Kommentar: Munther Isaac er prest i den lutherske kirken i Betlehem, med-forfatter av Kairos-dokumentet og styreleder i konferansen Christ at The Checkpoint. Gud være takk for de mange lutherske kristne som støtter det jødiske folket og staten Israel.
Isaac er omfavnet av biskoper i Den norske kirke, og har vært invitert som taler til Norge flere ganger. Dette til tross for at han mener Israel ikke har noen historisk, politisk eller teologisk rett til å eksistere som en jødisk stat. På sin Twitter-konto legger ikke Isaac har ikke lagt skjul på uforbeholden støtte til Amnesty Internationals rapport som anklger Israel for apartheid. For den som har fulgt ham, kommer det ikke som en overraskelse.
Kairos-dokumentet og Christ at The Checkpoint målbærer en anti-israelske ideologi og teologi som har gode livsvilkår under paraplyen til Det lutherske verdensforbund og Kirkenes verdensråd. Tankegodset sammenfaller med Den palestinske frigjøringsbevegelsens propaganda som definerer jødene som innflyttere og inntrengere, og opprettelsen av staten Israel som iperialisme og kolonisering.
Ifølge Isaac Munther er kristen sionisme “en synd mot Gud”. Tidligere biskop i Den norske kirke, Atle Sommerfeldt, legger seg nær en slik uttalse ved påstanden om at kristen sionisme er “uforenelig med den kristne tro”. I 2021 gikk er samlet bispekollegi, under preses Olav Fykse Tveits ledelse, ut og advarte mot kristen sionisme.
Issac definerer kristen sionisme som “en imperialistisk teologi”, og mener å kunne argumentere for sin påstand ved å legge Bibelen til grunn. Han anklger jødene for å “okkupere” arabernes hjemland og anklager som Amnesty international Israel for “apartheid” – kristen sionisme er “en keiserlig teologi“, skriver han i boken sin “The other side og the wall”.
“La oss gå tilbake til det som skjedde i 1948, for å forstå virkningen av kristen sionisme. Verden så på opprettelsen av staten Israel som et mirakel, men for oss var det Nakba – et arabisk ord for katastrofe”, sa Isaac til Balfour Project i fjor. Han forklarte hvordan “landsbyer ble ullstendig ødelagt … antallet flyktninger – 800.000” og ,hvordan araberne mistet “78% av sitt historiske hjemland”.
“Vær så snill å forstå at Nakba aldri opphørte, Nakba fortsetter i dag.”
Munther Isaac, luthersk teolog.
Isaac definerer Israel som araberes historiske hjemland, uten å nevne at det var jødenes historiske hjemland i nærmere 2000 år før arabere slo seg ned i området, eller at jødene ble fordrevet derfra og ved folkerettslige beslutninger ble gitt retten til å vende tilbake og opprette en jødisk stat.
For Munther Isaac er Balfour-erklæringen, San Remo konferansen, og Folkeforbundets og Forente Nasjoners anerkjennelse av jødens historiske tilknytning til landet sitt del av katastrofen.
Sannheten er at Israel eksisterer på få prosent av det området folkeretten tilkjente dem. Britene fordelte 77% av det bristiske mandatområdet Palestina til palestina-araberne ved opprettelsen av staten Jordan. Israel ønsker fremdeles at gruppen araberne som fremdeles definerer seg som palestina-arabere skal opprette en stat på områdene de lever i.
Katastrofen oppstod ikke fordi det ble opprettet en jødisk stat, men fordi araberne forkastet folkeretten og angrep Israel med mål om uslettelse. I forbindelse med erkjennelsen av at de ikke lykkes, reiste eller flyktet arabere fra området. I likhet med den islamistiske propagandaen nevner ikke Isaac slike fakta med ett ord. I mellomkrigsårene takket jødene flere ganger ja til å opprette Israel på under halvparten av de resterende 23% av det bristiske mandatområdet. Generasjonen før Munther Isaac forkastet alle forslag som innebar å anerkjenne jødefolkets historiske tilknytning til området og opprettelse av en jødisk stat. Det var og er en katastrofe, som fortsetter.
“Opprettelsen av staten Israel blir fortsatt feiret som et mirakel og et uttrykk for guddommelig inngripen, som et Guds mirakel eller som oppfyllelse av profetier”, skriver Isaac, og uttrykker fortvilelse over “den kristne sionismens agenda”.
Isaac fortviler over at “evangeliske kristne” mener Guds pakt med Abraham gjelder idag, og at vi mener gjenopprettelsen av Israel oppfyller Bibelens profeteier og “et tegn på Guds trofasthet mot det jødiske folk”.
Isaac legger ikke skjul på at han er erstatningsteolog, og at Guds evige løfter til Israel, ved Jesus er overført til kirken.
Isaac benevner “en annen antakelse” som han skriver er veldig vanlig i Nord-Amerika, Øst-Asia, Afrika og Latin-Amerika: “Ideen om at dersom du velsigner Israel, så vil Gud velsigne deg. Men dersom du står imot Israel, vil Gud forbanne deg. De baserer dette på 1. Mos. kap. 12, hvor Gud taler til Abraham – hans etterkommere nevnes ikke, for i Bibelen er dette et tegn på Guds velsignelse til mennesker gjennom Kristus.”
