Den norske kirke arrangerer Kirkeuka for fred i Palestina og Israel 19. – 26. september. Tilsynelatende med bare gode hensikter, men under overflaten skjuler den politiske venstreekstremismen seg, som nekter å forholde seg til israelernes perspektiv og virkelighet – og alltid aksjonerer i grenselandet til antisemittisme.
Uken er langt borte fra å arbeide for rettferdighet og fred. Kirkeuka er snarere enn del av problemet, enn av løsningen.
«Ikke glem oss!» Denne klare oppfordringen kommer fra kristne søsken i Palestina og Israel, kan vi lese i presentasjonen av Kirkeuka på Den norske kirkes nettside. Den stadig voksende jødiske messianske bevegelsen, som samarbeider tett med arabiske kristne i landet, er ikke i nærheten av å være inkludert blant dem Den norske kirke viser forståelse for og solidaritet med. Presentasjonen kamuflerer det Den norske kirke har vanskeligheter med å forholde seg til.
Kirkeuka gjør seg til et politisk talerør for Den palestinske frigjøringsbevegelsen (PLO) og den politiske venstre-ekstremismen som støtter opp under deres narrativ: Jødene er innflyttere og inntrengere i arabernes land, og opprettelsen av Israel likestilles med imperialisme og kolonisering. På det grunnlaget anklages jødene i Israel for okkupasjon og apartheid. Palestinsk antisemittisme og terrorisme, løgner og hat, forholder Den norske kirkes Kirkeuke for fred seg prinsippfast ikke til.
Når Den norske kirke skriver at Kirkeuka vil stå sammen med våre trossøsken i bønn og solidaritet og gjennom menighetsarbeid, skoler og diakonalt arbeid er de lokale kirkene viktige samfunnsaktører og bidrar til forsoning, så er det derfor i beste fall en delsannhet.
Kirkeuka støtter alle som fastholder internasjonal rett og respekten for menneskerettighetene i arbeidet for en rettferdig og fredelig løsning på konflikten, skriver Den norske kirke – mens sannheten er at Kirkeuka kun fastholder “rett og respekt” for dem som massivt fordømmer Israel uten engang å vise vilje til jødenes perspektiv og virkelighetsforståelse, som reflekterer en helt annen tolkning av “internasjonal rett” og “menneskerettigheter” enn det Israels kritikere, motstandere og fiender. Slik urettferdighet omtales som politiske antisemittisme, og den nye antisemittismen.
Presentasjonen av Kirkeuka er forfattet av Berit Hagen Agøy, internasjonal direktør i Kirkerådet/Mellomkirkelig råd. Hun er godt kjent for å representere et syn på konflikten mellom Israel og PLO som hører hjemme langt ute på den politiske venstresiden, som står i sterk kontrast til Bibelens ord og løfter.
“Kirkeuka 2021 fortsetter i samme tradisjon. Av 15 annonserte arrangementer er det ingen som gir det minste hint om at israelske perspektiver vil bli formidlet til deltakerne. Hele fokuset er på påståtte israelske forbrytelser”, skrev Med Israel For Fred på sin nettside i fjor.
“For landet har en hellighet over seg. Ikke minst blir dette tydelig når vi ser på menneskene. De som lever med daglige ‘korsfestelser’, men som likevel blir”. Slik presenterte fotografen Håvard Bjelland fra Kirkens nødhjelp sin fotoutstilling under fjorårets kirkeuke. Det er mer enn usmakelig.
Den kristne antisemittismen har gjennom århundrene anklaget jødene for å korsfeste Jesus, og at jødene på det grunnlag aldri igjen vil ha noen bibelsk rett til å vende tilbake til landet de ble fordrevet fra, i fjor ble de altså også anklaget for å korsfeste palestinere – og det under en norsk kirkeuke for fred.
De fleste med-arrangørene av Kirkeuka arbeider for å boikotta Israel på ulike nivå, og fastholder palestinernes “rett til å vende tilbake”, som alle vet vil innebære utslettelse av den jødiske staten.
Kirkeuka er i praksis et ukelangt politisk arrangement som massivt og ensidig kritiserer Israel for å sette inn sikkerhetstiltak og forsvare sine sivile mot dem som ønsker å terrorisere og drepe dem. Og de gjør det med Bibelen i hånd – i forbindelse med fordømmelse av sikkerhetsgjerdet/muren Israel har bygget for å begrense antallet vellykkede selvmordsaksjoner fra innbyggere i de palestinske områdene i Judea og Samaria henviser man til Bibeltekster for å underbygge den politiske aktivismen: Som et eksempel kan det nevnes en overskrift fra Kirkeuka i 2015: “Bygg fred, ikke murer, Gud bryter ned murer (Ef, 2,14)”.
Under Kirkeuka i 2020 uttalte generalsekretær i Kirkens nødhjelp, som er en av med-arrangørene i Kirkeuka, at “situasjonen i Palestina har lenge vært preget av konflikt, okkupasjon og blokade”, og at “det har ført til svært vanskelige levevilkår for millioner av mennesker.” Dagfinn Høybråten fremstiller palestinernes lidelser som et produkt av de israelske jødenes hjerteløse undertrykkelse, og ikke en konsekvens av PLOs antisemittisme og terrorisme, løgner og hat.
Jødene i Israel demoniseres ved at man fortrenger og benekter deres perspektiv og virkelighet, at de forsøker å forebygge og begrense den langvarige og pågående overhengende faren for selvmordsangrep og annen terrorisme mot sivile jøder i deres jødiske hjemland. Slik ugudelig ondskap er Den palestinske frigjøringsbevegelsens varemerke.
At Kirkeuka er et politisk arrangement tydeliggjøres ved den massive hyllesten og deltagelsen fra den venstre-ekstreme aksjonsgruppen Palestinakomiteen, som vært år promoterer Kirkeuka for fred som et politisk solidaritetsarrangement for Den palestinske frigjøringsbevegelsen (PLO).
