Muslimer som støtter Israel

Finnes det muslimer som støtter det jødiske folks rett til selvbestemmelse i deres jødiske hjemland og den moderne staten Israel?

Muslimer som støtter Israel er et relativt sjelden fenomen. Fra Muhammeds dager av har det vært et konfliktfylt forhold mellom jøder og arabere, og muslimer i generell forstand. I kjente slag beskrevet i Koranen bekjempet Muhammed jødene som nektet å underkaste seg religionen han stiftet (600-tallet etter Kristus). Senere ble jødefolkets hjemland underlagt stadig skiftende muslimske riker og deres regenter – arabere flyttet til jødenes land og bosatte seg der.

Majoriteten av jødene i Israel i dag er etterkommere av jøder som aldri forlot Midtøsten etter at de ble fordrevet fra landet sitt. Omkring 800.000 jøder ble fordrevet fra de 21 arabiske landene etter Israels gjenopprettelse i 1948, de fleste flyktet til Israel. Litt over halvparten av jødiske israeler i dag, er etterkommere av disse jødiske flyktningene.

Siden profeten Muhammeds dager (600-tallet etter Kristus) har jødene levd som en undertrykt og forfulgt minoritet i den arabiske verden, og den muslimske verden for øvrig. Forholdene for jøder var langt enklere i Midtøsten enn i det kristne Europa, men massakrer på jøder har også vært et ordinært fenomen i muslimske samfunn.

I dag lever det omkring kun 5000 jøder i de 21 arabiske landene, selv om tallene peker oppover etter de sensasjonelle Abraham-avtalene i 2020, hvor flere arabiske nasjoner rakk ut hånden til Israel med et ønske om forsoning og forbrødring.

Som i den kristne tradisjonen fant muslimske lærde belegg i sine hellige skrifter for å behandle jødene annerledes enn andre mennesker. Ved gjenopprettelsen av Israel har den arabiske politiske motstanden båret med seg betydelige religiøse undertoner. De arabiske muslimene mener ikke bare at Israel er arabernes land, men også at det tilhører allah.

Pro-israelske muslimer møter derfor sterk motstand fra både moderate muslimer og islamister. De blir utsatt for trakassering, trusler og vold. Mange har måttet flykte fra de samfunnene de tilhører. For mange muslimer er det å støtte Israel like utenkelig som om nordmenn i Norge skulle støtte nazisme eller pedofili. Fiendebildet av Israel er opplest og vedtatt, både i religionen, kulturen og politikken – det er en del av barnelærdommen og preger undervisningen både i moskeen og skolen fra barnsben av.

Men det finnes muslimer som støtter Israel, også lærde muslimer som begrunner støtten ut fra Koranen.

Imamen Abdul Hadi Palazzi, generalsekretær for den sunnimuslimske organisasjonen “Italian Muslim Assembly”, mener jødenes hjemvendelse og gjenopprettelsen av Israel er i samsvar med islamsk lære. Muslimer som støtter en slik tolkninger av Koranen og Hadith definerer seg gjerne som “muslimske sionister”.

Abdul Hadi Palazzi støtter han ikke bare Israels rett til å eksistere som en jødisk stat, men oppmuntrer også jøder til å bosette seg i deres historiske kjerneområder, som Hebron. Han er en tydelig kritiker av muslimsk ekstremisme og arbeider for å fremme interreligiøs dialog, særlig mellom muslimer og jøder. Palazzi og Asher Eder (Jerusalem) grunnla Islam-Israel Fellowship i 1998.

I 2009 besøkte Palazzi Israel for første gang, hvor han bl.a. møtte medlemmer av det jødiske samfunnet i Hebron. Han beskyldte «en ekstremistisk tolkning av islam» som kilden til konflikten mellom jøder og arabere, israelere og palestinere.

Palazzi støtter også Israels suverenitet over Jerusalem. Han siterer Koranen for å støtte jødedommens spesielle tilknytning til Tempelhøyden. I følge Palazzi, “bekrefter de mest autorative kilder [de jødiske] templene”, og han mener Jerusalem er hellig for muslimer på grunn av dens hellighet for jøder og dens posisjon som hjemstedet til bibelske profeter som Kong David og Kong Salomo, som også er hellige skikkelser i islam. Han hevder Koranen “tydelig anerkjenner at Jerusalem har den samme rollen for jøder som Mekka har for muslimer”.

På spørsmål om han ser på seg selv som en “muslimsk sionist”, svarer han: “Dersom man mener en muslim som støtter det jødiske folks rett til å ha sin egen uavhengige og suverene stat, som står tydelig bak staten Israel når den blir angrepet av terror og når dens eksistens er truet, som tror at det å utvikle vennlige forhold mellom de muslimske nasjonene og staten Israel er i muslimenes og den menneskelige sivilisasjonens interesse generelt, så tror jeg at etiketten muslimsk sionist er passende.”

“Koranen sier spesifikt at landet Israel er det jødiske folks hjemland, at Gud selv ga dem landet som arv for at de skulle bo der. Den kunngjør også at det jødiske folk – før tidens ende – vil komme fra mange forskjellige land for å ta tilbake arven sin. Den som benekter dette fornekter faktisk Koranen selv … han er en uvitende muslim.. dersom han blir informert om hva Koranen forteller tydelig og motsetter seg det, er han ikke lenger en muslim.”
Imam Abdul Hadi Palazzi.

Eksempler på andre kjente muslimer som har gitt offentlig uttrykk for støtte til Israel er Irshad Manji, Salim Mansur, Enes Kanter, Abdurraham Wahid, Mithal al-Alusi, Kasim Hefeez, Abdullah Saad Al-Hadlaq, Zuhdi Jasser, Asra Nomani, Khalel Mohammed og Noor Dhari.

Fremtredende personer med muslimsk bakgrunn som offentlig støtter sionismen inkluderer mange eks-muslimer. Eksemplene på mange: Nemat Sadat, afghansk journalist; Ed Husain, tidligere pakistansk radikale islamist; Tawfik Hamid, tidligere militant egyptisk islamist som ble forfatter; Tashbih Sayyed, pakistans-amerikansk journalist og forfatter; Salah Choudhry, bangladeshisk journalist.

Tashbih Sayyed, som også har besøkt Israel, fordømmer pressen for å fremstiller israelerne som skurker, og at de “velger å ignorere alle regler for etisk journalistikk når det gjelder Israel”.

Sayyed grunnla “Center for Islamic Pluralism” og “Counsil for Democracy and Toleranse”. Han grunnla også nettsteder, laget dokumentarer og skrev en rekke bøker – og profilerte seg som en muslimsk sionist.

Sayyed kritiserte palestinsk ekstremisme og mente “terrorister ikke bare drar nytte av bred støtte fra det palestinske samfunnet, de tydeliggjør også for godt flertallets dypeste håp: Å ødelegge den jødiske staten”. Han kritiserte arabiske nasjoner for å gjøre barna og barnebarna til palestinske flyktninger i Libanon, Syria og Gulfstatene til andre- og tredje generasjons flyktninger. Han mente flyktningene “klamrer seg til illusjonen om at det å beseire jødene vil gjenopprette deres verdighet”.

Han mente Den palestinske motstandsbevegelsen bruker media, moskeer og universiteter for å fremstille jøder som vanhellige inntrengere, okkupanter, mordere og fiender av islam. “Å opprette en palestinsk stat før denne tankegangen endres, kan bare sikre at den nye staten vil være enda en sponsor av terrorisme”, hevdet han. Han mente palestinske “terrorgrupper” med suksess har koblet den arabisk-israelske konflikten med de militante islamistenes mål om å etablere et globalt kalifat.