Dra bort fra ditt land og din slekt og din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort. Du skal bli til velsignelse! Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
Løft dine øyne og se deg omkring fra det sted hvor du nå står, mot nord og sør, mot øst og vest! For hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid.
Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat …
Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud.
Guds ord og løfter til Abraham og Israel er tydelig, enkelt og klart. Det er ikke til å misforstå. Gud har gitt oss alle Bibelen, Jesus og Evangeliet fra dette folket og landet deres. Det hendte ikke fordi folket var tilstrekkelig rettferdig eller trofast, men fordi Gud er trofast – fordi han er full av nåde og kjærlighet.
Guds frelsesplan er ikke fullført. Vi er underveis til Guds evige sommerdag. Fremdeles farer folkene vill som sauer, fremdeles raser djevelen mot Guds frelsesplan og forfører folkene til opprør – Jerusalem, Guds by og Israels hovedstad, er fremdeles stridens kjerne.
FROM THE RIVER TO THE SEA! PALESTINE WILL BE FREE! Slik lyder Den palestinske motstandsbevegelsens slagord, en proklamasjon av at landet Gud lovet Abraham og Israel tilhører arabiske muslimer som i moderne tid fant opp fortellingen om et historisk palestinsk folk og et arabisk palestinsk land.
Palestinerne benekter jødenes historie i Israel, og benekter gjerne også at dagens jøder har forbindelse med det historiske jødefolket. De har skapt en fortelling om at det er de arabiske muslimene som har bodd i landet i ualminnelige tider. Dette til tross for at Palestina-navnet ble oppfunnet av en romersk keiser i år 137 og araberne ikke bosatte seg i jødenes land før etter islams grunnlegger Muhammeds tid – 600-tallet. De arabiske muslimene definerte seg ikke som palestinere før etter første verdenskrig.
Jerusalem, Guds by og Israels hovedstad er “den røde linjen”, sier palestinernes religiøse og politiske ledere. På jødenes helligste sted, Tempelplassen i Jerusalem, har arabiske muslimer bygget en moske. Her lyder det fra minaretene: DET FINNES BARE EN GUD OG MUHAMMED ER HANS FROFET!
Også for evangeliske kristne er Jerusalem Israels evige og udelelige hovedstad. Her var Abraham, vår far, villig til å ofre sin eneste sønn, Isak. Her døde og gjenoppstod Jesus, og hit kommer han tilbake.
Jesus kommer tilbake når folkeslagene er kommet inn i fullt tall, og jødene har (a) vendt hjem, (b) gjenopprettet Israel med Jerusalem som hovedstad og (c) som folk kommet i et rett forhold til Gud. Da skal alle folkeslag komme opp til Jerusalem, for å tilbe Israels Gud og Jødenes Konge – Verdens Frelser.
Palestinernes religiøse og politiske ledere krever også at “alle palestinske flyktninger skal ha rett til å vende tilbake”. Også dette er en kopi av Guds ord og løfter, til Israel.
Så sier Herren Gud: Se, jeg vil selv lete etter sauene mine og ta meg av dem. Som en gjeter tar seg av sauene sine og er med dem den dagen de blir spredt, slik vil jeg ta meg av sauene mine og berge dem fra alle stedene de kom til da de ble spredt, på den mørke og skytunge dagen. Jeg vil føre dem ut fra folkene, samle dem fra landene og føre dem inn i deres eget land.
Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet. Jeg gir min Ånd i dere og gjør at dere følger forskriftene mine, holder lovene mine og lever etter dem. Da skal dere få bo i det landet jeg ga fedrene deres. Dere skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud.
Så sier Herren Gud: Se, jeg henter israelittene fra de folkeslagene de dro bort til. Jeg samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land. Så gjør jeg dem til ett folk i landet, på fjellene i Israel. De skal alle ha en og samme konge.
Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn det til fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle og vokte det slik en gjeter vokter sin flokk. For Herren har fridd Jakob ut og kjøpt ham fri fra hender som er sterkere enn hans. … Og slik jeg før våket over dem for å rykke opp og rive ned, knuse, ødelegge og skade, slik vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
Den palestinske fortellingen lyver om og benekter jødenes og Israels historie, og har kopiert den og gjort den til sin egen!
Landet tilhører de arabiske muslimenes gud. De arabiske muslimenes gud har gitt landet til dem. Jerusalem er de arabiske muslimenes hovedstad og deres guds hellige sted. De arabiske muslimene er blitt fordrevet og de skal ha rett til å vende tilbake – deres gud vil føre dem tilbake. Jødene er fienden som står i veien for deres guds vilje og planer. Muslimene tror til og med at Jesus skal komme tilbake og overbevise verden og folkeslagene om dette!
Det er underlig å se hvor nøyaktig profetiene gikk i oppfyllelse ved Jesu første komme. Det er ikke mindre forbausende å lese om hvor nøyaktig profetiene går i oppfyllelse i dag, før han gjenkomst.
Profeten Joel skriver om at folkeslagene skal kjempe for å dele Guds land. Profeten Sakarja forteller om at alle folkeslag skal vende seg mot Jerusalem. Det var utenkelig at alle folkeslag skulle forene seg på den tid profetiene ble utsagt, men i dag har vi et internasjonalt organ for alle folkeslag – Forente Nasjoner.
FN har gjort delingen av Jerusalem til sin hovedsak. FN vedtar flere fordømmende resolusjoner mot den bitte lille jødiske staten, enn mot alle verdens øvrige stater til sammen! Dette et et hyperforkus som vanskelig lar seg forklare, for den som ikke kjenner Bibelen og Israels Gud. Engasjementet er ikke naturlig, ikke rasjonelt.
Farao forsøkte å ødelegge Guds frelsesplan. Haman forsøkte. Kirkefedrene forsøkte. Hitler forsøkte. Mange muslimer forsøkte og forsøker. Forente Nasjoner forsøker, og de vil ikke gi seg, kampen vil intensiveres. Begivenhetene bygger opp mot et klimaks. Det er ikke Guds dom over folkeslagene, men Jesu gjenkomst til Jerusalem.
Så sier Herren over hærskarene: Om dette ser umulig ut for dem som er igjen av folket på den tiden, skulle det være umulig for meg? sier Herren over hærskarene. Så sier Herren over hærskarene: Se, jeg frelser mitt folk fra landet der sol går opp, og fra landet der sol går ned. Jeg fører dem inn, de skal bo i Jerusalem, de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud i troskap og rettferd.
Så sier Herren over hærskarene: Enda en gang skal folkene komme, de som bor i store byer. De som bor i én by, skal gå til en annen og si: «La oss gå og be om velvilje for Herrens ansikt, søke Herren over hærskarene! Også jeg vil gå med.» Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren over hærskarene i Jerusalem og be om velvilje for Herrens ansikt. Så sier Herren over hærskarene: I de dager skal ti mann av alle språk og folkeslag gripe tak i kappefliken til én judeisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.»
For oss, evangeliske kristne som tror på Guds ord og løfter, er begivenhetene vi er øyenvitner til av unevnelig betydning. De forkynner oss et budskap som er ment å styrke vår tro: Gud er trofast. Ingenting er umulig for Gud. Motstand, må vi regne med. Men den kan aldri overvinne Gud, Den Allmektige – Israel Gud og vår Gud. Alt vil bli slik som han har sagt, og ingen kan rive oss ut av hans hånd.
