7 uker etter valget og bare få minutter før fristen gikk ut, ringte Benjamin Netanyahu Israels president Isaac Herzog og informerte om at han hadde lykkes i å forhandle frem en avtale for en ny regjering.
Netanyahu har 64 av Knessets 120 representanter bak seg. Han høyreparti, Likud, vil regjere sammen med ultraortodokse og nasjonalistiske partnere. Israels 37. regjering vil sverges inn i starten av januar.
Israelske medier opplyser om at Netanyahu bl.a. skal ha gått med på en avtale som forplikter regjeringen til å godkjenne en rekke omstridte jødiske bosettinger på “Vestbredden” innen 60 dager.
Netanyahu skal også ha gått med på å overføre mydigheten i jødiske bosettinger i de såkalte C-områdene, fra det israelske forsvaret til departementene som utøver myndighet i ikke-omstridte israelske områder. Et slikt trekk blir tolket som at Israel tilnærmet annekterer disse områdene.
Både USA og EU har nylig advart Israel mot disse trekkene fordi de etter deres mening ødelegger utsikten for en to-statsløsning. Israels kommende regjering ser med andre ord ut til å være på kollisjonskurs med sine nærmeste allierte allerede før den er sverget inn.
I det femte valget siden 2019 beseiret Netanyahu den brede koalisjonen ledet av Yair Lapid og Benny Gantz, som i 2021 lyktes i å frata Netanyahu makten etter 12 år som statsminister. Knyttet til valget av partnere i regjeringen anklager en samlet opposisjon Netanyahu for å ødelegge det israelske demokratiet.
Medlemmer av rejeringen definerer den som et Hanukka-mirakel, mens ledere i opposisjonen omtaler den som en katastrofe.
Kilde: Jerusalem Post og The Times of Israel, 22. desember 2022.
Kommentar: Nå gjenstår det å se hvem som får rett i hva. Som vanlig er temperaturen høy i det offentlige ordskifte. Som regel blir de reelle utslagene i politikken mindre enn det opposisjonen vil ha det til – uavhengig av hvem som styrer. Men spennende er det.
Vi får si som Isaac Herzog: “Lykke til!”
