Gud inngikk en evig pakt med sin venn, Abraham. Gud lovet å velsigne Abraham. Et folk skulle utgå fra ham, og Gud ville gi folket et land. Abrahams velsignelse skulle flyte fra ham, til nasjonen Israel og derfra videre til alle mennesker av alle folkeslag. Abraham sov faktisk da pakten ble inngått – bare Gud forpliktet seg i pakten, den er unilateral.
Gud vil velsigne alle mennesker av alle folkeslag. Det åpenbarer Gud kjærlighet, hans barmhjertighet og nåde. Til tross for folkets ulydighet og troløshet forblir Guds trofast mot sitt ord og sine løfter.
Dette er sider ved Gud som også åpenbares i Evangeliet: Hans kjærlighet og trofasthet – om vi er troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv. Uten Guds kjærlighet og trofasthet var det ikke håp for noe menneske. Vi blir frelst av nåde ved tro. Nåden kommer alltid før troen. Det er Guds nåde vi tro på når vi tar imot Jesus.
Jesus kom som en oppfyllelse av Guds løfter til Abraham. Ikke fordi folket var tilstrekkelig trofast, men fordi Gud er det.
Jesus er jøde og kom til jødene. Han døde og stod opp som et stedfortredende og sonende offer for sitt folks synd og skyld, i Jerusalem. Her opprettet han Den nye pakt med 12 jødiske disipler og utøste Den Hellige Ånd over dem. Han sendte dem ut med Evangeliet til alle folkeslag.
Gud har velsignet oss gjennom nasjonen Israel, folket og landet. Gud har gitt oss Bibelen – Guds ord, Jesus, Den nye pakt, Den Hellige Ånd og Evangeliet gjennom Israel. Frelsen kommer fra jødene, sier Jesus.
Jesus forteller om «folkeslagenes tid», en avgrenset tidsperiode avsatt av Gud for gi folkeslagene del i Abrahams velsignelse – Evangeliet. Paulus forteller at folkeslagene i løpet av denne perioden vil komme inn i «fullt tall».
I forbindelse med at folkeslagenes tid går mot slutten og folkeslagene kommer inn i full tall, vil Gud gjenopprette Israel. Gud vil (a) hente folket fra folkeslagene han spredte dem blant og samle dem i landet sitt, (b) Israel vil gjenopprettes med Jerusalem som hovedstad og (c) «hele Israel» vil bli frelst. Jesus skal komme tilbake. Han skal regjere som Israels konge over alle mennesker av alle folkeslag. Det vil bli fred på jorden.
Folkeslag, hør Herrens ord! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, samler og vokter det som gjeteren vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og løst ham ut av overmannens vold (Jer. 31:10-11).
Som moren trøster sin sønn, slik vil jeg trøste dere, ja, i Jerusalem skal dere få trøst (Jes. 66:13).
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Dan. 7:13-14).
Jesu gjenkomst er like uløselig knyttet til nasjonen Israel, folket og landet, som tilfelle var ved hans første komme. Slik Gud lovet at Messias skulle komme til sitt eget folk i deres eget land, vil Jesus komme tilbake til sitt folk og sitt land, slik Gud har lovet. Og ingen kan hindre ham i det. Jesus er Israels konge og Verdens Frelser.
Farao motsatte seg Gud frelsesplan ved å forsøke å forhindre folket fra å reise til Løfteslandet. Haman motsatte seg Guds frelsesplan ved å forsøke å forhindre at folket vendte tilbake fra eksilet i Babylon. Hitler motsatte seg Guds frelsesplan ved å forsøke å forhindre at folket vendte tilbake fra eksilet blant folkeslagene og gjenopprettet Israel, med Jerusalem som hovedstad.
I pakten med Abraham lovet Gud å velsigne alle mennesker av alle folkeslag gjennom sitt folk og landet deres. Derfor er det så om å gjøre for Djevelen å forhindre at folket forenes med landet. I dag produserer Forente Nasjoner flere fordømmende resolusjoner mot Israel, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen. FN vil dele Jerusalem – stedet Jesus kommer tilbake til, senteret for frelseshistorienes største begivenheter.
Se, på den tid vil jeg utslette alle dem som plaget deg. Da berger jeg de haltende og fører de bortdrevne sammen. Jeg gir dem ære og ry over hele jorden, der de er blitt vanæret. På den tid fører jeg dere hjem, da skal jeg samle dere. For jeg vil gi dere ære og ros blant alle folk på jorden, når jeg like for øynene på dere vender deres lagnad, sier Herren (Sef. 3: 19-20).
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land … (Joel 3:7-8).
Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere» (Sak. 8:22-23).
Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. 14:16).
Farao, Haman og Hitler var forført av Djevelen til å motarbeide den Gud som ville velsigne og frelse dem.
I dag ser vi FN gjøre det samme. Mennesket er ikke annerledes. Det finnes ikke en rettferdig, ikke en som søker Gud. Vi farer alle vill, som sauer vender vi oss hver vår vei. Det gjelder alle mennesker av alle folkeslag. Allikevel elsker Gud oss, og han forblir trofast i sin kjærlighet. Det er Evangeliet.
For første gang siden jødene ble fordrevet fra landet sitt for nesten 2000 år siden, forkynner jøder i dag Evangeliet for jøder i Israel. Hjemvendelsen og gjenopprettelsen av Israel er frelseshistoriske begivenheter på linje med utgangen av Egypt og hjemvendelsen fra eksilet i Babylon – ja, det vil til slutt overgå slike frelseshistoriske begivenheter. Aldri før har så mange jøder tatt imot Evangeliet. Nasjonen Israel, folket og landet, er uløselig knyttet til Guds frelsesplan for alle mennesker av alle folkeslag.
Så vil jeg samle resten av sauene mine fra alle de land jeg har drevet dem bort til. Jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og der skal de øke og bli mange. … Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt. Han skal være konge og styre med visdom og gjøre rett og rettferd i landet. I hans dager skal Juda bli frelst og Israel bo trygt. Og dette er navnet han skal få: Herren, vår rettferdighet. Derfor skal dager komme, lyder ordet fra Herren, da de ikke lenger skal si: «Så sant Herren lever, han som førte israelittene opp fra Egypt», men: «Så sant Herren lever, han som førte etterkommerne av Israels ætt hjem fra landet i nord», og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til, så de kan få bo på sin egen jord (Jer. 23:3-8).
Folkeslagene skal sanne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når de blir vitne til at jeg åpenbarer min hellighet blant dere. Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land (Esek. 36:23-24).
Så spør jeg: Snublet de [jødene] for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall? (Rom. 11:11-12).
Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne [jødene] for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk (Rom. 15:8-10).