“For meg er dette uforståelig”, skiver den lutherske teologen. “Jeg sier alltid at dette er et eksempel på religiøs manipulasjon. Man manipulerer mennesker ved å bruke en religiøs tekst, for å vinne støtte til et politisk standpunkt.”
Isaac avfeier at Israel tilhører det jødiske folk. Landet tilhører araberne. Han fortviler over evangeliske kristne som mener at Israel tilhører jødene, og gjentar igjen og igjen at “landet er vårt.” Han har skrevet en doktorgradsavhandling som forklarer hvorfor: Han definerer den kristne sionismen som “en politisk bevegelse” … en politisk handling, undebygget av antagelsen om at spesifikt kristne er forpliktet til å fremme eller bevare jødisk kontroll over et geografiske området.”
“De støtter og finansierer jødisk immigrasjon til landet, stopp opp og tenk på det fra et palestinsk perspektiv. Mine søstre og brødre donerer penger til at mennesker utenfor landet mitt skal komme hit og ta landet mitt … for oss palestinere er dette bare sjokkerende.”
Munther Isaac, luthersk teolog.
For Munther Isaac er det den kristne sionismen som er “den virkelige muren”, ikke sikkerhetsgjerdet som hindrer terrorister fra Vestbredden å gjennomføre selvmordsaksjoner mot sivile jøder i Israel. Den kristne sionismen er “en kolonial teologi med et kolonialt DNA” … en imperialistisk teologi.”
“Å skape frykt er et av de kraftigste verktøyene til den kristne sionisme. De overdriver alltid for eksempel trusselen fra de arabiske landene”, fotsetter Isaac. Uten å tillegge de tre utslettelseskrigene noen betydning, og heller ikke atom-trusselen fra Iran. For Isaac er det hele en del av en evangelisk kristen propaganda-krig mot araberne som Israels rettmessige eiere. Han gjentar igjen og igjen at opprettelsen av Israel innebærer å gi jøder mer verdi enn arabere. Han forholder seg ikke til at Israel eksisterer på 0.2% (ikke 2.0%) av det området de 21 omkringliggende arabiske landene disponerer. Heller ikke at majoriteten av jødene i Israel idag er etterkommere av jøder som ble fordrevet fra disse arabiske landene.
Palestina-araberne fremstilles, helt feilaktig, som hjelpeløse ofre uten mulighet til å påvirke sin egen skjebne. Anerkjennelse av den bitte lille jødiske staten er et ikke-tema, fordi landet tiløhører araberne. Hans ressonement består av historiske løgner, underbygget av politiske og teologiske argumenter. Språket Isaac anvender ligger tett opp til nazistenes propaganda, som definerer jødene som en gruppe som søker overherredømme og tillegger seg selv, som en overlegen rase, mer verdi en mennesker av andre folkegrupper. Som nazistene snur islamistene og Munther Isaac saken på hode.
“Ja, religiøs ekstremisme er en utfordring, men okkupasjon er kjernespørsmålet. Og det er ikke et budskap som blir godt mottatt av mange. … Kjernen i problemet er en kristensionistisk teologi og ideologi som er blottet for rettferdighet. … kjernen i kristensionismen er troen på visjonen om at to tredjedeler av jødene vil bli massakrert, og den andre tredjedelen vil da konvertere til kristendommen. De er besatt av endetiden.”
Munther Isaac, luthersk teolog.
“Men enda viktigere, hva med at Gud kaller oss til å stifte fred? Det mangler helt i den kristensionistiske fortellingen. Hva er visjonen deres for fred?”, skirver Isaac, og tydeliggjør at han iutelukker å anerkjenne Israel som et alternativ – og samtidig at han fortrenger eller fornekter at nettopp det er både Bibelens og evangeliske kristnes eneste visjon for fred: Nasjonene må anerkjenne jødenes rett til Israel og Jerusalem.
“Dette er Guds land. … det tilhører Gud, det tilhører ikke noen etnisitet … Og vi løser det absolutt ikke ved å prøve å forstå hvem Gud ga løftet til for 4000 år siden – og hvem er etterkommerne av det folket? Vi kan mye bedre enn det. … før vi kan snakke om noen fred, og en visjon for fremtiden, mener jeg vi må utfordre okkupasjonen. Det bør være kirkens prioritet.”
Munher Isaac, luthersk teolog.
“De [kristne sionister] ser på alt dette [jødefolkets hjemvendelse og gjenopprettelsen av Israel] som det første trinnet i utfoldelsen av eskatologiske hendelser der det vil oppstå et messiansk rike på jorden. De forventer at Jesus skal komme og faktisk regjere på en davidisk måte, som en politisk hersker fra Jerusalem … Hvor mange kristne sionister endrer syn? … åpenbart, ikke mange nok. Du må forstå at for å endre en kristen sionist, er det ikke bare å presentere et alternativt perspektiv, men det innebærer å dekonstruere år etter år med undervisning i søndagsskoler, i ungdomsgrupper og fra prekestolen. Så dette er ikke noe som gjøres enkelt. … Og det tar tid.
Munther Isaac, luthersk teolog.
Lenke til Munther Isaacs uttalelser til Balforur Project i 2021:
