9 august var det 21 år siden terrorangrepet på pizzarestauranten Sbarro, sentralt i Jerusalem. 15 personer ble drept, inkludert 5 medlemmer av den samme familien, og 130 personer ble skadet, melder PALESTINIAN MEDIA WATCH. Blant de drepte var det 7 barn og en gravid kvinne
Som belønning for å utføre angrepet utbetaler palestinske myndigheter totalt 8.937 dollar (90.000 kroner) hver måned til de fem dømte og fengslede terroristene og familiene til de tre døde terroristene som planla og gjennomførte det bestialske angrepet. Foreløpig har De palestinske myndighetene (Fatah) belønnet morderne med 1.421.940 dollar. De månedlige utbetalingen stiger i takt med legden på fengselsdommene.
Hver måned betaler PA terroristen Abdallah Barghouti 2.347 dollar.
Hver måned betaler PA terroristen Jamal Abu Al-Hija 2.668 dollar. Etter å ha sonet 20 års fengsel, vil Abu Al-Hijas lønn stige med omkring 3000 kroner denne måneden.
Hver måned betaler PA terroristen Bilal Barghouti 2.572 dollar. Etter å ha fullført 20 år i fengsel, i april 2022, hevet PA månedslønnen Barghouti med omkring 3000 kroner.
Hver måned betaler PA selvmordsbomberen Izz Al-Din Al-Masris familie 450 dollar.
Hver måned betaler PA den døde terroristen Qeis Adwans familie 450 dollar.
Hver måned betaler PA den døde terroristen Ayman Halawahs familie 450 dollar.
Hver måned betaler PA et visst beløp til terroristene Muhammad Daghlas og Ahlan Tamimi. De ble arrestert og dømt for deltagelse i angrepet, men løslatt i 2011, som del del av avtalen for å sikre den fangede IDF-soldaten Gilad Shalit frihet. PAs Law of Prisoners and Released Prisoners, nr. 19 av 2004 og forskrifter som er promulgert i henhold til loven, garanterer disse terroristene en månedlig lønn, men palestinske medier får ikke informasjon om de nåværende beløpene på disse utbetalingene.
Kilde: Palestinian Media Watch, 9. august 2022.
Kommentar:
USAs president Donald Trump stanset all bistand til De palestinske myndighetene etter at president Mahmoud Abbas (Fatah) forsvarte belønningssystemet og nektet å imøtekomme Trumps krav om å avslutte det. Landene som yter bistand til De palestinske myndighetene problematiserer ellers ikke at milliarder deres disponible midler, som ellers kunne gått til infrastruktur og velferd, blir brukt til å belkønne og forherlige kaldblodige mordere.
Yocheved Shoshan (10) ble drept og hennes søster Miriam ble alvorlig skadet med 60 spiker skutt inn i kroppen, et hull gjennom høyre lår, tredjegradsforbrenninger på 40 prosent av kroppen og en sprukket milt . Jentenes mor Esther Shoshan forteller fra den bestialske massakren:
Jeg var ovenpå med en av døtrene mine. Vi hadde egentlig ønsket å sitte nede der det er mer romslig, nær vinduene, men det var så folksomt. To av døtrene mine hadde gått for å parkere bilen. To andre, Miriam og Yocheved, gikk ned til det lavere nivået for å hente maten vår.
Så kom det en enorm eksplosjon. Stedet ble mørkt. Folk begynte å skrike: «Pigua! Pigua! [Terrorangrep! Terrorangrep!] Men først trodde jeg ikke på det. Folk ropte: «Kom deg ut! Det kan bli en ny eksplosjon. Til slutt løp vi ned. Det var en forferdelig stank. Jeg så kroppsdeler overalt – et lem her, et hode der. Kroppene var sprengt i stykker. Det var vann overalt; Jeg aner ikke hvor det kom fra. Jeg lette etter barna mine.
