IKAJ er i Israel med en gruppe på 50 norske Israelvenner. Vi har hatt en natt i Tel Aviv før vi i dag tidlig satte kursen mot Tiberias ved Genesaretsjøen. På veien har vår eminente guide loset oss gjennom Cæsarea ved Middelhavet, Karmel, Harmageddonsletten og Megiddo. Jeg sitter på hotelrommet og ser ut over Genesaretsjøen og Golanhøydene. Et privilegium.
Israel er et hellig land, og folket et hellig folk. Ved første øyekast utmerker verken folket eller landet seg fremfor andre folk og land på jorden. Mange røster, også innenfor kristenheten, sår tvil og nasjonen Israels hellighet. De mangler åpenbaring over Guds ord. De mangler åpenbaring om hvem Gud er.
Hva er det som gjør dette lille folket og landet deres hellig? Biskopene i Den norske kirke, og deres preses, går så langt som å advare mot evangeliske kristne venner av Israel. Teologien vår defineres som en farlig forførelse. Man peker gjerne på at jødene ikke har tatt imot Evangeliet. Når jødene avviser Jesus er det med andre ord ingenting som gjør dem hellige. Det er vi hedninger som tror at Jesus er Messias som er “det hellige folket”.
Leser man Bibelen er biskopenes ressonnement og konklusjon uholdbar, for i bibelsk forstand er noe hellig først når Gud definerer det som hellig. Hvordan skal et land kunne være hellig? Et land kan da ikke leve opp til en gitt standard for å kvalifiseres eller diskvalifiseres!
Når Bibelen taler om Israel som et hellig land og et hellig folk, er det ene og alene fordi Gud definerer det slik. Israelittene nådde aldri opp til Guds standard. Gjennom hele Bibelhistorien kan vi lese om hvordan de snublet og falt, ved sin vantro og ulydighet. Allikevel definerer Gud dem igjen og igjen som et hellig folk!
For du er et hellig folk for Herren din Gud. Deg har Herren utvalgt blant alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk.
5. Mosebok 14:2.
Gud definerer Israel som et hellig folk fordi utvalgte dem fremfor alle andre folkeslag på jorden – til å være hans eiendomsfolk. Gud har skapt dette folket for en hensikt: For å velsigne alle mennesker av alle folkeslag. Og det har sannelig Gud, med all mulig tydelighet, vist at han er mann til å virkeligjøre. Gud har gitt oss Bibelen, Jesus, Den nye pakt, Evangeliet og Den Hellige Ånd ved dette lille folket og landet deres – nasjonen Israel. Og alt dette vidunderlige skjedde ikke fordi folket levde opp til en gitt standard som kvalifiserte dem eller diskvalifiserte dem. Lang ifra! Det skjedde ikke fordi folket var tilstrekkelig rettferdige eller trofaste, men alene fordi Gud er det.
For det landet du nå går inn i for å legge under deg, ligner ikke Egypt, det landet dere drog ut ifra. Der måtte du – likesom i en grønnsakhage – bruke foten når jorden skulle vannes, hver gang du hadde sådd. Men landet dere nå er på vei til for å legge under dere, er et land med fjell og daler, som får sin væte av regnet fra himmelen. Det er et land som Herren din Gud har omsorg for, og alltid hviler hans øyne på det, fra året begynner til det slutter.
5. Mosebok 11:10-12.
Gud fører i våre dager sitt eiendomsfolk hjem til landet han har lovet dem med evige løfter – Det hellige landet. Han gjør det av bare nåde, fordi han elsker dem. Og han gjør det fordi han igjen har til hensikt å velsigne alle mennesker av alle folkeslag gjennom landet og folket, nasjonen Israel. Apostelen Paulus skriver nemlig om en tid – i forbindelse med at Evangeliet er forkynt for alle folkeslag, og folkeslagenes er kommet inn i fullt tall – da hele Israel skal bli frelst! For første gang i historien vil et helt folk, et helt land – en nasjon! – bli frelst. Denne forestående sensasjonelle begivenheten vil ha med Jesu gjenkomst å gjøre, dagen da han kommer tilbake til sitt land og sitt folk, for å opprette sitt evige kongerike.
Så spør jeg: Snublet de [jødene] for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
Paulus brev til romerne 11:11-12.
Er det blitt til forsoning for verden at de [jødene] ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde!
Paulus brev til romerne 11:15.
Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. … Da skal Herren være konge over hele jorden. … Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten.
Profeten Sakarjas bok 14:4, 9, 16.
