I 1948 var det 23 messianske jøder i Israel. I 1989 var tallet steget til 1,200, fordelt på 30 menigheter. I 1999 var det økt til 5,000, fordelt på 81 menigheter. I 2017 var det 300 menigheter og anslagsvis 30,000 messianske jøder i Israel, ifølge One For Israels undersøkelse fra 2018.
I februar utgav Caspari Center i Jerusalem boken Jesus-Believing Israelis: Exploring Messianic Fellowships, som bygger på en forskningsrapport. Data i denne rapporten viser at det var 280 messianske fellesskap og 15,323 messianske jøder i Israel i 2020.
Tallene spriker altså endel, og avhenger av hvem man spør. Det som er helt sikkert, er at Gud har oversikten.
One For Israel
One For Israel opplyser om at 80% av messianske kristne i Israel rapporterer at de har erfart “forfølgelse” – som i denne sammenheng innebærer sosial utestengelse, diskriminering på arbeidsmarkedet eller arbeidsplassen og verbale hatefulle ytringer eller trusler. Samtidig endrer holdningene til messianske jøder seg i betydelig positiv retning, blant den jevne israeler.
60 % av de messianske jødene er førstegenerasjons troende – de første i familien sin som tror på Yeshua. Den nest største gruppen er andre generasjons troende. Det tydeliggjør at Den messianske bevegelsen er en ung bevegelse i vekst. “Den største delen av veksten kommer ikke lenger fra immigranter eller fordi troende får barn, men fordi nye mennesker lærer Herren å kjenne”, ifølge One For Israel.
Nesten alle (92%) menigheten bruker hebraisk, men de fleste tilbyr i tillegg oversettelse til et eller flere andre språk.
90-100 % av de messianske kristne feirer de tradisjonelle jødiske høytidene, inkludert de bibelske.
99 % av respondentene svarte at menigheten deres oppmuntrer sine medlemmer til å tjenestegjøre i det israelske forsvaret, og at det anses som en naturlig og viktig del av det å være en del av det israelske samfunnet.
“Yeshua er Kristus, Messias, og han forblir jødisk for alltid. Vi slutter heller ikke å være del av folket vårt når etterfølger vår jødiske Messias.“
One For Israel.
Caspari Center
“Samtalene med pastorene tydeliggjorde at det er ordinært å anta at Gud gjenoppretter den første jødiske menigheten omtalt i Apostlenes gjerninger ved Den messianske bevegelsen”, ifølge Caspari Center.
Rapporten fra Caspari Center beskriver Den messianske bevegelsen som “eskatologisk restaurasjonsime”.
“Til tross for at staten Israel i sin nåværende tilstand ikke anses som fulkommen, blir den tolket som oppfyllese av de bibelske profetiene om Israels forestående fysiske og åndelige gjenopprettelse.”
Caspari Center.
Den messianske bevegelsens identitet samsvarer slik tydelig og klart med kristne sionisters tro, og avviser fullstendig erstatningsteologien (ofte omtalt som oppfyllesesteologi eller utvidelsesteologi i vår tid).
Messianske kristne tror at Gud henter jødene hjem til landet sitt, og at de som er kommet til tro er en førstegrøde av den høsten som venter da “hele Israel” vil “bli frelst”. På linje med Israels gjenopprettelse, er Den messianske bevegelsens vekst et tydelig tegn i tiden – og oppfyllelse av Guds ord og løfter.
Evangelisering er et ekstremt følsomt tema i Israel. I motsetning til One For Israels undersøkelse er rapporten fra Caspari Center usikker på effekten av evangelisering i Israel.
Også rapporten fra Caspari Center viser til at mange troende fortsatt møter motstand. Men rapporten spesifiserer et oppsiktsvekkende funn: Det finnes messianske jøder i det ortodokse samfunnet, som skjuler sin nyervervede tro og fortsetter å praktisere jødedommen som tidligere.
Forskerne bak rapporten lyktes i å komme i kontakt med flere av dem. De utgjør den mest hemmelighetsfulle og usynlige delen av Messias’ kropp i Israel. De har ofte relativt liten kontakt med messianske felleskap, og det er derfor umulig å fastslå hvor mange de er. “Tallet kan være 100, men potensielt mye høyere”, ifølge Caspari Center.
Kommentar/konklusjon
Jødene står i en særstilling knyttet til oppdraget om å forkynne Evangeliet og utberedelsen av Guds Rike.
For det første er Evangeliet jødisk og utgikk fra jødene.
For det andre har den kristne tradisjonen produsert neste ufattelig mye bestialsk antisemittisme – jødene ble gjennom flere hundre år diskriminert, utstøtt, forfulgt og slaktet av kristne i Jesu navn.
For det tredje forteller Bibelen oss at Gud har foreherdet “en del av Israel”, og at denne forherdelsen først vil avta/forsvinne i forbindelse med at oppdraget om å forkynne Evangeliet for folkeslagene fullføres, og “folkeslagene kommer inn i fullt tall”.
For det fjerde så er Israels folk og land i mange bibelske sammenhenger nærmest ensbetydende med Guds Rike – det vil si Israel slik det vil fremstå etter at hele folket er kommet til tro og Jesus kommer tilbake til Jerusalem.
Gud har lovet at “hele Israel” skal komme til tro på Evangeliet, ta imot Yeshua som Mesias og bli frelst. Alt tyder på at dette vil skje i forbindelse med jødenes hjemvendelse, Israels gjenopprettelse og Jesu gjenkomst (og det er hva Den messianske bevegelsen – både i Apostlenes Gjerninger og idag, tror og lærer).
Et spørsmål man bør stille seg er da: Hva vil skje når hele Israel blir frelst og Jesus kommer tilbake – hva forteller Guds ord oss om dette?
Alt dette fordrer at vi som er kommet til tro av folkeslagene (hedningene) bør søke refleksjon og bevisstgjøring, åpenbaring og tro, rundt det som har med temaet Israel, jødene, Jerusalem, Evangeliet, Den messianske bevegelsen, Jesu gjenkomst og Guds Rike å gjøre.
Nasjonen Israel, folket og landet, står i en særstilling for Gud, fremfor alle andre nasjoner. Det betyr ikke at han elsker jødene mer eller høyere enn oss andre, men at Gud har skapt Israel for å velsigne alle mennesker av alle folkeslag.
“Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? … Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!”
Paulus brev til romerne 11:12, 15.
