Ønsker man å forstå hva Jesus forkynte, og hva hans tillhørere hørte, må man ta utgangspunkt i den konteksten de befant seg i – jødefolkests historie, kultur og religion. Mange har oversett denne konteksten og allikevel, med lite hell, ønsket å fremstå som Skriftlærde.
Denne korte enkle fremstillingen er ingen vitenskapelig avhandling, det vises heller ikke til kilder. Målet er følgelig ikke å gi en absolutt korrekt fremstilling av hva et jødisk bryllup inneholdt for 2000 år siden, men mer å sette leseren på sporet av hvordan vi på generelt grunnlag trenger å kjenne til den bibelske konteksten for å forstå Jesu forkynnelse – altså, dersom det er dette budskapet man ønsker å gjøre seg kjent med.
Bruden, brudgommen og bryllupet er et bilde som går igjen i Bibelens og Jesu forkynnelse. Å vite noe om disse jødiske tradisjonene vil gi oss en dypere og mer presis forståelse av hva det er tale om. Vi skal komme kort inn på noe.
For han som skapte deg, er din ektemann, Herren, Allhærs Gud, er hans navn. Israels Hellige er din forløser, han som kalles hele jordens Gud. Herren kaller deg tilbake som en forlatt og sorgfull kvinne. Kan hun som var hustru fra ungdommen av, bli forstøtt? sier din Gud.
Jes. 54:5-6.
Gud fremstilles som far og israelsfolket som hans barn, i andre tekster er de to hovedaktørene fremstilt som brudgom og brud. Bildet aktualiserer relasjonen og hjerteforholdet Gud er ute etter. Ytre religiøse handlinger gjør lite inntrykk på Gud. Han ser til hjertene. Det er hjertene han er ute etter. Det er i hjertene det skjer, det som dypest sett er av betydning. Og Gud kjenner hjertene. Han ønsker å bli elsket tilbake, slik han elsker oss. Det er ikke plikt, frykt eller vinning som skaper og opprettholder relasjoner i Guds rike, men oppriktig kjærlighet, troverdighet og hengivenhet.
Som andre bryllup inneholdt det jødiske bryllupet på Jesu tid flere faser: Frieriet, forlovelsen, bryllupet og feiringen – festen. I Jesu fokynnelse innebærer bruken av bryllups-bildet en forventning til hans gjenkomst og den tilhørende fullstendige oppfyllelse av Guds frelsesplan, selve målet for vår tro – tiden for gleden over og feiringen av den forestående evigheten i herlighet.
FRIERIET, FORLOVELSEN OG BRYLLUPET
Ofte var det faren som utpekte en brud for sønnen, som sønnen måtte bekrefte at han ønsket å gifte seg med. Det ble også brukt en type kompetente mellommenn (shadkan) som hadde som oppgave å arrangere ekteskap. Deretter fulgte frieriet og forlovelsen (shitre erusin).
Faren og sønnen henvendte seg til den utvalgte unge kvinnen. Brudgommen tilbød deretter sin utkårede et beger med vin. Hun kunne avvise begeret, eller akseptere tilbudet ved å drikke vinen, og ved det gi brudgommen sin hånd og sitt løfte – paret hadde da inngått en pakt (brit), en bindende avtale.Til tross for at flere parter var involvert og engasjert, var det altså dypest sett opp til brudgommen og bruden om de ville velge hverandre.
Brudgommen hadde med seg en kontrakt (ketubah), en kjøpesum til brudens far og gaver til bruden. Da forlovelsen var inngått forlot brudgommen bruden. Frieriet og forlovelsen var fullført. Nå forestod en periode med med forberedelse og venting på bryllpsdagen. Forberedelsene var ulik for bruden og brudgommen, men de hadde begge fokus på den gleden som ventet dem.
Etter at forlovelsen var inngått foretok bruden et renselsesbad, en innvielsesermoni for tiden tiden som ventet. Det hebraiske ordet for denne renselsen er mikveh og betyr å innvie seg ved neddykkelse (dåp).
