Hva er greia med Israel?

Israel har som nasjon, folk og individer selvfølgelig en ukrenkelig verdi i seg selv – som andre nasjoner, folk og individer. Men i Bibelen, Guds frelsesplan og den kristne troen er Israel noe mer og annerledes enn alle oss andre. Det innebærer ikke at Israel har noe mer verdi enn noen andre, ei heller at de i seg selv utmerker seg på noen måte fremfor andre folkeslag.

I begynnelsen skapte Gud alle ting, og alt var godt. Det fantes ingen urettferdighet, lidelse eller død. Ved menneskets synd ble alt dette vonde og vanskelige en del av tilværelsen. Men Gud hadde en frelsesplan, han vil oppreise en frelser. 1. Mosebok kap. 3 og vers 16 omtales gjerne som et”proto-evangelium”. Her åpenbarer Gud at han har en frelsesplan for hele menneskeheten.

I pakten med Abraham åpenbarer Gud mer om denne planen, uttenkt fra før verdens grunnvoll ble lagt. Gud lover å gjøre Abraham til et folk og gi folket et land. Ved nasjonen Israel vil Gud velsigne alle mennesker av alle folkeslag.

Gjennom Israels historie tegner profetene et stadig tydeligere bilde av Messias – han er frelseren Gud lovet oss etter syndefallet og velsignelsen til alle slekter han gav løfter om i pakten med Abraham. Jesus er Messias – Guds frelsesplan, uttenkt fra evighet av. Og Jesus er uløselig knyttet til sitt folk og sitt land – nasjonen Israel.

Det var en årsak til at Egyptens farao på død og liv ville hindre israelittene i å nå det landet Gud haddde lovet dem. Og av samme årsak var det så om å gjøre for Haman å forhindre folket i å vende tilbake etter eksilet i Babylon. Gud hadde jo åpenbart at han ville velsigne alle mennesker av alle folkeslag gjennom nasjonen Israel – folket og landet! Messias skulle utgå fra Abrahams, Isak, Jakob, Juda og Kong Davids slekt. Han skulle bli født i Betlehem og vokse opp i Nasarat. Han skulle korsfestets, dø og gjenoppstå i Jerusalem.

Det er ingen ved sans og samling som spør om hva som er greia med Israel knyttet til Jesu første komme. Alle vet hva som var greia – det er Israels rolle i Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag. Uten nasjonen Israel, folket og landet, hadde vi ingen Bibel, ingen Jesus, ingen Ny pakt og intet Evangelium. Vi har alt dette ene og alene fordi Gud er elsker oss og viser oss nåde – han som planla å gi oss del i alt dette ved nasjonen Israel, og som gjennomførte det han hadde planlagt til tross for all motstand og alle innsigelser.

Det er to ting vi med sikkerthet kan vite om Gud: Han elsker oss, og han forandrer seg ikke. Jesus formidler det samtidig både enkelt og tydelig, og uendelig vakkert, i lignelsen om den bortkomne sønn.

De samme profetene og de samme profteiene som forteller oss om Jesu førse komme, forteller oss om hans gjenkomst. Slik nasjonen Israel unektelig var uløselig knyttet til hans første komme, er folket og landet uløselig knyttet til hans gjenkomst. Og som ved hans første komme kan ingen motstand eller innsigelser gjøre noe med det. Hvem kan stoppe Gud, Den Allmektige?

Jesus kommer tilbake til sitt land og sitt folk. Før han kommer skal Evangeliet ha blitt forkynt for alle folkeslag, og mennesker av alle språk og folk og nasjoner skal ha tatt Jesus imot som Herre og Frelser. Og i forbindelse med at folkeslagene kommer inn i fullt tall, skal hele Israel ta imot Evangeliet og bli frelst (Rom. 11:25-27).

Historien sett under ett vil bare en rest av Israel bli frelst, slik bare en liten rest av hvert folkeslag blir frelst. Jesus erfarte forkastelse, slik som Josef, Moses, David og profetene – på samme måte vil alle Jesu disipler erfare forkastelse (2. Tim. 3:12). Men ingen og ingenting har forhindret Guds velsignelse fra å strømme fra Abraham og videre fra person til person – fra hjerte til hjerte som åpner seg for og tar imot Guds Ord – og helt frem til vår tid. I dag tar skarer over hele jorden imot Evangeliet på en måte historien aldri før har vært i nærheten av å se maken til.

Gud fører folket tilbake til landet sitt, som han fordrev dem fra fordi de forkastet ham – akkurat slik han har lovet dem. Nåden kommer alltid før troen! Ifølge profetiene er Israels frelse er en prosess som starter med folkets hjemvendelse til Israel og Jerusalem og ender med Jesu gjenkomst.

Israel vil altså som nasjon engang stå i et rett forhold til Gud, som den første i historien. Og den i forbindelse kommer Jesus tilbake som Israels konge (Mat. 23:37-39). Da begynner “festen og gleden” (Luk. 15:24). Jesus skal regjere over hele jorden og alle folkeslag skal komme opp til Jerusalem for å tilbe ham (Sak. 14:9, 16). Det skal bli fred på jorden! Guds frelsesplan vil fullendes. Han vil gjenopprettet det synden førte inn i tilværelsen, og alt vil igjen være godt – ingen urettferdighet, lidelse eller død.

En måte måtte jo Gud frelse oss på, og han valgte å gjøre det gjennom Israel, landet og folket. Jesus kommer tilbake til Jerusalem. Det vil forvandle tilværelsen og historien. Det forgjengelige vil bli ikledd uforgjengelighet – alle ting vil bli nye.

Hva er greia med at man på død og liv vil løsrive Jesu gjenkomst fra Israel – hans folk og hans land? Bibelen taler med tydelige ord om sammenhengen, og Gud demonstrerte jo at han ikke forandrer seg ved Jesu første komme! Hvorfor er det så om og gjøre å ugyldiggjøre, bortforklare eller redefinere Guds ord og løfter til fordel for senere uttenkte læresetninger? Hva er greia med det?

Gud vil velsigne alle mennesker av alle folkeslag, gjennom Israel. Nåden og frelsen vi får del i ved Jesus og Evangeliet er velsignelsen som kom gjennom Abraham og Israel. Gud er utenfor tid og rom! Han syntes ikke nå at det har gått såpass lang tid, at han like godt forandrer seg litt, eller endrer på frelsesplanen han uttenkte fra evighet av. La oss derfor glede oss over det vi har fått del i, og sette alt inn på å gi det videre, fremfor å hovere over Guds eiendomsfolk og øyensten – vi har jo fått del i det som er deres.