Guds ord og løfter går i oppfyllese og blir virkelighet – like for våre øyne.
Jødene vender hjem til landet sitt. Israel er gjenopprettet med Jerusalem som hovedstad. Den messianske bevegelsen er i eksplosiv vekst.
Nasjonene samler seg mot Jerusalem. Forente Nasjoner vedtar årlig flere fordømmende mot Israel alene, enn mot alle verdens øvrige nasjoner til sammen!
Årsaken til nasjonenes kollektive og kolossale motstand mot Israel er av åndelig opphav. Når store begivenheter i Guds frelsesplan finner sted, innebærer det alltid massiv motstand. Vi kan lese om det da israelittene skulle ut av Egypt, da de skulle hjem fra eksilet i Babylon og da Jesus ble født. Kirkefedrenes og Martin Luthers erstatningsteologi og jødehat hadde heller ikke Lyset som sitt opphav. Etter at folkeretten hadde besluttet at Israel skulle gjenopprettes gjorde nazistene alt som stod i deres makt for å forhindre det, og omkringliggende arabiske stater har tre ganger forsøkt å utslette Israel etter opprettelsen i 1948. Nå er Forente Nasjoner enige om at Jerusalem ikke skal være Israels hovedstad.
Bibelen forteller oss mye at det skal være konflikten mellom Israel og nasjonene, etter at det adspredte folket har vendt hjem og før Jesus kommer tilbake – altså i den tiden vi befinner oss i akkuart nå.
Profetiene forteller oss om Guds hensikt med sitt land, sitt folk og Jerusalem – her fra profeten Sakarjas bok utsagt for omkring 2.500 år siden:
Jeg er full av brennende iver for Sion, jeg brenner for den med stor harme. Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion, og midt i Jerusalem vil jeg bo.
Jerusalem skal kalles Troskapsbyen, og berget til Herren, Allhærs Gud, skal kalles Det hellige fjell. Så sier Herren, Allhærs Gud: Igjen skal gamle menn og kvinner sitte på torgene i Jerusalem, alle med stav i hånden på grunn av sin høye alder. Og torgene i byen skal fylles av gutter og jenter som leker der. Så sier Herren, Allhærs Gud: Om dette synes umulig for dem som i de dager er igjen av dette folket, skulle det være umulig for meg? lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.
Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, jeg frelser mitt folk fra landene i øst og i vest. Jeg fører dem hjem; midt i Jerusalem skal de bo. De skal være mitt folk, og i troskap og rettferdighet vil jeg være deres Gud.
… mot den rest som er igjen av dette folket, vil jeg ikke være som før i tiden, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. I fred skal de så; vintreet skal bære frukt, jorden skal gi grøde og himmelen dugg. De som er igjen av dette folket, skal få alt dette i eie. Likesom dere har vært en forbannelse mellom folkeslagene, du Juda-ætt og du Israels-ætt, skal dere bli til en velsignelse når jeg frelser dere. Så frykt ikke, men fatt mot!
For så sier Herren, Allhærs Gud: Likesom jeg satte meg fore å sende ulykke over dere den gang deres fedre egget meg til vrede, sier Herren, Allhærs Gud, og jeg ikke endret mitt forsett, har jeg i disse dager vendt om og satt meg fore å gjøre vel mot Jerusalem og Juda-ætten. Frykt ikke!
… Så sier Herren, Allhærs Gud: Enda en gang skal det skje at folkeslag, ja, folk fra store byer kommer, og folket i den ene byen skal gå til den andre og si: «Kom, la oss gå og be Herren om nåde, la oss søke Herren, Allhærs Gud! Også jeg vil gå med.» Mange folk og mektige folkeslag skal komme og søke Herren, Allhærs Gud, i Jerusalem, og be Herren om nåde. Så sier Herren, Allhærs Gud: I de dager skal ti menn av alle tungemål og folk gripe fatt i kappefliken til én jødisk mann og si: «La oss få gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere» (Sak. kap. 8).
Det finnes en som ikke ønsker at alt dette vidunderlige skal inntreffe. Bibelen kaller han “denne verdens gud”. Han er en løgner – ute etter å myrde, stjele og ødelegge.
Profeten Sakarjas bok forteller oss mer om Israel og nasjonene, etter at det adspredte folket har vendt hjem, og før Jesus kommer tilbake:
Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring. Også Juda må være med og beleire Jerusalem. Den dagen skal det skje at jeg gjør Jerusalem til en løftestein for alle folkeslag. Hver den som prøver å løfte den, skal bare rive seg opp. Men alle jordens folkeslag skal samle seg mot byen.
… Den dagen skal det skje at jeg prøver å gjøre ende på alle de folk som kommer imot Jerusalem. Men over Davids hus og over innbyggerne i Jerusalem utøser jeg en nådens og bønnens ånd. Da skal de se på meg, på ham som de har gjennomboret, og sørge over ham likesom en sørger over sin eneste sønn, og klage bittert over ham likesom en holder klage over den førstefødte.