Paralellene er mange:
- Brudgommen forlot sin fars hus for å oppsøke sin utkårede, på samme måte som Jesus forlot sin fars himmel og kom til oss på jorden. “Jeg har har utått fra Far og er kommet til verden”
- Brudgommen hadde med seg noe han “kjøpte” bruden med, slik Jesus “kjøpte” seg en brud ved sitt liv og sin død – ved sitt blod
- Brudgommen hadde med seg og inngikk en pakt (kontrakt) med bruden, på samme måte som Jesus innstiftet Den nye pakt med sin “brud” – menigheten
- Pakten ble signert ved at bruden drakk av vinbegeret brudgommen tilbød henne, på samme måte som Jesus gjorde da han innstiftet Den nye pakt
Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det, gav disiplene og sa: «Ta dette og ét det! Dette er mitt legeme.» Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: «Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.»
Mat. 26:26-29.
Brudgommen reiste tilbake til sin fars hus for å gjøre i stand et sted for dem begge. Bruden brukte dennne perioden til å gjøre seg rede (kidosjim) for brullupet. Hun var satt til side, for en hensikt, en paralell til den kristne helliggjørelsen som følger rettferdiggjørelsen som fører frem til den et evige liv i herlighet. For bruden og brudgommen handlet nå mye om forberedelser til bryllpet, festen og det nye livet som ventet – og mange gjester skulle inviteres. Tilsvarende oppfordret Jesus oss igjen og igjen til å være våkne og rede, og til å gi innbydelsen om å delta i brullupet (Evangeliet) videre til alle mennesker av alle folkeslag.
La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.
Joh. 14:1-4.
Brudgommen gjorde alt klart til parets videre samliv. Det var brudgommens far som bestemte når tiden var inne, bare han visste dagen og timen for når bryllupet skulle finne sted. Alle som kjente til forlovelsen kunne følge med på forberedelsen og tiden, og se tegnene på at bryllupsfeiringen nærmet seg.
Men den dag og time kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, men bare Faderen.
Mat. 24:36.
Mens de var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.
Ap.gj. 1:6-7.
Så en dag, eller gjerne en natt, gav faren brudgommen signalet på at tiden var inne: Han kunne reise å hente bruden, for alt var nå gjort i stand og klart for den store bryllupsfesten og det videre samlivet.
Noen ganger kunne brudgommen komme for å bortføre sin brud om natten – som en tyv – og ta henne
med til bryllupskammeret. Bruden visste ikke når brudgommen kom, men hun visste at han kom, at tiden nærmet seg og at hun måtte være rede.
Bruden og brudepikene hadde naturligvis fulgt med på tegnene. De forstod derfor når tiden nærmet seg, de var forberedt med lamper til å lyse om natten – forberedt på at brudgommen og hans følgesvenner kom for å hente bruden hjem til sin fars hus, til bryllup. Brudepikene måtte derfor være våkne og rede, for oppbruddet skjedde i hast.
Da skal himmelriket være likt ti brudepiker som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. For de uforstandige tok med seg lampene sine, men ikke olje. De kloke tok med olje på kannene sine sammen med lampene. Da det trakk ut før brudgommen kom, ble de søvnige og sovnet alle sammen.
Mat. 25:1-13.
Men ved midnatt lød et rop: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da våknet alle brudepikene og gjorde lampene sine i stand. Men de uforstandige sa til de kloke: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.» «Nei,» svarte de kloke, «det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmannen og kjøp selv!» Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var ferdige, gikk sammen med ham inn til bryllupet; og døren ble stengt. Senere kom de andre brudepikene og sa: «Herre, herre, lukk opp for oss!» Men han svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Jeg kjenner dere ikke.» Våk derfor, for dere vet ikke dagen eller timen.
Når brudgommen nærmet seg brudens hjem, ofte med sine brudesvenner, blåste de i sjofarer (bukkehorn) for å signalisere at brudgomen var like om hjørnet.
For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
1. Tess. 4:16-17.
Du som kjenner din Bibel kommer nok på flere tekster der brud, brudgommen og bryllupet anvendes som bilder. Poenget med denne korte fremstillingen er ikke annet enn å sette oss på sporet av hva som ligger foran oss, og at vi kanskje noen ganger kan gjøre rett i å legge bort noe av vår skråsikkerhet knyttet til tolkningen av de mange ulike tekstene. Det kan være noe vi ikke forstår. For oss som tror forestår det, i alle fall, et bryllup og en fest.