Mine to døtre som hadde gått til parkeringsplassen ankom sekunder senere. Den eldste kom inn og fant Miriam og Yocheved. De sto i flammer Hun klarte å slukke flammene, og ble deretter kjørt vekk av redningsarbeidere. Jeg kunne ikke dra. Jeg ble knust. Redningsarbeiderne fortsatte å dra meg til døren. Jeg begynte å gå, så løp jeg tilbake og ropte: ‘Jentene mine, jentene mine!’ Jeg ville hjelpe dem.
Mordechai og Tzira Schijveschuurder, begge barn av Holocaust-overlevende, ble drept sammen med tre av barna sine. To andre døtre, Leah (11) og Chaya (8) ble kritisk skadet. Familien var nederlandsk. Under Holocaust var Tziras foreldre i Bergen Belsen og Theresienstadt. Mordechais foreldre gjemte seg med hell for nazistene.
Øyenvitne Chaya Schijveschuurder forteller:
Sist gang jeg så min bror Avraham Yitzhak, lå han på en båre i en ambulanse. Han hadde bandasje i ansiktet. Han var fire år gammel. Nå er ikke foreldrene våre i live heller. Men snart vil Messias komme og alle menneskene som har dødd, og alle menneskene som er drept i kriger og terrorangrep, vil komme tilbake til livet.
Vi var sultne, så mamma sa at vi kunne gå på restaurant for å spise. I restauranten må du først bestille og betale, og etterpå setter du deg ned for å spise. Da vi var ved kassa, hørte vi plutselig en eksplosjon. Jeg løp ut så fort jeg kunne. Jeg så ikke på noe. Jeg bare løp ut. En lege, jeg vet ikke navnet hans, tok meg med til en ambulanse og det var der jeg så Avraham Yitzhak for siste gang.
Jeg sa til ham: ‘Avraham Yitzhak.’ Men han sa ikke noe. Etterpå tok de meg med på en båre til sykehuset, og jeg måtte opereres for å fjerne skruene som gikk inn i leveren og beinet. Jeg så et skilt på døren som sa ‘Operasjonsrom’ og begynte å gråte. Etter det så jeg ingenting.
I huset mitt sitter de “shiva” akkurat nå. Brødrene mine kom hit med sine revne skjorter. Jeg spurte dem ‘Hvorfor er skjortene deres revet?’ men de ville ikke fortelle meg at foreldrene mine var døde. Brødrene mine var ikke med oss i restauranten. De fant meg først. Etter det fant de ut at søsteren min og broren min var døde.
Lillesøsteren min var alltid glad. Jeg husker henne så godt. Hun pleide å le hele dagen lang. Dagen for terrorangrepet var hun veldig glad. Pappa gikk til banken, og vi gikk inn på restauranten og spurte om vi kunne bestille først og betale senere, etter at pappa kom. De sa nei – så vi gikk for å vente på ham i banken. Da han kom ut, gikk vi tilbake til restauranten, og det var da eksplosjonen skjedde. Jeg elsket den restauranten. Den hadde veldig, veldig god pizza.
Chaviv Avrahami, som så åstedet for angrepet etter bombingen, fortalte: Jeg hørte en enorm eksplosjon, og jeg ble kastet opp en meter opp i luften. Jeg visste umiddelbart at det var et bombeangrep, og en katastrofalt. Der var mennesker – babyer – kastet gjennom vinduet og dekket med blod. Hele gaten var dekket av blod og kropper: de døde og de døende.
Naor Shara, en soldat som var vitne til angrepet, fortalte: Det verste jeg så, som jeg tror det vil hjemsøke meg hele livet, er en baby som satt i en barnevogn utenfor en butikk og var død. Etter eksplosjonen kom babyens mor ut av butikken og begynte å skrike hysterisk.
Sitatene er hentet fra Wikimedia: https://en.wikipedia.org/wiki/Sbarro_restaurant_suicide_bombing.