Den dagen skal det være en åpen kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere til å rense bort synd og urenhet. … De skal påkalle mitt navn, og jeg vil bønnhøre dem og si: «De er mitt folk,» og de skal svare: «Herren er vår Gud» (Sak. kap. 12 og 13).
Profeten Joels bok tegner et enda tydeligere bilde av situasjonen, som inkluderer hva Gud selv føler, tenker og mener om hvordan nasjonene forholder seg til hans folk og hans land:
En gang skal det skje at jeg utøser min Ånd over alle mennesker.
… Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Men hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes en flokk som har sluppet unna, slik Herren selv har sagt. Blant dem som har berget seg, er de som Herren kaller.
For se, i de dager, på den tid da jeg vender lagnaden for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land og kastet lodd om mitt folk; de gav en gutt for en skjøge og solgte en pike for vin – og drakk.
… Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal. For der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter. Sving sigden, for høsten er moden! Kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over. For folkenes ondskap er stor. Det er et mylder og ståk i avgjørelsens dal! Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
… Herren skal tordne fra Sion, la røsten runge fra Jerusalem, himmel og jord skal skjelve. Men Herren er et vern for sitt folk, en borg for Israels sønner. Dere skal få sanne at jeg er Herren deres Gud, som bor på Sion, mitt hellige fjell. Jerusalem skal være et hellig sted …
Jeg vil hevne dem som er drept, og ikke spare de skyldige. Herren bor på Sion (Joel kap. 3).
Gud har en plan A – og ingen plan B. Han står fast ved sin frelsesplan, uttenkt fra evighet av. Han vil velsigne alle folkeslag gjennom nasjonen Israel. Ingen kan stoppe ham.
Vi fikk Bibelen, Guds Ord, gjennom Israel. Vi fikk Evangeliet om Jesus Kristus gjennom Israel. Og det vil bli fred på jorden, mellom alle folkeslag, gjennom Israel. Slik lyder Herrens ord.
Når Gud skapte og utvalgte nasjonen Israel, så gjorde han det i kjærlighet til oss alle – enten vi liker det eller ei.
Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare (Jer. 31:3).
For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp (Jer. 29:11).
Og likesom jeg våket over dem for å rykke opp og rive ned, å bryte ned, ødelegge og skade, så vil jeg nå våke over dem for å bygge og plante, lyder ordet fra Herren (Jer. 31:28).
For så sier Herren: Likesom jeg har latt alle disse store ulykkene komme over folket, vil jeg også la dem oppleve alt det gode jeg har lovt dem (Jer. 32:42).
Dette er en hovedsak i Guds Ord, Bibelen. Det hersker ingen tvil om det. Guds frelsesplan åpenbares allerede ved Guds løfter til Adam og Eva – til menneskeheten – etter fortellingene om skapelsen og syndefallet. Gjennom Bibelhistorien blir bildet stadig tydeligere. I dag har mange av profeteiene gått i oppfyllese, og det gir oss god grunn til å stole på Guds troverdighet og trofasthet mot sitt ord og sine løfter.
Profetene gjentar, igjen og igjen, at når Gud griper inn for å frelse sitt folk og dømme nasjonene, så vil det føre til at både Israel og nasjonene lærer Gud å kjenne. Det vil bane veien for en tid med rettferdighet, frihet, glede og fred på jorden. Jesus kommer tilbake for å opprette sitt evige kongerike på jorden. Dette er målet for vår tro.
Se, med himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg den gamle av dager og ble ført fram for ham. Han fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne (Dan. 7:13-14).
Herren selv skal dra ut og stride mot disse folkene som på stridens dag, den dagen han gikk til kamp. Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem.
… Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige være med ham. … Da skal Herren være konge over hele jorden.
… Dette er den plage som Herren vil la ramme alle folk som går til strid mot Jerusalem: Kjøttet skal råtne på dem mens de ennå står på føttene. Øynene skal råtne i sine huler, og tungen råtne i munnen på dem. Den dagen skal det skje at Herren lar det komme en stor forvirring over dem, så de farer på hverandre og løfter hånd mot hverandre. Ja, Juda skal stride mot Jerusalem.
… Alle som blir igjen av alle de folkeslag som drar imot Jerusalem, skal år etter år dra opp for å bøye seg og tilbe Kongen, Herren, Allhærs Gud, og for å feire løvhyttefesten (Sak. kap. 14).
Mens de [Jesus og disiplene] var samlet, spurte de ham: «Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?» Han svarte: «Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky skjulte ham for øynene deres. Da de stod og stirret opp mot himmelen og så etter ham idet han drog bort, stod med ett to menn i hvite klær foran dem og sa: «Galileere, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
Da vendte de tilbake til Jerusalem fra den høyden som heter Oljeberget og ligger en sabbatsreise fra Jerusalem (Ap. gj. 1:6-12).
