Tirsdag 29. november vil Oslo kommune markere “støtte til den palestinske motstandskampen” ved å la bevegelsens flagg vaie fra Oslo Rådhus. Vedtaket er fattet med støtte fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt. Oslo markerer med det sin støtte til en bevegelse som aksepterer vold eller voldstrusler, for å oppnå gruppens målsetninger. Det er alarmerende, i en tid med økt polarisering og nye trusselbilder.
Vi har de siste årene sett flere katastofale eksempler på mennesker som er villige til å ta sivile liv for å oppnå sine målesettinger. Vi er enige om at det er den reneste galskap. Vi må avvise dette prinsippielt, også når volden går ut over sivile jøder.
Venstreradikale krefter i byrådet har lenge kjempet for å få gjennomslag for en slik markering. Det at de nå etter en lengre iherdig offensiv endelig har lykkes, er et vitnesbyyrd om hvordan venstreekstremismen har fått fortfeste i Norges hovedstad. De har nå plantet flagget til en bevegelsen som legitimerer vold mot sivile jøder, i Oslo Rådhus.
Samme kveld arrangerer Palestinakomiteen en markering med det samme formål foran Stortinget. Dagen etter arrangerer Fellesutvalget for Palestina en konferanse med fokus på hvordan LOs implementerer sitt vedtak om FULL INTERNASJONALE BOIKOTT AV ISRAEL.
Den palestinske motstandskampen har legitimert vold mot sivile jøder i over hundre år. Aksept av voldsutøveløse mot sivile er definert som ekstremisme – vold mot sivile jøder er intet unntak. Arbeiderpartiet, SV og Rødts partigrupper i Oslo kommune begår en ekstrem grov urett ved å proklamere sin støtte til en bevegelse som legitimerer utøvelse av vold mot sivile jøder.
Den palestinske motstandskampens aksept og legitimeringen av terror mot sivile jøder illusterers godt ved at Fatah, som regners som den mest moderate palestinske fraksjonen, og som utgjør de palestinske myndighetene, hvert år bruker over 1.7 milliarder kroner (!) av sitt budsjett på å lønne palestinere dømt og fenglset for terrorisme – også dem som for eksempel har myrdet jøder, inkludert jødiske barn, med kniver og økser. Også selvmordsbomberes familier mottar slike månedlige utbetalinger.
Hvordan kan Arbeiderpartiet, SV og Rødt støtte denne den palestinske motstandskampen, uten å ta avstand fra terroren mot sivile jøder?
Voldsbruken i den palestinske motstandskampen
Før 1948 ble volden legitimert som motstand mot ideen om og innsatsen knyttet til opprettelse av en jødisk stat – dette til tross for at Folkeretten hadde gitt jødene denne retten og Forente Nasjoner senere bekreftet den.
Det var en årsak til at den palestinske motstandskampen legitimerte vold mot sivile jøder: Jødene ble definert som innflyttere og inntrengere som hadde stjålet (okkupert) arabernes land.
På det grunnlaget avviste motstandskamnpen alle forslag som innebar opprettelse av en jødisk stat (tostats-løsning) – helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold eller Jerusalems status. Israel har sagt ja til flere slike forslag, både før og etter Israels gjenopprettelse i 1948.
Etter 1948 ble volden mot sivile jøder legitimert som motstand mot Israels eksistens. Arabiske omkringliggende stater gikk sammen med motstansbevegelsen til krig mot Israel, med uttalt mål om å utslette den nyfødte jødiske staten.
Motstandskampen og de arabiske statene vant kontroll over større områder enn det Israels mange kritikere i dag mener det bør opprettes en palestinsk stat på. Men den gang handlet den palestinske motstandsbevegelsen kun om å utslette Israel, ikke en tostats-løsning.
Først etter et nytt nederlag i 1967 begynte den palestinske motstandsbevegelsen og de 21 arabiske statene å sette frem krav om en tostats-løsning – en løsning de inntil da hadde forkastet. Israel mener nå at visjonen om en tostats-løsning ikke lenger lar seg virkeligjøre, så lenge palestinerne ikke anerkjenner Israel rett til å eksistere og legitimerer bruk av vold mot sivile jøder.
Fremdeles legitimerer den palestinske motstandskampen utøvelse av vold mot sivile jøder. I noen sammenhenger avviser motstandsbevegelsen Israels rett til å eksistere, i andre sammenhenger aksepterer man volden knyttet til kravet om en tostats-løsning.
Tidvis har palestinske selvmordsbombere sprengt seg i luften på busser og restauranter over hele Israel. Gatene har vært farget med uskyldige menneskers blod. Også i år har flere titalls sivile jøder blitt myrdet – fedre og mødre, sønner og døtre, i en travel hverdag, har blitt skutt, knivstukket, påkjørt eller hugget med økser på åpen gate. Alle terroristene blir belønnet av de palestinske myndighetene. Lederne i moderate Fatah og mordernes foreldre hyller dem helter og martyrer, i “den palestinske motstandskampen” Arbeiderpartiet, SV og Rødt markerer sin støtte til.
Massiv venstreradikalisering i Norges hovedstad
Når ulike norske aktører, med til sammen betydelig makt og innflytelse i den norske hovedstaden, markerer “støtte til den palestinske motstanskampen”, legitimerer man samtidig motstandskampens massive, langvarige og systametiske voldsutøvelsen mot sivile jøder. Vi er vitne til en venstreradikalisering på den stuerene venstresiden.
Hvem blir den neste gruppen som aksepterer bruk av vold mot sivile? Eller det neste individet?
Disse aktørene gjør seg skyldig i venstreekstremisme ved å markere støtte til en bevegelse som praktiserer, rettferdiggjør og/eller aksepterer vold mot sivile jøder for å oppnå gruppens målsettinger:
- Arbeiderpartiet
- SV
- Rødt
- LO
- Den norske kirke
- Kirkens nødhjelp
- Norsk folkehjelp
- Flyktninghjelpen
- Fellesutvalget for Palestina
- Palestinakomiteen
- BDS Norway
- Ship to Gaza
I 1814 kom den norske ekstremismen til uttrykk på Eidsvoll. Den norske grunnloven fikk en egen paragraf som nektet jøder å sette sin fot i Norge.
I 1942 fraktet norske politimenn 542 arresteret norske jøder til bryggen i Oslo. Norsk ekstremismen førte jødene rett i gasskamrene for tilintetgjørelse.
I 2022 markerer sosialisister og kommunister i Arbeiderpartiet, SV og Rødt sin støtte til en bevegelse som legitimerer bestialsk terrorisme mot sivile uskyldige jøder som nasjonal frigjøringskamp og hellig krig for Allah – Oslo rådhus er stedet. Samme dag, etter at mørket har senket seg over hovedstaden, tenner Palestinakomiteen sine fakler til illsinte anti-israelske utrop utenfor Stortinget. Dagen etter samles de venstreradikale i den utrettelige kampen for å boikotte jødene i israel, og ingen andre.