Litt historie. Folkeretten (1920) gav jødene rett til å opprette en jødisk stat i deres historiske hjemland – et land som gjennom århundrene var okkupert av stadig skiftende riker og deres regenter. Beslutningen innebar å legge til rette for jødisk immigrasjon til hjemlandet, fordi folket flere ganger gjennom historien hadde blitt fordrevet fra og nektet tilstedeværelse i landet sitt.
I forbindelse med at Forente Nasjoner (FN) involverte seg for å få gjennomført det de folkerettslige beslutningene gav grunnlag for, ble det i 1947 foreslått å opprette en jødisk og en arabisk stat i det gjenværende området de folkerettslige beslutningene omhandlet og uttalte seg om.
Jødene sa ja til forslaget om en to-statsløsning, men araberne forkastet det.
Araberne stod den gang samlet imot selve ideen mot en jødisk statsdannelse, helt uavhengig av hvor stor eller liten den skulle være.
Da Israel ble opprettet i 1948, på folkerettslig grunnlag og med FNs velsignelse, gikk flere arabiske stater til krig mot den sårbare nyfødte jødiske staten, med offentlig uttalt mål om å utslette henne.
Men de arabiske statene maktet ikke å utslette Israel. Heller ikke i 1967 og 1973.
Da det gikk opp for jødenes arabiske fiender at Israel ikke lot seg utslette ved krigføring, ble PLO (Palestina Liberation Organazation) opprettet. PLOs offisielt uttalte mål var det samme som de arabiske statenes mål: Å utslette Israel. PLO utviklet seg til å bli en paraply-organisasjon for de mange ulike palestinske fraksjonene.
PLOs strategiske våpen var, og er, propaganda og terrorisme:
Jødene defineres som innflyttere og inntrengere i arabernes land. Israels opprettelse defineres som imperialisme og kolonisering. Dette er propaganda – og PLO anvender den for å legitimere terrorisme.
Majoriteten av araberne som definerer seg som “palestinere” støtter PLOs propaganda og terrorisme.
PLOs slagord innebærer å gjøre hele Israel til Palestina: FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE!
I nyere tid har de arabiske statene og PLO satt frem kravet om “en to-statsløsning”. Kravet som opprinnelig var FNs, og som jødene og Israel heiet frem og hyllet. De arabiske statene og araberne som kom til å definere seg som palestinere, motsatte seg forslaget og forkastet det.
Hva er problemet? Forsalget om en to-statsløsning, som både FN og Israel ønsker seg, fremmes nå av den parten som tidligere forkastet det! Hva er nå til hinder for en to-statsløsning?
PLOs propaganda søker å gi verden inntrykk av at det er “apartheid-regimet Israel, som okkuperer palestinernes land”, som er det eneste hinderet for at palestinerne skal få opprette og leve fritt i en palestinsk stat, fredelig ved den jødiske staten Israel side. Men slik er det ikke. Langt ifra.
For PLO fast på at jødene er innflyttere og inntrengere i arabernes land, og de holder fast ved at opprettelsen av Israel er et produkt av imperialisme og kolonisering. De holder frem ved den propagandaen de fremdeles anvender for å legitimere terrorisme. Og de holder fast på slagordet sitt om å gjøre hele Israel til Palestina.
Opprettelsen av en palestinsk stat vil føre til opprettelsen av enda et arabisk muslimsk diktatur i Midtøsten, en stat som vil ønske, og søke, å utslette Israel – et Iranistan inne i Israel! Det vil være et nasjonalt selvmord av Israel å tillate opprettelse av en slik stat. Enhver som ønsker å se Israel leve og overleve forstår det.
Og derfor er PLOs krav om “en to-statsløsning” ikke mer enn et utspekulert skalkeskjul for den agendaen jødene og Israel har måttet forholde seg til og bekjempe i over hundre år.
Kravet er uttenkt og fremmet av Israels motstandere og fiender, ikke av venner som ønsker fredelig sameksistens.
Det er fra PLOs side ikke er vennligsinnet fredsforslag, og ikke en løsning på konflikten, men en strategi for ødeleggelse og utslettelse av den jødiske staten Israel.
Den dagen palestinerne får ledere som vil anerkjenne jødene og Israel, og forkaste den propagandaen som legitimerer terrorismen, ligger veien åpen for fredelig sameksistens. Ingen ønsker det mer enn jødene i Israel. Men så lenge hatet og løgnen får råde, vil konflikten vedvare. Israel vil ikke la seg utslette – ikke ved krigføring, ikke ved propaganda og terrorisme, og ikke ved “løsninger” uttenkt av dem som ønsker, og søker, å utslette dem.
