Verdens jøder samlet seg nylig i Basel for å feire 125-års jubileet for den første sionistkongressen Theodore Herzl innkalte til i 1897. Markeringen står i fare for å kamuflere sionismens opphav og historie, og bygge opp under en utbredt skremmende omskrivning av historien.
Sionismen, jødefolkets lengselen etter å vende tilbake til sine forfedres hjemland, er tusener av år gammel – ikke 125 år. Sionismen oppstod ved det babylonske fangenskapet i år 587 f.Kr. Salme 137 er et dikt med ni avsnitt som uttrykker jødenes lengsel etter å vende tilbake til Sion (Jerusalem) da de befant seg i eksiltilværelse i Babylon. Salmen tydeliggjør hvor integrert sionismen er i jødefolkets identitet.
Å hevde at sionismen er 125 år gammel ignorerer hvor sentral drømmen om å vende tilbake til Israel har vært for jøder gjennom århundrene i utlendighet – fordrevet bort fra hjemlandet og nektet retten til å vende tilbake, bar de alltid med seg lengselen etter engang å vende tilbake.
Det stemmer at den moderne politiske sionist-bevegelsen ble født på Theodore Herzels tid. Uten disse modige ledernes innsats var drømmen fremdeles kanskje ikke mer enn en utopisk lengsel. Men Herzl og de andre delegatene i Basel møttes fordi generasjonene før dem hadde båret drømmen videre.
Israels kritikere, motstandere og fiender hevder sionismen umulig kan være en integrert del av jødiske kultur og identitet, fordi den kun er 125 år gammel. Feilaktig fremstiller de sionismen som et moderne europeisk fenomen. Jøder møter urettferdighet både i Vesten og i Midtøsten fra dem som holder fast på en slik forestilling.
Resonnementet? Sionismen er en europeisk oppfinnelse, en litt over 100 år gammel bevegelse startet av Theodore Herzl i Basel. Skremmende mange røster i mediene, politikken og sosiale medier mener jødene ikke har noen legitim rett til landet sitt, og begrunner påstanden ved dette resonnementet.
Jøder som gjennom århundrene, spredt over hele jorden, sang “Neste år i Jerusalem” etter påskemåltidet, startet ikke med det for 125 år siden. De begynte heller ikke med å knuse et glass under den jødiske bryllupsseremonien for å minnes ødeleggelsen av de jødiske templene, mens de uttalte “Glemmer jeg deg, Jerusalem, da la min høyre hånd bli glemt”, i Europa på slutten av 1800-tallet.
Kilde: Oppsummerende gjengivelse av Michael Cohens innlegg i Jerusalem Post, 2. sept. 2022.