“Berit Hagen Agøy får sterk kritikk etter temadag om Den norske kirkes (Dnk) forhold til jødene”, melder Vårt Land.
Agøy er leder av Mellomkirkelig råd som har et særlig fokus på dialog. Mange mener Agøy har utspilt sin rolle. “Med den historien som har vært, og slik situasjonen står nå, bør DNK finne en ny person som kan lede dialogen med jødene og forsøke å bygge ny tillit og gjensidig forståelse”, sier Bibelforsker Gunnar Haaland til avisen.
Sammen med flere biskoper i Den norske kirke er Agøy kjent for venstre-ekstreme synspunkt på konflikten mellom Israel og den palestinske terrorismen. Denne fraksjonen i DNK unngår å kritisere palestinerne for krigføring, terrorisme og antisemittisme – brudd på Folkeretten og Menneskerettighetene – samtidig som man massivt anklager Israel for måten disse kolossale utfordringene håndteres på.
På denne linjen står også LO, SV, Rødt, AUF og Palestina-aktivistgrupper i Norge. I disse sammenhengene arbeider man for full internasjonal boikott av Israel, og krever “palestinernes rett til å vende tilbake”, som i praksis innebærer utslettelse av den jødiske staten til fordel for opprettelse av et Palestina med arabiske majoritetsbefolkning. Fra et slikt perspektiv har jøder utenfor Israel ingen “rett til å vende tilbake” til landet deres forfedre ble fordrevet fra, og som gjennom århundrene har vært okkupert av kristne og muslimske regenter og riker.
Det mosaiske trossamfunn (DMT) har brutt samarbeidet og dialogen med Den norske kirke etter venstre-ekstreme uttaleser som lukter av antisemittisme. Biskoper har sammenlignet jødene i Israel både med egypterne under israelittenes slaveri og nazsitene som myrdet 6 millioner jøder under andre verdenskrig. Berit Hagen Agøy er ikke kvinnen som kan gjenopprette tillit, men det er kanskje ikke det Den norske kirkes ledelse ønsker?
Biskopenes preses, Olav Fykse Tveit, er også kjent for venstre-ekstreme holdninger. Både Tveit og biskop emeritus Atle Sommerfeldt har advart mot og tatt sterkt avstand fra evangeliske kristne som tror på Guds ord og løfter til det jødiske folk og landet deres, og knyttet slike ideer til forførelse og ugudelighet. Tveit var tidligere generalsekretær i Krikenes Verdensråd som også er godt kjent for ekstremistiske pro-palestinske anti-israelske holdninger.
12. september deltok Agøy på en “konsultasjonsdag” med en påfølgende paneldebatt ved HL-senteret, der temaet var Den norske kirkes historie med antisemittisme. Agay skal ha benyttet anledningen til å tematisere sin opplevelse av at kritikk av Israel ofte forveksles med antisemittisme. Innlegget ble fremført på en måte som provoserte deltagerne fra Det mosaiske trossamfunn, og rabbiner Joav Melchior var i etterkant tydelig på at DMT ikke ønsker å gjennopta dialogen med DNK.
“Slik jeg hørte henne, beskrev hun diskusjoner om antisemittisme og kirkens antijødiske tradisjon som livsfjerne akademiske øvelser som avleder oppmerksomheten fra noe mye viktigere: palestinernes lidelser under israelsk okkupasjon. Hun mente at dialogen mellom jøder og kristne i større grad burde ha som utgangspunkt at det eksisterer et klart brudd mellom oss, og dette blir tydelig ved at Jesus ble dømt til døden som en religiøs oppvigler. I mine ører var dette nærmest å flørte med gudsmorderanklagen”, uttalte Gunnar Haaland.
Temaet for dagen var “Den norske kirkes selvransakelse i møte med jødedom og jøder”. I tillegg til paneldebatten holdt forskere innlegg om “kimer til antijødiske holdninger i kirkelig forkynnelse og praksis, ifølge Vårt Land. Flere deltagere skal ha forstått Agøys innlegg som om temaet var uaktuelt og de ulike innleggene fra forskere uviktige.
Agaøy kom direkte fra Kirkenes Verdensråds (KV) generalforsamling der hun deltok i samtaler knyttet til om KV skal definere Israel som et apartheid eller ikke. I innlegget sitt refererte hun også til nylige samtaler med representaner for palestinerne. Biskop emeritus Atle Sommerfeldt, som også var tilstede under debatten, støttet Agøy etter innlegget – “litt skarpt og tydelig, men betimelig”, var Sommerfeldts kommentar, som understreket nødvendigheten av å støtte palestinerne mot israelsk okkupasjon og undertrykkelse.
Kilde: Vårt Land, 6. oktober 2022.