FNs Menneskerettighetsråd fremla denne uken en rapport som anklager Israel for apartheid. Nylig gav Amnesty International ut en rapport med de samme beskyldningene.
FNs spesialutsending til Midtøsten, norske Tor Wennesland, benytter en hver anledning til å anklage Israel for okkupasjon og brudd på folkeretten. FN har utviklet seg til en minaret for kritikk, motstand og fiendskap mot den jødiske staten.
I den arabiske verden ser vi en helt annen utvikling. Stadig flere arabiske stater søker å være i allianse med Israel, i møte med trusselen fra Iran. Vesten fremstår som en dement aktør som kjemper et slag som er tapt for lenge siden. Her snakker man fremdeles om den katastrofale Oslo-avtalen, og kjemper febrilsk for å gjenopprette Obamas atomavtale som Israel og deres arabiske allierte med all mulig tydelighet forkaster.
Mens Vestens ledere fremdeles fremstår som rådville og handlingslammede mekler Israels statsminister Naftali Bennett mellom Russland og Ukraina for å komme frem til en løsning som tilbyr Russland en vei ut – den russiske bjørnen vil neppe forlate bordet uten å ha æren i behold. Putin er åpen for Ukrainas forslag om samtaler i Jerusalem.
De forente arabiske emirater, Bahrain og Marokko har inngått normaliseringsavtaler som åpner opp for samarbeid med den jødiske staten – innenfor sikkerhet, handel, forskning og turisme.
LO – Norges største arbeidstakerorganisasjon, med nesten en million medlemmer – kjemper derimot for FULL INTERNASJONAL BOIKOTT av Israel: Sikkerhet, handel, forskning og turisme … LO arbeider iherdig for å samle arbeidere i alle land for å diskriminere og støte ut den jødiske staten fra alt internasjonalt samarbeid. Bare Israel, ingen andre.
Norske folkevalgte politikere fra Arbeiderpartiet, SV og Rødt har ønsket FN-styrker plassert i Israel. Ønskene er gjerne uttalt i forbindelse med at israelerne har forsvart seg eller satt inn sikkerhetstiltak i møte med terrorisme mot uskyldige sivile. Man fremstår som blinde og døve for den situasjonen Israel befinner seg i.
Denne uken møttes statsoverhodene i Egypt, De forente arabiske emirater og Israel på Sinai-halvøya for å meisle ut en ny allianse og et videreutviklet samarbeid innenfor sikkerhet og handel.
Neste uke møter utenriksministrene i Marokko, Egypt, De forente arabiske emirater og Bahrain Israels utenriksminister Yair Lapid i Israel. Tema for samtalene vil være utvikling av samarbeid knyttet til alt det LO og deres kammerater verden over kjemper for at ikke skal skje under noen omstendigheter.
Den norske og internasjonale boikott-kampanjen (BDS) kjemper med andre ord også indirekte for en boikott av Egypt, Marokko, Bahrain og De forente arabiske emirater! Også Jordan og Saudi-Arabia samarbeider med Israel i stadig større grad. Jordan importerer blant annet vann fra Israel. Jordan er i behov av vann, og LO vil samle arbeidere i alle land for å forhindre at de får det: Israelsk vann skal ikke væte jordanernes tørre struper, ei heller vanne de trøstige jordbruksarealene. Slik er det.
Vestens ledere ser ut til å leve i et parallell-univers med den arabiske verden. I Midtøsten forstår man at Israel, som regionens eneste demokrati, har mye å tilby. Israel eksporterer vann, gass og landbruksprodukter til nabolandene. I nødens stund har EU nå henvendt seg til Israel med bønn om å få importere gass og strøm, samtidig som antisemittismen hos de palestinske myndighetene og i den palestinske skolen finansieres med europeernes skattepenger.
Norske myndigheter er overrasket over at Putin løy for dem. Det er godt dokumentert at Iran lyver over en lav sko for å opprettholde sine ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Både Bill Clinton og Terje Røed Larsen har fortalt at Yasir Arafat løy seg gjennom forhandlingene av Oslo-avtalene.
Når skal norske myndigheter stikke fingeren i jorda og erkjenne at palestinerne ikke primært kjemper for en tostatsløsning, men for å utslette den jødiske staten?
Når skal norske myndigheter ansvarliggjøre palestinernes lederskap for å hylle og belønne terrorisme mot uskyldige sivile – og fremstille kaldblodige mordere som martyrer og hellige krigere for allah, i palestinske skolebøker?
Når Norge velger å ikke konfrontere og ikke sette tydelige krav til at palestinerne må legge bort løgnen, hatet og volden, og allikevel fortsetter å pøse inn millioner av kroner til en slik ideologi satt i system, kan vi allikevel fremstå som troverdige når vi påstår at vi arbeider for menneskerettigheter og fred? Eller fremstår også Norge som en løgner?
Europa har uskyldig jødisk blod på sine hender, etter århundrer med antisemittisme og massakrer. Ved å støtte den palestinske motstandskampen og demonisere jødene for å forsvare seg har Europa også israelsk blod på sine hender. Til tross for et velutdannet og politisk korrekt uttrykk i nær sagt alle offentlige sammenhenger, taler handlinger langt høyere enn velformulerte ord og vendinger.
Israel verken kan eller vil godta noen løsning som ikke innebærer at palestinerne anerkjenner jødenes rett til landet sitt. Palestinerne må ta avstand fra og avslutte terroriseringen av uskyldige sivile. Å arbeide for noe annet innebærer ikke å kjempe for rettferdighet frihet og fred. Norge er en del av problemet, ikke løsningen.
