Sannheten er at Palestina var et navn den romerske keiser Hadrian satte på jødenes hjemland for å utviske folkets tilhørighet til landet. Palestina-navnet erstattet Judea, et tidligere jødisk kongerike som på den tid var en jødisk provins i det romerske riket.
Sannheten er at Palestina-navnet ikke var navnet på dette området fra 600-tallet og frem til etter første verdenskrig.
Sannheten er at det aldri har eksistert et historisk palestinsk folk eller et historisk palestinsk land – området var gjennom århundrene del av stadig skiftende riker og regenter, og bebodd av jøder og andre folkegrupper fra Midtøsten.
Jødenes historiske hjemland var del av det ottomanske riket i omkring 400 år, frem til tyrkernes nederlag i første verdenskrig. Ved folkerettslige beslutninger ble jødene lovet en jødisk stat i sitt historiske hjemland. Området tiltenkt den jødiske staten ble lagt under britisk mandatmakt inntil den jødisk staten var etablert. Britene gjeninnførte Palestina-navnet på landet, fordi navnet hadde overlevd i den kristne europeiske tradisjonen.
Araberne motsatte seg ideen om en jødiske statsdannelse. Etter press fordelte britene 77% av Palestina til araberne og opprettelsen av Jordan. Sannheten er at det aldri var aktuelt for denne gruppen arabere og definere seg som palestinere, eller å kalle staten sin Palestina. Dette fordi man aldri hadde definert innbyggerne i området som palestinere og landet aldri som Palestina.
Etter at Israel ble gjenopprettet i 1948 forsøkte arabiske naboland tre ganger å utslette den jødiske staten.
Sannheten er at ingen arabere hadde noe å frykte, langt mindre noen grunn til å flykte, uten den arabiske krigføringen. Konflikten og kampene oppstod knyttet til den arabiske aggresjonen. Jødene forsvarte seg.
Sannheten er at den arabisk-muslimske terrorismen mot sivile jøder startet over 50 år før staten Israel ble opprettet. Konflikter og kamper oppstod knyttet til den arabiske aggresjonen. Jødene forsvarte seg.
Sannheten er at 800.000 jøder ble fordrevet fra de arabiske statene etter 1948. Majoriteten av jødene i Israel er etterkommere av disse jødiske flyktningene som aldri forlot Midtøsten. I dag er det nesten ikke jøder igjen i de arabiske landene. I Irak, som hadde en jødisk befolkning på 150.000, er det ikke en enste jøde igjen (noen mener det kan være 5-10 personer).
Sannheten er at arabere stod på de tyske nazistenes side under den andre verdenskrig. Stor-muftien av Jerusalem, Amin al Husseini, tilbragte krigsårene som Adolf Hitlers hedersgjest i Berlin. Husseini fant opp narrativet om et historisk arabisk-palestinsk folk og et arabisk-palestinsk land. Dette som en del av propaganda-krigen mot jødene og den staten de folkerettslige beslutningen gav jødene retten til. Husseini legitimerte terrorisme mot sivile som frigjøringskamp og hellig krig for allah.
Sannheten er at “palestinerne” ikke kjempet for nasjonal selvstendighet, men mot en jødisk statsdannelse. De forkastet Folkeretten, og ved å legitimere terrorisme mot sivile jøder forkastet de Menneskerettighetene.
Sannheten er at jødene flere ganger sa ja til en deling av de resterende 23% av det britiske mandatområdet før og etter Israels opprettelse. Palestinerne sa nei til alle forslag og alle planer – helt uavhengig av arealer, grenser, demografiske forhold eller Jerusalems status.
Sannheten er at Den palestinske motstandsbevegelsens (PLO) slagord, FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! er et klart og tydelig opprop for utslettelse av den jødiske staten, opprettet på området mellom elven Jordan og Middelhavet.
Sannheten er at palestinerne definerer jødene som innflyttere og inntrengere, staten Israel som et produkt av imperialisme og kolonisering. De fornekter jødenes historiske tilknytning til hjemlandet og benekter at dagens jøder har tilknytning til det historiske jødefolket.
Sannheten er at De palestinske myndighetene (PA), som er mer “moderate” enn terrorgrupper som Hamas, har utarbeidet et belønnings-system for alle fengslede palestinske terrorister dømt for terrorisme mot sivile jøder – også dem som har slaktet uskyldige små jødiske barn.
Sannheten er at PAs undervisningsmateriell til alle palestinske skolebarn, i alle fag og på alle trinn, hyller slike terrorister som frigjøringshelter og hellige krigere for allah.
Sannheten er at flere hundre millioner norske skattekroner årlig går til finansiering av denne bestialske ideologien av løgner, hat og terrorisme mot sivile jøder.
Sannheten er at palestinernes president, Mahmoud Abbas, har skrevet en doktorgradsavhandling som fornekter Holocaust og påstår at folkemordet ble initiert av jøder og deres interesser. Han påstår også at Jesus var palestiner, til tross for at Palestina-navnet den gang ikke var oppfunnet og at det ikke finnes spor av arabere i jødenes land fra Jesu tid.
Sannheten er at Adolf Hitlers “Mein Kampf” fremdeles er en bestselger i de palestinske områdene.
Sannheten er at Israel har omkring 2 millioner arabiske fullverdige statsborgere, de fleste muslimer, som nyter mer frihet og rettigheter enn i noe arabisk land.
Sannheten er at du kan se fra øst til vest på det smaleste av Israel (ca. 15 km) og kjøre fra nord til syd på 7-8 timer. 21 arabiske stater, med 360 millioner arabiske muslimer, befinner seg rundt den lille jødiske staten med 6 millioner jøder (like mange som ble myrdet under Holocaust). Israel eksisterer på 0.2% av det samlede arealet til de 21 arabiske statene.
Sannheten er at Israel er en moderne rettstat og Midtøstens eneste reelle demokrati. Ytringsfriheten og religionsfriheten står høyt i Israel. I den israelske nasjonalforsamlingen sitter tre arabiske anti-sionistiske muslimske partier. Et av dem er del av regjeringen.
Sannheten er at Forente Nasjoner (FN) har singlet ut den lille jødiske staten for massiv demonisering. FN vedtar årlig flere fordømmende resolusjoner mot Israel, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen. Dette er den nye antisemittismen.
Sannheten er at antisemitter aldri har erkjent sin antisemittisme. Alltid har man ment å ha legitime grunner for å demonisere og forfølge jødefolket. Årsakene har endret seg, men utkommet er det samme.
Sannheten er at antisemittismen øker i Vesten – den kommer fra nynazister, muslimske miljøer og venstre-ekstremister.
Sannheten er at den nye antisemittismen er blitt stueren og har gode kår i Norge, både på den politiske venstresiden, i muslimske miljøer og i Den norske kirke.
Sannheten er at Gud har skapt og utvalgt Israel – landet og folket – for å velsigne alle mennesker av alle folkeslag. Gud har gjort det, gjør det og vil fortsette å gjøre det.
Sannheten er at Jerusalem, Israels evige og udelelige hovedstad, aldri har vært hovedstad for noe annet folk, land eller rike.
Sannheten er at hatet, løgnene og terrorismen knyttet til det palestinske narrativet er denne gruppen araberes største og mektigste fiende.
