Desperate kritikere advarer mot en ny regjering preget av strengt religiøse verdier og nasjonalistiske holdninger Man mener den nye regjeringens politikk vil skade forholdet mellom Israel og USA – og mange andre lands regjeringer, som i utgangspunktet er langt med kritiske til Israel enn både republikanerne og demokraten. Man advarer mot at utenlandske statsledere kan komme til å boikotte den nye israelske regjeringen.
Man advarer mot den nye regjeringen allerede før den eksisterer! Men i hvilken grad har alle disse bekymringene rot i virkeligheten? Realiteten er at ingen av partiene i den kommende regjeringen passer inn i båsene man forsøker å presse dem inn i.
“Ytterliggående” “Ekstremister”? “Anti-palestinske”?
Benjamin Netanyahu (Likud) har sagt at han vil akseptere en demilitarisert palestinsk enhet som vil ligne en stat.
Tidligere regjeringer ledet av Netanyahu overholdt Oslo-avtalen og frøs all jødisk bygging i Judea og Samaria i 10 måneder, fengslede arabiske terrorister ble løslatt i forhandlinger med de palestinske myndighetene og store deler av Hebron ble overgitt til palestinerne.
Uten å kommentere disse begivenhetene kan vi slå fast at kritikken av det største partiet i den kommende regjeringene ikke er treffende.
Hva med det religiøse sionistpartiet?
Det religiøse sionistpartiet vil inngå i Netanyahus regjeringskoalisjon. Partiet er posititve til at dømte arabiske terrorister deporteres fra Israel. Men man skal huske på at venstresidens statsminister Yitzhak Rabin faktisk gjorde det! Hans regjering deporterte 415 Hamas-terrorister til Libanon i 1992. Også Israels venstreorienterte høyesterett har gjentatte ganger bekreftet at deportasjon av terrorister kan være en legitim straff.
Bør et politisk parti anses som ekstremistisk eller illegitimt fordi det favoriserer deportering av terrorister? Shimon Peres mente ikke det. Han fungerte som utenriksminister og visestatsminister i den nasjonale enhetsregjeringen i 2001-2002, og gikk god for å “overføre” arabere fra Judea og Samaria. Det var da ikke bare tale om å “overføre” terrorister, men arabere generelt.
Peres er ikke den eneste lederskikkelsen på venstresiden som har følt seg helt komfortable med å “overføre” arabere fra Judea og Samaria.
Uavhengig av hvilken mening man har om de politiske begivenhetene, kan vi slå fast at tidligere ledere på venstresiden i dette har vært like “ekstremistiske” som de religiøse sionistene på vei inn i regjering.
Hva med de to ortodokse partiene, Shas og United Torah Judaism? Kan de betegnes som høyreekstremister?
Shas var del av Rabin-regjeringen (1992-1995) og gjorde inngåelsen av Oslo-avtalen mulig. United Torah Judaism har tidligere vært en del av både høyre-, -sentrum- og venstre-regjeringer.
Når det gjelder religiøse spørsmål, har de ortodokse partiene åpenbart meninger som mange ikke-ortodokse jøder er uenige i. Men det er ikke rettferdig å male disse partiene inn i et stereotypt hjørne bare fordi deres synspunkter ikke stemmer overens med det deres motstandere foretrekker. Shas og UTJ er legitime aktører i det demokratiske systemet og representerer betydelige deler av Israels velgere.
Kilde: Jerusalem Post, 7. november 2022.
