Den bibelske «Basunenes høytid», ble under eksilet i Babylon, av den rabbinske tradisjonen, gjort til en høytid for starten av det nye året – høytiden Rosh Hashana. Kan denne høytiden fortelle oss noe om Jesus gjenkomst?
Jesus selv har fortalt oss at ingen kjenner dagen og timen, men han fortalte oss om mange tegn som ville inntreffe før hans gjenkomst. Vi skal derfor ikke spekulere på det nøyaktige tidspunktet, men undersøke om Basunenes høytid forteller oss noe om Jesu gjenkomst.
De bibelske høytidene ble til knyttet til høydepunkter i Israels historie, under ørkenvandringen fra Egypt til Det lovede landet. Vi vet at flere av disse høytidene også innebar forbilder på Jesus Messias’ gjerning – blant annet påsken og pinsen. Spørsmålet er derfor relevant: Forteller disse høytidene oss også noe om Jesu gjenkomst?
Basunenes høytid er knyttet til Guds mektige tilstedeværelse på Sinaj-fjellet, der folket ble vitne til en overveldende scene. Er det mulig at denne høytiden peker frem på Jesu gjenkomst? Vi vet både Jesus og apostlene tar opp dette med lyden av basuner knyttet til forkynnelsen av Jesu gjenkomst.
Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.
1.Kor. 15:51-52.
For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
1.Tess. 4:16-17.
Fra andre Bibeltekster vet vi at Israel, før Jesus gjenkomst, vil befinne seg i en forferdelig trengsel, da nasjonene samler seg imot dem. Men Messias vil komme, beseire mørkets makter og opprette sitt evige rike.
I profeten Sakarjas bok kan vi lese om hvordan israelerne vil gråte og klage når det går opp for dem at Jesus, som så mange har forkastet, er Messias.
Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.
Sak. 12:10.
Mange forbinder Den store forsoningsdagen (Yom Kippur) med omvendelse, men til og med sekulære jøder vet at omvendelsen starter med Rosh Hashana (Basunenes høytid).
Gud taler i Sakarjas bok i førsteperson entall – det er Gud selv som er gjennomboret. Og videre i tredjeperson entall, om at de skal se på ham som er gjennomboret. Det kan ikke være noen annen enn Jesus, Messias.
Israelerne vil sørge og klage fordi de gjennom så mange generasjoner ikke gjenkjente Jesus som Messias.
Basunenes høytid var alltid vanskelig å tidfeste nøyaktig etter den bibelske kalenderen, som følger månefasene. Ifølge den jødiske tradisjonen visste heller ikke rabbinerne det nøyaktige tiden for når høytiden inntreffer, og derfor feirer man Rosh Hashana over to dager.
I bibelsk tid reiste det ut budbærere fra presteskapet i Jerusalem, ut i landet med budskap om at høytiden var for døren. De blåste i basuner for å fortelle at Basunenes høytid nå var nær. Det kunne være på dagen eller midt på natten. Alt dette gir mening i lys av Jesu lignelser om sin gjenkomst – hans budskap om at ingen kjenner dagen og timen, og at vi må være våkne og rede.
Ifølge rabbinsk litteratur forventet noen at Messias skulle fremstå på Basunenes høytid, man forventet at det skulle skje noe eskatologisk av apokalyptiske dimensjoner på denne høytidsdagen.
Bibelen kaller aldri Basunenes høytid for Rosh Hanshana/nyttår. Høytiden kommer i kalenderens syvende måned, som tydeliggjør at høytiden ikke er knyttet til årets begynnelse eller ende. Rosh Hashanas opprinnelse kommer altså ikke fra Skriftene, men fra den rabbinske tradisjonen under eksilet i Babylon.
Til sammen gir dette mening, som en teori: Jesus kan komme tilbake på Basunenes høytid. Fokuset bør allikevel ikke være på dagen og timen, med på omvendelse og det faktum at Gud vil gripe inn på en ny og annerledes måte i historien ved Jesu gjenkomst.
Ingen av oss vet noe om morgendagen. Vår siste dag på jorden vil være den første dagen i evigheten. Gud kaller oss til omvendelse, til å forberede oss på enden og en ny begynnelse.
Uansett hva man tror og mener om «opprykkelsen», så vil Jesus engang komme tilbake, på en synlig måte, for å opprette sitt evige kongerike – da han også skal knuse Israels fiender. Det var i full forventning til dette kongerike at disiplene spurte Jesus like før hans himmelfart:
Mens de var samlet, spurte de ham: Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel? Han svarte: Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt.
Ap. gj. 1:6.
Profetier går i oppfyllelse i dag. Evangeliet forkynnes for alle folkeslag, jødene vender hjem og staten Israel er gjenopprettet med Jerusalem som hovedstad. Nå samler folkeslagene seg og vil dele landet og Jerusalem. Gjennom Skriftene, inkludert de bibelske høytidene, forteller Gud oss om seg selv og sin frelsesplan – om det som har vært og om det som skal komme. Det store spørsmålet er ikke dagen og timen for Jesus gjekomst, men om du og meg er rede og klar.
Kilde: One For Israel.
