Kommentar.
Kristne er enige om at vi har mottatt Bibelen gjennom Israel; mottatt Jesus gjennom Israel; mottatt Evengeliet gjennom Israel – og at dette skjedde som en oppfyllelse av Guds ord og løfter i den evige pakten med Abraham: “I deg skal alle slekter på jorden velsignes”.
Det er to ting som må inntreffe før Jesus kommer tilbake, ifølge Det nye testamentet – få kristne er uenige i det, da det står så tydelig og klart:
- Evangeliet skal fokynnes for alle folkeslag og fylden av folkeslagene komme inn.
- Hele Israel skal ta imot Jesus som Messias og bli frelst.
Jesus til jødene i Jerusalem: Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme (Mat. 24:14).
Jesus til jødene i Jerusalem: Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! (Mat. 23:37-39).
Paulus til de kristne av andre folkeslag i Rom: Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob, og dette er den pakt jeg vil slutte med dem når jeg tar bort deres synder (Rom. 11:25-27).
Peter til jødene i Jerusalem, like etter pinsedagen: Jeg vet nok, brødre, at dere handlet i uvitenhet, akkurat som deres rådsherrer. Men slik oppfylte Gud det han på forhånd hadde latt alle profetene forkynne, at hans Messias skulle lide. Gjør derfor bot og vend om, så skal deres synder bli strøket ut. Da skal Herren gi tider med lindring, og han skal sende den Messias som er bestemt for dere, Jesus. Han skal være i himmelen inntil den tid kommer da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter (Ap.gj. 3:17-21).
Etter 2000 år borte fra landet sitt begynte jødene, fra siste halvdel av 1800-tallet, å vende tilbake. I 1948 ble Israel gjenopprettet, senere med Jerusalem som hovedstad. Kristne er uenige i om dette har noe med Guds ord og Guds vilje å gjøre. Mange definerer disse begivenhetene utelukkende som sekulære og politiske.
Uavhengig av hva man tror, tenker og mener, så oppfyller disse historiske begivenhetene Bibelens profetier – profetier det er veldig mange av!
Kristne er altså enige om at hele Israel, som folk, skal bli frelst, men uenige om hva det innebærer for Israel som land, stat og nasjon.
Leser man profetiene er Israels frelse uløselig knyttet til forkynnelsen om Messias og Den nye pakt: Når Israel, som folk, kommer i et rett forhold til Gud, vil Messias regjere over både dem og folkeslagene, og det vil bli fred på jorden. Og før alt dette inntreffer vil Gud føre folket hjem og samle dem i landet sitt.
Igjen og igjen profeterer profetene det samme – det hersker det ingen tvil om. Allikevel råder det uenighet om Guds ord og løfter, profetiene, vil få sin oppfyllese.
Noen kristne tror den evige pakten Gud inngikk med Abraham både er gyldig og aktuell, andre mener den ikke er det. I den evige pakten med Abraham lover Gud ham at han skal bli et folk, at folket skal få et land og at Gud vil velsigne alle folkeslag gjennom denne nasjonen – Israel.
Noen kristne tror at profetiene om Israels og folkeslagenes herlige fremtid under Messias’ regjeringstid vil få sin oppfyllese og bli virkleighet, andre tror det ikke.
Mange kristne mener Israel som land, stat og nasjon, ikke lenger spiller noen rolle i Guds frelsesplan – til tross for at de samme kristne tror at Israel, som folk, skal bli frelst før Jesus kommer tilbake.
Nedenfor følger fire konkrete profetier som kristne enten tror eller ikke tror vil gå i oppfyllese og bli virkelighet:
“Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne” (Dan. 7:13-14).
«I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig» (Jes. 2:2-4).
«Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: ‘Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med’. Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: ‘La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere´» (Sak. 8:20-23).
«Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten» (Sak.14:16).
Vil disse profetiene, disse Guds ord og løfter, få sin oppfyllese og bli virkelighet – eller ikke? Hva er årsaken til at kristne er uenige om hva Bibelen forteller om Israel? Er det av noe særlig betydning, er det viktig?
Hvorfor sendte Gud sine profeter med dette budskapet dersom det aldri skulle bli slik? Kan vi stole på Gud i andre sammenhenger, om det er slik at han trukket tilbake disse ord og løfter?
