Majoriteten av jødene tok ikke imot Jesus som Guds Messias, de trodde ikke på ham og forkastet ham. I Evangeliene forteller Jesus oss noe om hvorfor:
Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne! For dette folkets hjerte er blitt fett, tungt hører de med ørene, og øynene har de lukket til, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om, så jeg får helbrede dem (Mat. 13:10-15).
Enda han hadde gjort så mange tegn for øynene på dem, trodde de ikke på ham. For dette ordet av profeten Jesaja skulle oppfylles: Herre, hvem trodde vårt budskap, for hvem ble Herrens makt åpenbart? Derfor kunne de ikke tro, for Jesaja har også sagt: Han har blindet deres øyne og forherdet deres hjerte, for at de ikke skal se med øynene og forstå med hjertet og vende om, så jeg får lege dem. Dette sa Jesaja fordi han så Jesu herlighet og talte om ham (Joh. 12:37-41).
Paulus’ hemmelighet
Bibelen forteller oss mer om dette. I Rom 11:25-27 forteller Paulus, idet han henvender seg til de troende fra folkeslagene, om en hemmelighet – et mysterium:
Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder.
Årsaken til at majoriteten av jødene ikke tok imot Jesus som Messias har sammenheng med at de er blitt forherdet. Denne forherdelsen vil fjernes i forbindelse med at Jesus’ oppdrag om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag fullføres, og folkeslagene kommer inn i fullt tall. Tidligere i det samme kapittelet henviser også Paulus til profeten Jesaja for å belyse denne forherdelsen:
Gud [!] har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører, helt til denne dag (Rom. 8).
Ved Guds forherdelse og jødenes forkastelse av Messias ble Evangeliet spredd blant folkeslagene (v. 11), og det at jødene engang som folk blir frelst vil innebære en velsignelse også for folkeslagene (v.12).
Paulus bruker bildet om Israel som et oliventre for å forklare det: Jøder som forkaster Messias er som grener som blir hugget av treet sitt – de får ikke del i Guds velsignelser ved Messias. Mennesker av andre folkeslag som kommer til tro på Messias, er som grener på andre oliventre som blir podet inn på Israels tre.
Israel er Guds folk. Løftene om Messias ble gitt til dem (Rom. 9:4). Mennesker av folkeslagene som tar imot Messias får del i de velsignelser Gud gav løfter om til Israel (Rom. 11:17). Dette er i tråd med den evige pakten Gud inngikk med Israel ved Abraham: Gud lovet å gjøre Israel til en velsignelse for alle mennesker av alle folkeslag.
Slik Gud i sin nåde og makt podet troende av folkeslagene inn i oliventreet (Israel), har han også makt til å pode de avskårne grenene på oliventreet (Israel) tilbake i treet (Rom. 11:17-23). I forbindelse med at folkeslagene kommer inn i full tall, skal hele Israel bli frelst.
Profeten Jesaja om forherdelsen og treet (Israel)
Både Jesus og Paulus siterer profeten Jesaja når de omtaler Israels forherdelse. I Jesajas kallsberetning kan vi lese:
Da hørte jeg Herrens røst. Han sa: «Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Jeg sa: «Jeg! Send meg!» Han sa: «Gå og si til dette folket: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne! Gjør dette folkets hjerte fett, gjør ørene tunge og kleb øynene igjen, så de ikke kan se med øynene, ikke høre med ørene, ikke forstå med hjertet og ikke vende om og bli helbredet!» Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa: «Til byene ligger øde og folketomme og det ikke er mennesker i husene og landet ligger som en ødemark.» Og Herren skal sende menneskene langt bort, øde og forlatt skal landet bli. Er ennå en tiendedel tilbake, skal også den brennes opp som når en eik eller terebinte blir felt og bare en stubbe står igjen. Den stubben er en hellig ætt (Jes. 6:8-13).
Profeten får faktisk altså i oppdrag å forherde folket. Naturligvis reagerer han med sorg, og han spør Gud om hvor lenge forherdelsen vil vedvare. Profeten kjenner jo Guds løfter i pakten med Abraham: Gud lovet å velsigne Israel (treet), og gjennom Israel (innpodningen) lovet han å velsigne alle menneske av alle folkeslag! Gud svarer at forherdelsen vil vedvare inntil folket er bortført fra landet sitt og landet blir liggende øde tilbake. Bare en mindre del av folket vil bli tilbake – bare en stubbe blir stående igjen. Her finner vi altså igjen bildet med treet, og Jesaja forteller mer om stubben – Messias – og folkets forkastelse av ham:
Hvem trodde det budskap vi hørte, for hvem ble Herrens kraft åpenbart? Han skjøt opp som en kvist for Guds åsyn, som et rotskudd av tørr jord. … Han var ringeaktet, forlatt av mennesker … vi regnet ham ikke for noe … Vi trodde han var blitt rammet, slått av Gud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger (Jes.1-5). Gjennom trengsel og dom ble han revet bort. Men hvem i hans samtid aktet på det? Han ble utryddet av de levendes land, måtte dø for sitt folks overtredelse (Jes. 53:8). Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige når de kjenner ham; for han har båret deres synder (Jes. 53:11).
