nasjonen Israel, folket og landet, som et redskap skapt av Gud for å velsigne oss alle i evighet.
Like etter pinsedagen, da Jesu sendte Den Hellige Ånd til sine etterfølgere, slik Gud hadde lovet, forkynte apostelen Peter for jødene i Jerusalem at Jesus først ville komme tilbake når jødene som folk tar imot Jesus som Messias.
Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Apostlenes gjerninger 3:17-21).
Jesus forkynte det samme – jødene skulle ikke se ham igjen før de som folk tar ham imot som Messias. Og får ikke de se ham igjen, får ingen av oss andre det heller.
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn» (Lukas evangelium 13:34-35).
I brevet til de troende i Rom, skriver Paulus om Israels tidligere og vedvarende rolle i Guds frelsesplan. Han forteller at «hele Israel» en gang vil ta imot Jesus som Messias. Men før det skjer skal Jesu oppdrag om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag fullføres – «folkeslagene skal komme inn i fullt tall».
Paulus setter oss på sporet av hva det vil innebære for alle mennesker av alle folkeslag at jødene som folk tar imot Jesus som Messias – det står ellers mye om dette i profetenes bøker:
Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? … Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!
Paulus brev til romerne 11:12, 15.
Det siste spørsmålet Jesu etterfølgere fikk spørre ham om handlet om deres forventning til at han (!) skulle «gjenreise riket for Israel». Forventningen var knyttet til troen på Guds ord og løfter, til åpenbaringen av Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag; den som skulle virkeliggjøres ved Israel, folket og landet – «riket». Jesus bekreftet deres forventninger, men rettet deres fokus mot Den hellige Ånds komme og oppdraget med å forkynne Evangeliet for folkeslagene. Også du og meg var jo regnet med i Guds frelssplan, uttenkt fra evighet av.
Profetene forklarer Israels gjenopprettelse og frelse som en prosess. Først vil det adspredte folket vende tilbake til Israel og Jerusalem, og deretter vil folket som helhet komme i et rett forhold til Gud ved Messias og En ny pakt, annerledes enn Lovpakten som de brøt.
Den nye pakt innebærer at Messias’ blod renser folket fra deres synd og skyld (Jesaja 53), og på den måte muliggjør Messias’ at Guds løfter i paktene med Abraham og David kan virkeliggjøres og hans frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag fullføres.
Jesus kommer tilbake til Jerusalem, til Israel – landet og folket. Alle folkeslag skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham. Ja, hvert et kne skal bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus Messias er Herre.
Derfor er det mer enn forkynnelsen av Evangeliet for alle folkeslag som står på Guds agenda. I våre dager oppfyller Gud sine løfter til Israel. Slik Gud velsignet alle mennesker av alle folkeslag ved Messias’ første komme, vil han igjen velsigne alle mennesker av alle folkeslag ved hans gjenkomst – hele frelseshistorien er uløselig knyttet til nasjonen Israel, folket, landet og Jerusalem.
Israel er grenen vi som kristne sitter på, eller treet vi er “podet inn i”, som apostelen Paulus beskriver det.
Fiendskapet mot Israel er av åndelig opphav, knyttet til at Gud har skapt dem for å velsigne oss alle. Vi slo tidligere fast at alle mennesker av alle folkeslag i utgangspunktet står Gud imot – i dette er det ingen forskjell på oss. Satans fiendskap mot Guds frelsesplan for menneskeheten akselererer alltid i forbindelse med at Gud slår ned milepæler i sin plan:
- Da Gud var i ferd med å føre israelittene til landet Messias skulle fødes i, dø som et stedfortredende og sonende offer for alle menneskers synd og skyld og gjenoppstå, så inspirerte Satan Farao til å myrde alle jødiske guttebarn ved fødselen, og senere til å gjøre alt som stod i hans makt for å forhindre folket i å reise til landet.
- Etter at Gud hadde ført jødene til eksil i Babylon, og var i ferd med å føre dem tilbake til landet sitt slik han hadde lovet, inspirerte Satan Haman til planen for å utrydde jødefolket.
- Da Jesus ble født i Betlehem, slik Gud hadde lovet, inspirerte Satan Herodes til å myrde alle jødiske guttebarn i området, i håp om å få myrdet Messias.
- På slutten av 1800-tallet begynte jødene å vende tilbake til Israel, slik Gud hadde lovet. Ved tyrkernes nederlag i første verdenskrig mistet de makten over Jerusalem, og muligheten for Israels gjenopprettelse åpnet seg. Evangeliske kristnes tro på Bibelen, og den sekulære politiske jødiske sionismen, førte til folkerettslige beslutninger som gav jødene rett til å vende tilbake og opprette en jødisk stat. Men før det hendte, i 1948, inspirerte Satan Hitler til planen om å utrydde hele jødefolket, og med det forhindre deres tilbakevendelse og Israels gjenopprettelse.
- Profetene forteller at «alle folkeslag» vil samle seg mot Israel i tiden før Jesu gjenkomst.
Evangeliet forkynnes over hele jorden. Jødene vender hjem, og Israel er gjenopprettet med Jerusalem som hovedstad. Forente Nasjoner vedtar fler fordømmende resolusjoner mot den jødiske staten enn mot alle andre verdens stater til sammen – “alle folkeslag” har gjort det å dele Jerusalem til en hovedsak.
Gud har og vil velsigne alle mennesker av alle folkeslag ved Israel – i Guds frelsesplan er folket og landet uløselig knyttet til Guds Messias, Jesus.
I forbindelse med at folkeslagene «kommer inn i fullt tall» (som innebærer at Evangeliet først er forkynt for alle folkslag) og at «hele Israel» blir frelst (som innebærer at de først er kommet hjem til landet sitt), kommer Messias tilbake til Jerusalem – hans rike er et evig rike, og alle mennesker av alle folkeslag skal lyde og tjene ham.
Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham.
Johannes åpenbaring 1:7, J.fr. profeten Sakarja 12:10, Matteus evangelium 24:30, Johannes evangelium 19:37.