Rotskuddet, kvisten, som skal spire frem av stubben (Israel) er Messias. Han skal dø som et stedfortredende og sonende offer for sitt folks (!) synd og skyld. Og han skal gjør dem rettferdige som blir kjent med ham.
En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter. Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren (Jes. 11:1-2). Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem (Jes. 11:6-7). Ingen skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av kjennskap til Herren slik vannet dekker havbunnen. Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene. Folkeslagene skal søke ham, og hans bolig skal være herlig. Den dagen skal Herren for annen gang rekke hånden ut for å kjøpe fri resten av folket sitt, de som er igjen fra Assur, Egypt, Patros, Kusj, Elam, Sinear, Hamat og fra kystlandene. Han skal løfte et banner for folkene, samle de fordrevne av Israel og føre sammen de spredte av Juda fra de fire verdenshjørner (Jes. 11:9-12).
Her forteller profeten noe om tiden da Messias, Kongen av Isais og Kong Davids slekt, skal fremstå. Han forteller også noe om landet. Han forteller at Gud i denne forbindelse skal hente hjem folket sitt fra hele jorden. Og han forteller om at folkeslagene skal søke Messias.
Israels samling og frelse – og Jesu gjenkomst
Profetene forteller samlet mye om hvordan landet skulle inntas av fiender og folket bli spredt blant alle folkeslagene (altså ikke til å forveksle med eksilet i Babylon. Folket ble ikke spredd bland alle folkeslag den gangen). Men de samme profetene forteller også samlet mye om, slik Jesaja i denne teksten, hvordan Gud vil hente dem tilbake og samle dem i landet sitt. Også Jesus forteller noe om denne adspredelsen og hjemvendelsen:
Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at byen snart blir lagt øde. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i byen. For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles. Ve dem som venter barn og dem som gir bryst i de dager! For det skal bli stor nød i landet; vreden skal ramme dette folket. De skal falle for sverd og bli bortført til alle folkeslag som fanger. Og Jerusalem skal tråkkes under fot av hedninger helt til hedningenes tider er til ende (Luk. 20:24).
Romerne fordrev jødene fra landet sitt i år 70, og igjen i år 137. Folket ble spredd blant folkeslagene, akkurat slik profetene hadde forutsagt. Gjennom århundrene var det bare en liten del av folket tilbake i landet – som ble okkupert av stadig skiftene regenter og deres riker. Landet lå øde tilbake.
Fra slutten av 1800-tallet begynte jødene å vende hjem. I 1948 ble den moderne staten Israel opprettet, senere med Jerusalem som hovedstad. For først gang siden adspredelsen forkynner jøder Evangeliet for jøder i Israel. I 1948 var det 15-20 jøder i Israel som trodde på Jesus. I dag regner mange med at det kan være så mange som 50.000! Internasjonalt er det tale om flere 100.000. Og folkeslagene er i ferd med å komme inn i fullt tall. Alle tegn peker på at Jesus snart kommer tilbake til sitt land og sitt folk – til Jerusalem.
I Johannes åpenbaring kan vi lese: «Gråt ikke! For løven av Juda stamme, Davids rotskudd, han har seiret (Åp. 5:5). Jesus selv er helt tydelig: Jeg er Davids rotskudd og ætt (Åp. 22:16).
Jesus er altså det rotskuddet av Israels-folket (treet) som bringer frelse til sitt folk, og til folkeslagene – velsignelsen til Israel og folkeslagene Gud lovet Israel ved pakten med Abraham. I forbindelse med at Jesu oppdrag om å forkynne Evangeliet for alle folkeslag fullføres, og folkeslagene kommer inn i fullt tall, vil hele jødefolket ta imot Jesus og bli frelst. Jesus kommer ikke tilbake før disse begivenhetene inntreffer:
Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt. Jeg sier dere: Dere skal ikke se meg før den dagen dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn» (Luk. 13:34-35).
Like etter pinsedagen forteller apostelen Peter til jødene i Jerusalem at Jesus vil komme tilbake når de tar ham imot som Messias: Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Ap.gj 3:17-21).
Profetene forteller samlet mye om at folket skal vende hjem til landet sitt før forherdelsen fjernes og hele Israel blir frelst. Vi lever med andre ord i høyprofetiske tider. La oss avslutte med apostelen Paulus’ – Jesus’ spesialutsending til folkeslagene – ord:
Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne [jødene] for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene. Men de andre folk skal prise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk [jødene]. Og igjen: Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle stammer. Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp. Måtte håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den Hellige Ånds kraft (Rom. 15:8-13).
